Koronavaksine for sesongen 2024/2025 – håndbok for befolkningen

Om koronasykdom

Koronasykdom kan gi alt fra ingen symptomer til alvorlig sykdom, og i sjeldne tilfeller føre til dødsfall. Vanlige symptomer ved koronasykdom er luftveissymptomer og mer generelle symptomer som sykdomsfølelse, feber og muskelsmerter.

Hvem bør koronavaksine?

• Alle som er 65 år eller eldre
• Personer i alderen 18-64 år med følgende sykdommer eller tilstander er definert som medisinske risikogrupper. De uthevede tilstandene hos voksne kan ha økt risiko selv etter vaksinering, men vaksinering vil lindre sykdomsforløpet:
  • organtransplantasjon
  • alvorlig og moderat immunsvikt
  • hematologisk kreftsykdom siste fem år
  • annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift)
  • alvorlig nyresvikt (stadium 5) eller i aktiv dialyse og pasienter som av behandlende lege anses å ha svært nedsatt immunsvikt uten å inngå i en av gruppene over.
  • alvorlige nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (for eks. ALS og cerebral parese)
  • Downs syndrom
  • kronisk nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon
  • kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon
  • immundempende behandling som ved autoimmune sykdommer
  • kronisk lungesykdom, inkludert alvorlig astma som har medført bruk av høydose inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året
  • fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m2 eller høyere
  • demens
  • kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • hjerneslag
  • diabetes, og da særlig pasienter med langvarig eller dårlig kontrollert sykdom eller senkomplikasjoner av diabetes
• Gravide i 2. og 3. trimester. Vaksinering av gravide vil også gi beskyttelse hos det nyfødte barnet.
• Annen svært alvorlig sykdom kan også gi økt risiko for alvorlig forløp av covid-19.

Barn og unge

• For barn og unge under 18 år vil følgende alvorlige grunnsykdommer kunne gi økt risiko for alvorlig koronasykdom:
  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt (eksempelvis medfødt immunsvikt eller bruk av medikamenter som gir betydelig systemisk immunsuppresjon)
  • Hematologisk kreftsykdom (f.eks. leukemi, lymfom) siste fem år
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet (innen siste seks måneder) behandling mot kreft - spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller nedsatt lungefunksjon
  • Kronisk nyresykdom med betydelig nedsatt nyrefunksjon
  • Alvorlig hjertesykdom (barn med hjertesvikt, alvorlig pulmonal hypertensjon, cyanose, ettkammer-sykdom/«Fontan-barn»)
  • Alvorlig lungesykdom (f.eks. cystisk fibrose, svært alvorlig astma med forverringer som har behøvd akutt sykehusinnleggelse siste året)
  • Annen svært alvorlig sykdom. Vaksinasjon i slike tilfeller vurderes individuelt av barnelege.
• Personer som bor sammen med (eller er tilsvarende nære) immunsupprimerte.

Hvorfor anbefales koronavaksine?

Koronavaksine beskytter mot alvorlig sykdom og død som følge av koronavirus. Vaksinen gir også beskyttelse mot å bli smittet, men denne beskyttelsen er relativt kortvarig.   De som fortsatt anbefales vaksine i voksenvaksinasjonsprogrammet kan være mer utsatt for alvorlig koronasykdom enn andre

Gravide som tar koronavaksine beskytter seg selv under svangerskapet og gir barnet beskyttelse den første tiden etter fødselen.

Hvor kan jeg ta koronavaksine?

Kommunene har ansvar for å tilby koronavaksine, og du finner informasjon om hvor du kan ta vaksinen på nettsiden til kommunen din. Fastlegen din vil også kunne tilby vaksine eller gi informasjon om hvor du kan få den.

Vaksinasjonsplan

Grunnvaksinasjon

• Voksne og barn ned til og med 5 år: én dose
• Barn fra og med 6 måneder til og med 4 år skal ha 3 doser med tilpasset vaksine. Det anbefales at den andre dosen gis tidligst 3 uker etter den første dosen, etterfulgt av en tredje dose minst 8 uker etter den andre dosen.

Oppfriskningsdose

• Én dose uansett alder.
• Personer med svært svekket immunforsvar kan ha behov for flere doser. Behovet for flere doser må avgjøres i samråd med lege.

Hvor ofte bør jeg ta koronavaksine?

Dersom du anbefales koronavaksine, bør du ta vaksine årlig, uavhengig av om du har vært koronasyk eller tatt vaksine tidligere. Effekten av vaksinen blir dårligere over tid, primært fordi viruset endrer seg, men også fordi antistoffene som vaksinen gir avtar over tid. Derfor vil årlig vaksinasjon med den siste oppdaterte vaksinen gi best mulig beskyttelse.

Det tar 7-14 dager fra vaksinen settes til du kan forvente effekt. For å få best mulig beskyttelse bør du ta vaksine fra oktober til desember , men du har nytte av vaksinering så lenge det er koronavirus i omløp.

Hvor mye koster koronavaksinen?

De som anbefales koronavaksine betaler 25 prosent av prisen på vaksinen. I tillegg tar vaksinasjonsstedet en sum for arbeidet de gjør, prisen er litt ulik fra sted til sted.

Bivirkninger av koronavaksine

De aller fleste bivirkningene etter vaksinasjon med mRNA-vaksiner oppstår 1 –2 dager etter vaksinasjon, er milde/moderate og går over etter noen dager. mRNA-vaksinene ser ut til å gi mer av de milde bivirkningene enn det man er vant til for andre vaksiner. De vanligste rapporterte bivirkningene for mRNA-vaksinene er:

• Smerter, hevelse og rødhet på injeksjonsstedet
• Tretthet, utmattelse, hodepine, diaré, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter, feber, kvalme/oppkast og hevelse i lymfeknuter

Betennelse i hjertesekken (perikarditt) og hjertemuskelen (myokarditt) er sjeldne bivirkninger av mRNA-vaksinene. Som et føre-var-prinsipp bør personer som har fått myokarditt/perikarditt etter vaksinasjon mot koronasykdom og som også tilhører en risikogruppe vurdere  videre vaksinasjon i samråd med lege.

Effekt av koronavaksinen

De aller fleste har noe beskyttelse mot koronasykdom etter infeksjon og/eller vaksinasjon. Derfor beregnes vaksineeffekt av en årlig oppfriskningsdose ved å sammenlikne sykdomsforekomsten hos de som ikke har tatt oppfriskningsdose med sykdomsforekomsten hos de som har tatt en slik oppfriskningsvaksinasjon i løpet av et år.

Studier viser at oppfriskningsdosen gir økt beskyttelse på mellom 40 og 50 prosent mot alvorlig koronasykdom hos personer som er 65 år eller eldre. Dette betyr at uvaksinerte har nær dobbelt så stor sjans for å få alvorlig koronasykdom enn de som har tatt en årlig oppfriskningsdose.

Koronavaksinen

Koronavaksinene ble først tatt i bruk i forbindelse med koronapandemien i 2020-2022. Vaksinenes effekt og sikkerhet ble undersøkt i store kliniske studier med mer enn 30 000 deltagere før de ble godkjent. I Norge ble den første dosen satt 27.12.2020. Mer enn 95% av personer 65 år eller eldre vaksinert med doser, mens gruppen 18-64 år har 86% fått to doser.  

Comirnaty som tilbys i vaksinasjonsprogrammet er en mRNA-vaksine. mRNAet i vaksinen inneholder informasjon som muskelcellene rundt injeksjonsstedet benytter til å produsere Spike-proteinet som er ett av overflateproteinene til koronaviruset.

Kroppens immunforsvar gjenkjenner Spike-proteinet som noe fremmed og aktiverer celler som produserer antistoffer (B-celler) og immunceller som bl.a. dreper virusinfiserte celler.

mRNA brytes lett ned. Derfor er det pakket inn i små fettblærer som beskytter det før det kommer inn i cellene.

Mengden mRNA i vaksinen er tilpasse ulike aldersgrupper og inneholder følgende mengder mRNA:

• Barn fra og med 12 år og voksne: 30 µg mRNA/dose
• Barn fra og med 5 år til og med 11 år: 10 µg mRNA/dose
• Barn fra og med 6 måneder til og med 4 år: 3µg mRNA/dose.