Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Faktaark

Fakta om tuberkulose

I Norge meldes det hvert år 300-400 tilfeller av tuberkulose. Forekomsten var stigende mellom 1996 og 2013, men har siden gått noe ned. Det er lite nysmitte i Norge. De fleste tilfellene ses hos personer som er født i land med høy forekomst, som har båret «sovende» bakterier i seg og så blitt syke uten å ha smittet andre.

Lungerøntgen bred.jpg

Tuberkulose skyldes mykobakterien Mycobacterium tuberculosis. I de fleste tilfellene oppstår sykdommen i lungene, men tuberkulose kan ramme alle kroppens organer. 

Smitter gjennom små dråper i lufta

Det er bare ubehandlet lungetuberkulose som smitter andre. Tuberkulose i andre organer er i praksis ikke smittsomt.

Lungetuberkulose smitter med luftsmitte eller fjerndråpesmitte. Når en person med tuberkulose i lungene hoster, nyser, snakker, ler eller synger, frigjøres bitte små smitteførende dråper eller aerosoler til luften. De minste dråpene kan passere slim og flimmerhår og nå helt ned i de minste lungeforgreningene hos dem som puster inn dråpene.

Nærkontaktene er mest utsatt for smitte, men erfaringsmessig blir bare noen av dem smittet.

Rundt hvert tilfelle av lungetuberkulose skal det gjøres en smitteoppsporing, se nedenfor.

Av de som blir smittet, vil omtrent en tiendedel bli syke av tuberkulose en gang i løpet av livet. Det skjer oftest i løpet av det første året etter smitte, men kan også skje etter flere år. Andelen smittede som blir syke, kan bringes ytterligere ned ved forebyggende behandling.

Personer som bare er smittet, som har det vi kaller «latent tuberkulose», er ikke syke og kan ikke smitte andre.

Kilde: FHI, Tuberkuloseveilederen

Symptomer på tuberkulose

Lungetuberkulose er den vanligste formen for tuberkulosesykdom. Vanlige symptomer på lungetuberkulose er

  • langvarig hoste 
  • nattesvette
  • vekttap
  • feber

Tuberkulose i andre organer vil gi symptomer fra disse organene. For eksempel vil tuberkulose i lymfekjertlene gi store kjertler.

Kilde: FHI, Tuberkuloseveilederen.

Påvisning av smitte og sykdom

For å påvise tuberkulosesmitte brukes en hudtest (Mantoux) og en blodprøve (IGRA), eller bare IGRA.

Mantoux-testen settes som en liten vable på underarmen. Mantoux-testen skal leses av etter cirka 72 timer.  Da måles hevelsen (ikke rødheten) i millimeter. Dersom den er mer enn 6 mm, regnes den som positiv. Hvis den er mer enn 15 mm, regnes den som sterkt positiv.

Mantoux-testen  gir mange falsk positive resultater, for eksempel vil ofte gjennomgått BCG-vaksinasjon gi utslag.  Derfor tas det en mer spesifikk prøve av de Mantoux-positive; en IGRA (Interferon-Gamma Release Assay), vanligvis r Quantiferon. Fordelen med IGRA er at den ikke gir positivt utslag som følge av gjennomgått BCG-vaksine eller smitte fra andre mykobakterier.  Medisinsk sett får man like gode svar av å bare ta IGRA, som er det vanligste

For å avdekke om en smittet person er syk med lungetuberkulose, er den viktigste undersøkelsen lungerøntgen. Mengden tuberkulosebakterier man finner i sekret fra luftveiene sier noe om graden av smittsomhet.  For å avdekke andre typer tuberkulose, er klinisk undersøkelse og påvisning av tuberkulosebakterier i andre organer de viktigste undersøkelsene.   

Kilde: FHI, Tuberkuloseveilederen

Om lag 300 - 400 tilfeller per år

I Norge registreres det hvert år 300-400 nye tilfeller av tuberkulose, dvs cirka syv tilfeller per 100 000 innbyggere. I 2015 ble det meldt 318 nye tilfeller av tuberkulosesykdom i Norge (figur 1). Alle tilfeller av tuberkulose skal meldes til Folkehelseinstituttet. 

TBtilfeller - 2015.jpg

Figur 1: Tuberkulosetilfeller i Norge meldt MSIS 1990 - 2015 etter fødested.

Om lag to av tre tuberkulosetilfeller er lungetuberkulose. Omtrent 85 prosent av nye tuberkulosetilfeller forekommer blant utenlandsfødte, se figur 1. De er ofte unge voksne; halvparten er under 30 år og andelen menn og kvinner er like stor. De fleste er antatt smittet i sitt opprinnelsesland før ankomst til Norge.

Norskfødte pasienter med tuberkulose er stort sett eldre personer som ble smittet den gang tuberkulose var vanlig i Norge, og som utvikler sykdom når de blir eldre og svekket. I 2013 var det et større utbrudd i tilknytning til et danseinstitutt på Østlandet, der ni personer ble syke av tuberkulose.

Internasjonalt er rusmisbrukere og hjemløse en risikogruppe for tuberkulose, men få tilfeller av smitteførende tuberkulose er hittil diagnostisert i disse miljøene i Norge.

De fleste tuberkulosetilfellene i Norge forekommer i Oslo, både fordi dette er den største byen i Norge, og fordi det her er en høyere andel av befolkningen som er utenlandsfødt enn i andre landsdeler. Lave tall per fylke gjør at det kan være tilfeldige variasjoner fra år til år.  

DNA-undersøkelser av bakteriene

I Norge utfører Folkehelseinstituttet DNA-undersøkelser på alle tuberkulosebakterier som har latt seg dyrke i laboratoriet. Slike genundersøkelser kalles også fingeravtrykksundersøkelser. Slike undersøkelser gir viktig informasjon når man vil forsøke å følge en smittekjede.

DNA-undersøkelsene viser at det i Norge er lite smitte mellom innvandrere fra ulike land, og mellom innvandrere og personer av norsk opprinnelse. Noen unntak finnes, blant annet var det et utbrudd av tuberkulose med tilknytning til en  utdanningsinstitusjon på Østlandet i 2016.  

Behandling

Etter to uker med riktig behandling antar man at de fleste lungetuberkuløse ikke lenger er smitteførende. Behandlingen må normalt fortsette i seks måneder for at pasienten skal bli helt frisk. Behandlingen kan ta opp mot to år hvis pasienten er smittet med bakterier som er motstandsdyktige (resistente) mot de vanligste medikamentene.

For å sikre helbredelse og for å hindre utvikling av resistente bakterier er det svært viktig at all behandling gjennomføres fullstendig. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler derfor at all behandling av tuberkulose gjennomføres ved at helsepersonell observerer at pasienten tar sine medisiner hver dag i hele behandlingsperioden (DOT - direkte observert behandling).

I Norge er det gode behandlingsresultater. Tuberkulose er vanligvis en sykdom man blir helt frisk av etter behandling. Blant de 324 tuberkulosepasientene som ble meldt i 2014, har 285 (88 prosent) fått et vellykket behandlingsresultat (FHI, 2015). 

Resistensutvikling

Bakterier som er blitt motstandsdyktige mot de vanlige medikamentene, er et alvorlig og økende problem. Med multiresistente bakterier menes tuberkulosebakterier som er resistente mot både rifampicin og isoniazid, som er de viktigste medikamentene i behandling av tuberkulose. De senere årene har antall tilfeller av multiresistent tuberkulose ligget mellom seks og elleve tilfeller per år. I 2015 ble det meldt seks tilfeller. Noen flere har bakterier som er resistente mot bare ett legemiddel.

Alle pasientens utgifter dekkes

Tuberkulose er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Den enkelte får derfor dekket alle utgifter til undersøkelser, behandling og vaksine. Utenlandsfødte som er under utredning eller behandling for tuberkulose får bli i Norge til eventuell behandling er fullført.

Forebyggende tiltak

En rekke forebyggende tiltak er satt inn for å holde tuberkulosen under kontroll i Norge:

Vaksinasjon: 

  • BCG-vaksine mot tuberkulose tilbys til grupper som erfaringsmessig er mer utsatt for smitte enn andre. Dette gjelder først og fremst nyfødte i familier hvor mor eller far er fra land med høy forekomst av tuberkulose. Barna tilbys vaksine ved cirka seks ukers alder. Dermed er de beskyttet ved besøk i - eller fra - foreldrenes hjemland. 
  • Helsepersonell i spesialisthelsetjenesten som over tid (ca. 3 måneder) skal arbeide med voksne pasienter med smittsom lungetuberkulose eller dyrkning av mykobakterier i mikrobiologisk laboratorium. Etter individuell vurdering kan BCG-vaksine også være aktuelt for enkelte andre ansatte.

BCG-vaksine gir ikke full beskyttelse mot tuberkulose, men den beskytter mot de farligste formene. Vaksinen er ikke vist å være effektiv hos dem som er eldre enn 35 år. Det tar minst seks uker fra vaksinen gis til den virker. (FHI, Vaksinasjonsveilederen).

Undersøkelser:

  • Asylsøkere og andre personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal oppholde seg i Norge i mer enn tre måneder, har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse. De som kan ha nytte av vaksine, bør få tilbud om det.
    Se liste: Land med høy forekomst av tuberkulose 
  • Andre som har vært i risiko for å bli smittet, eller hvor det foreligger medisinsk mistanke om smitte, plikter å la seg undersøke. Rusmisbrukere og hjemløse i større byer undersøkes regelmessig med lungerøntgen. Det samme gjelder innsatte i fengslene. I befolkningen forøvrig benyttes lungerøntgen bare ved større smitteoppsporinger.

Forebyggende behandling. Personer som er smittet med tuberkulose, kan tilbys forebyggende behandling for å redusere risikoen for at smitte senere fører til sykdom.

Smitteoppsporing. En person som har fått påvist tuberkulose, vil være et ledd i en smittekjede. Derfor vil kommunelegen vurdere om smitteoppsporing er aktuelt. En smitteoppsporing kan ha to formål: 1. Finne kilden for smitten. 2. Finne ut om pasienten har smittet andre. 

Å finne kilden er for eksempel aktuelt hvis et barn eller en ungdom får diagnosen tuberkulose, for da vil smitten ha skjedd nylig. Slik smittesporing er aktuelt både for pasienter som har smitteførende og ikke-smitteførende tuberkulose.

Å finne ut om pasienten har smittet andre er bare aktuelt ved smitteførende lungetuberkulose. Man tester da personer som pasienten har hatt kontakt med, og tilbyr forebyggende behandling hvis det trengs. Erfaringen fra Norge er at det først og fremst er de som er sammen med tuberkulosesyke over lang tid, som blir smittet. 

Offentlig planer: Alle kommuner skal ha et tuberkulosekontrollprogram som del av sin Smittevernplan. Regionale helseforetak skal ha egne tuberkulosekontroll-programmer og utpeke tuberkulosekoordinatorer.

Meldingsplikt: Alle tilfeller av tuberkulose skal meldes til Folkehelseinstituttet, etter forskrift fra Helsedepartementet 2002 (revidert i 2009). Det er egne regler for varslingsplikt.

Historie

Tuberkulosebakteriene ble første gang påvist i 1882. En diagnostisk test, tuberkulinprøve eller Pirquetprøve, ble utviklet noe senere. BCG-vaksine (se nedenfor) kom i 1920-årene, men ble først anerkjent på 1940-tallet. Fram til 1950 var tuberkulose en folkesykdom i Norge. Sykdommen gikk tilbake med økende levestandard, vaksinering og nye medisiner.

Ordet tuberkulose er avledet av det latinske ordet tuberkulum som betyr liten knute

Internasjonalt 

Det antas at en tredel av verdens befolkning er smittet med tuberkulose. WHO estimerer at det i 2015 var 10,4 millioner nye tuberkulosetilfeller. Flest tilfeller forekom i India og Kina, mens Afrika har høyest forekomst per 100 000 innbyggere. I Afrika er dobbeltinfeksjon med hiv og tuberkulose et betydelig problem. Problemet med dobbeltinfeksjon øker også i Sørøst- Asia. (WHO: Tuberculosis

Tuberkuloseproblemet økte gjennom hele 1990-tallet. Dette skyldes blant annet ufullstendig behandling og utvikling av resistens, samt hivepidemien. Særlig økte hyppigheten av nye tilfeller i Afrika og Asia. Antall nye tilfeller per 100 000 innbyggere øker ikke lenger i Afrika og Asia, men på grunn av befolkningsøkningen er det fortsatt slik at antall pasienter øker for hvert år i Afrika, Sørøst-Asia og østlige Middelhavsområdet.

Etter 1990 har man også sett betydelig økning av tuberkulose i baltiske land, Russland, Usbekistan, Kasakhstan og deler av Kina. Her har 10-25 prosent av pasientene infeksjon med multiresistente stammer. Siden 2001 har tuberkuloseforekomsten gått noe tilbake i Øst-Europa. 

WHO har som mål å stoppe økningen av tuberkulose i 2015 og deretter redusere antall tilfeller slik at tuberkulose i 2050 ikke lenger er et folkehelseproblem. Det innebærer at forekomsten da må være redusert til under ett tilfelle per million innbyggere. Også andre organisasjoner arbeider for å stoppe spredningen av tuberkulose.

  • The Union arbeider for forebygging og kontroll av tuberkulose i hele verden med vekt på utviklingsland 
  • Stop TB er en verdensomspennende bevegelse som arbeider for å stoppe unødvendig spredning av tuberkulose i verden 
  • Centers for Disease Control and Prevention - temaside om tuberkulose i USA, USAs smitteverninstitutt

Analyser og registre ved Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet har ansvar for Meldesystem for infeksjonssykdommer (MSIS) som omfatter tuberkuloseregisteret og gir råd om tiltak for å forhindre og begrense smittsomme sykdommer. I Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) registreres vaksinasjoner og eventuelle bivirkninger og komplikasjoner. Folkehelseinstituttet distribuerer BCG-vaksine og tuberkulin for testing i Norge. 

Det nasjonale referanselaboratoriet ved instituttet får tilsendt bakteriestammer fra alle nydiagnostiserte tilfeller i Norge. Det blir utført identifikasjon, genetisk typebestemmelse, resistensbestemmelse og nedfrysing av alle bakteriestammer som man har lykkes med å dyrke fram. 

Referanser

FHI; Folkehelseinstituttet: Tuberkuloseveilederen

FHI; Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsveilederen: Tuberkulose - vaksinasjonsveileder for helsepersonell

FHI; Folkehelseinstituttet 2015. Tuberkulose i Norge 2014 - med behandlingsresultat for 2013. Rapport.

Helse- og omsorgsdepartenet. 2002, 2009. Lovdata: Forskrift om tuberkulosekontroll

WHO; Verdens helseorganisasjon.Tuberculosis. Faktaark om tuberkulose (engelsk)

WHO: Verdens helseorganisasjon, Europa, Forekomsten av tuberkulose i forskjellige europeiske land.

 

Relaterte saker