Få varsel ved oppdateringer av «Innvandreres helse, psykisk helse, livskvalitet og bruk av helsetjenester: «Behandlingsgap» og Covid-19 pandemien»
Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:
- Innvandreres helse, psykisk helse, livskvalitet og bruk av helsetjenester: «Behandlingsgap» og Covid-19 pandemien
Prosjekt
Innvandreres helse, psykisk helse, livskvalitet og bruk av helsetjenester: «Behandlingsgap» og Covid-19 pandemien - prosjektbeskrivelse
Publisert
Hovedformålet er å få bedre oversikt over helsetilstanden til innvandrere, mer kunnskap om hvordan levekår og livssituasjon påvirker helse, samt å undersøke sammenhengen mellom tiltaksbyrden under covid-19 pandemien og helse.
Sammendrag
Hovedformålet er å få bedre oversikt over helsetilstanden til innvandrere, mer kunnskap om hvordan levekår og livssituasjon påvirker helse, samt å undersøke sammenhengen mellom tiltaksbyrden under covid-19 pandemien og helse. Et særlig fokus rettes mot potensielle forskjeller i disse sammenhengene mellom personer med og uten innvandrerbakgrunn. Prosjektet vil benytte Fylkeshelseundersøkelser (FHUS) som er gjennomført i samarbeid mellom enkle fylkeskommuner og Folkehelseinstituttet (FHI). En oversikt over helse til innvandrere i ulike fylker har blitt etterspurt av flere kommuner og fylker. I tillegg, vil vi koble FHUS-dataene til Folkeregistret, utdanningsdatabasen, FD-trygd, Kontroll og utbetalinger av helserefusjoner (KUHR) databasen, og legemiddelregisteret. Ved å koble de innsamlede dataene til utvalgte nasjonale registre, gir oss en unik mulighet til å estimere «behandlingsgapet» for innvandrere sammenlignet med befolkningen for øvrig, med et særlig søkelys på psykiske helse. Med «behandlingsgapet» mener vi forskjellen mellom selvrapporterte psykiske og somatiske plager, og bruk av, helsetjenester for psykiske plager og andre helseplager. Vi vet at innvandrere opplever store barrierer til å søke hjelp for psykiske plager, men dette er ikke kvantifisert. Dette er viktig å kartlegge for hvis behandlingsgapet er større for innvandrere enn for den øvrige befolkning, må dette adresseres for å nå målet om likeverdige helsetjenester. Videre, ved å inkludere sosiodemografiske data fra registrene kan prosjektet belyse hva som karakteriserer de som ikke oppsøker hjelp, slik at fremtidige folkehelsestrategier kan rettes mot personer med behov for, men som ikke oppsøker helsehjelp.
Se fullstendig prosjektbeskrivelse på Cristin for mer informasjon om resultater, deltakere, kontakter med mer
Prosjektdeltakere
Prosjektleder
Melanie Straiton, Folkehelseinstituttet
Prosjektdeltakere
Thomas Nielsen, Folkehelseinstituttet
Kamila Angelica Hynek, Folkehelseinstituttet
Anne Reneflot, Folkehelseinstituttet
Svetlana Skurtveit, Folkehelseinstituttet
Tony Leino, Folkehelseinstituttet
Rune Johansen, Folkehelseinstituttet
Lars Johan Hauge, Folkehelseinstituttet