Det finnes ingen kurerende behandling for hivinfeksjon. Viruset kan føre til alvorlig sykdom og død, men med dagens behandling er leveutsiktene svært gode sammenlignet med tidligere. Med effektiv behandling, kan de fleste med hivinfeksjon (humant immunsviktvirus) leve et langt liv med redusert risiko for alvorlige sykdomskomplikasjoner.​

Slik smitter hiv-viruset

Hiv finnes i kroppsvæsker hos den som er smittet. De kroppsvæskene som inneholder nok virus til å overføre smitte er blod, sæd, skjedesekret og morsmelk. Andre kroppsvæsker (svette, tårer, spytt, urin) kan også inneholde virus, men spiller liten rolle i smitteoverføring. 

Seksuell kontakt

Seksuell kontakt er den vanligste smittemåten. Over 90 % av smitte skjer ved seksuell kontakt. På verdensbasis er heteroseksuell smitte langt på vei det vanligste. Viruset overføres ved at blod, sæd eller skjedesekret kommer i kontakt med slimhinner hos en annen person. Slimhinner finnes i skjeden, urinrøret, endetarmen, munnen og øynene. Smitte ved seksuell kontakt kan derfor skje ved vaginalt/analt samleie eller munnsex. Analt samleie regnes som mest risikofylt, men også ved munnsex er det mulig å bli smittet med hiv.

Hiv smitter lettere fra mann til kvinne enn omvendt. Blant menn som har sex med menn, er den mottakende part, det vil si den personen som mottar sæd, mest utsatt. Å ha en annen seksuelt overførbar sykdom (klamydia, gonoré, herpes, syfilis eller andre sykdommer med sår eller puss) øker risikoen for overføring av hiv ved seksuell kontakt. Risikoen for smitte øker også​ ved samtidig skjedekatarr forårsaket av sopp.

Hivsmittede som er velbehandlet med antivirale medisiner vil ha svært lave eller ikke påvisbare virusmengder i blodet. Det har vist seg i praksis at velbehandlede ikke smitter sine seksualpartnere.

Smitte via blod

Hiv finnes i blod. Det kan overføres ved blodoverføring, en risiko som nå praktisk talt er eliminert i Norge på grunn av testing av blodgivere og varmebehandling av en rekke blodprodukter. Hiv kan også smitte ved rikelige blodmengder i kontakt med slimhinner eller synlig skadet hud. Hiv kan spres blant personer som tar stoff med sprøyter ved deling av sprøyter, spisser eller annet utstyr. Dette gjelder både når det settes «stoff» eller dopingmidler. Det er svært viktig aldri å dele sprøyte eller spisser.

Fra mor til barn

Risikoen for overføring av smitte fra en ubehandlet mor til barn ved svangerskap, fødsel og amming er ca. 30 %. Denne risikoen kan reduseres til under 1 prosent ved antiviral behandling av den gravide og barnet de første ukene etter fødselen, samt ved at barnet ikke ammes.

Symptomer på hiv

​50–70 prosent får symptomer på hivinfeksjon 2–4 uker etter smitte. Dette kalles akutt eller primær hivinfeksjon. Vanlige symptomer er

• feber
• vondt i halsen
• forstørrede lymfeknuter
• utslett
• muskel- og leddsmerter

Symptomene kan minne om influensa eller mononukleose ​(«kyssesyke») og varer oftest 2–3 uker. Etter denne fasen forsvinner symptomene og personen føler seg helt frisk. Virusmengden i blodet etter smitte vil gradvis avta i løpet av 4–6 måneder, for så å stabilisere seg på et visst nivå. Dette nivået er svært forskjellig fra person til person. Personer med stabil høy virusmengde, utvikler sykdom raskere enn personer med lavere virusmengde. 

Hvor raskt hivinfeksjonen utvikler seg til sykdom varierer fra person til person. Sykdomsbildene på hivinfeksjon kan være mange. Det alvorligste stadiet i sykdomsutviklingen kalles aids (ervervet immunsvikt syndrom) ​. Dagens behandling hemmer virusformeringen i kroppen og kan dermed utsette svekkelse av immunforsvaret og de komplikasjonene som følger av dette. Den vanligste årsaken til aidsdiagnosen er utbrudd av en opportunistisk infeksjon. Men hos en med hivinfeksjon kan også første tegn på aids være langvarig feber eller diaré, betydelig og uforklarlig vekttap eller visse
kreftformer.

Hvor raskt hivinfeksjon utvikler seg til sykdom varierer fra person til person. Statistikk viser at selv uten behandling vil 50 prosent fortsatt være uten tegn til sykdom etter 10 år. Det finnes foreløpig ingen helbredende behandling mot hiv som kan utrydde viruset og gjenopprette et helt normalt immunforsvar. Tilgjengelig behandling retter seg mot virusets evne til å reprodusere seg i kroppen, og dermed dets evne til å fremkalle sykdom. Komplikasjoner oppstår derfor langt sjeldnere nå enn før man fikk en effektiv behandling.

Hvordan stilles diagnosen?

Dagens hivtester kan vanligvis i løpet av 1-2 uker etter risikosituasjonen påvise om smitte med hiv har skjedd. Men siden det i noen tilfeller kan ta lengre tid før testen kan påvise smitte, bør alle som har vært i en mulig smittesituasjon følges opp i inntil seks uker for å være helt sikker på prøveresultatet. Ved ubeskyttet sex med en kjent hivsmittet som ikke er på vellykket behandling bør det følges opp med nye hivtester i 3 måneder Den tiden det tar fra man er smittet til hivtesten slår ut positivt kalles «vindusperioden». Hurtigtester for hiv er i bruk ved enkelte klinikker.

Selv om de hivtestene som brukes rutinemessig er meget pålitelige, kan disse av og til være falsk positive. En falsk positiv test betyr at testen slår ut på andre stoffer i blodet enn hiv. Alle prøver som gir positivt utslag i den første hivtesten vil derfor bli undersøkt med en annen test, Western Blot, som gir en endelig bekreftelse på at testen er positiv. Som en ekstra sikkerhet tas en ny blodprøve for å utelukke at det ikke har skjedd en forbytting av prøveglassene.

En positiv hivtest forteller at en person er smittet med hiv, men den gir ingen opplysninger om når eller hvordan personen er smittet. Testen kan heller ikke si noe om hvor langt sykdommen er kommet.

Behandling

​Alle pasienter med nyoppdaget hivinfeksjon skal så snart som mulig henvises til infeksjonsmedisiner. Antiviral behandling er vist å redusere risikoen for alvorlig kompliserende sykdom eller død selv ved høye CD4-tall. Det anbefales derfor å starte behandling så tidlig som mulig, uavhengig av CD4-tall, dels av hensyn til den smittedes egen helse, dels for å hindre videre smitteoverføring.

Forebyggende tiltak mot hivsmitte

Kondom

​​Den viktigste smittemåten er ved seksuell kontakt, der en av partene er smittet. Det viktigste forebyggende tiltaket er derfor bruk av kondom ved vaginalt og analt samleie og ved munnsex. Hiv smitter svært sjeldent ved munnsex, men dagens situasjon med forekomst av andre seksuelt overførbare infeksjoner som gonoré og syfilis tilsier at kondom bør benyttes ved munnsex blant utsatte grupper for hiv.

Kremer og salver

Det er utviklet kremer og salver til bruk for kvinner i skjeden. Disse inneholder virushemmende stoffer, men effekten av disse er usikker.

Sprøyter og blodsøl

Rene sprøyter og spisser må benyttes av alle som setter sprøyter. Sprøyteutstyr skal aldri deles med andre. Ved fjerning av blodsøl brukes vanlig husholdningsklor.

PEP

Forebyggende behandling etter at man har vært utsatt for smitte er tilgjengelig og kalles PEP. Dersom man har vært utsatt for risiko for hivsmitte, kan denne risikoen reduseres ved umiddelbart å starte behandling med virusmedisiner mot hiv. Behandlingen varer normalt i fire uker.

PEP kan benyttes når andre forebyggende tiltak har sviktet eller ved uventet hendelse, som ved en kondomsprekk. PEP bør igangsettes så snart som mulig dersom det er indikasjon for slik behandling og senest innen 48 timer etter at risikosituasjonen fant sted. Det er derfor viktig å raskt ta kontakt med lege dersom man ønsker PEP. 

PrEP

Studier har vist at medisin som brukes i behandlingen av hivpositive også kan forbygge hivsmitte dersom man tar medisinen før en mulig smittesituasjon oppstår. Dette kalles preeksponeringsprofylakse (PrEP). PrEP er et relativt nytt virkemiddel som i de senere årene gjennom flere studier har vist seg å gi høy beskyttelse mot overføring av hivsmitte. PrEP gir ikke 100 prosent garanti mot hivsmitte og ingen beskyttelse mot andre seksuelt overførbare infeksjoner, og må derfor ansees som et supplement til andre forebyggingsstrategier (konsistent bruk av kondom, hyppig testaktivitet og behandling av seksuelt overførbare infeksjoner).  

PrEP anbefales derfor brukt i tillegg til kondom, jevnlig testing og behandling av seksuelt overførbare infeksjoner. PrEP kan brukes på to måter, enten tas tabletter hver dag (kontinuerlig) eller tablettene tas ved behov (intermitterende).

PrEP kan være aktuelt dersom man:

• ofte har sex uten kondom med partnere som man ikke kjenner
• sliter med konsekvent kondombruk ved analsex
• er bekymret over at man droppet kondom ved siste samleie, eller at man ikke turte å insistere på at det skulle brukes kondom
• nylig har brukt PEP 
• nylig har hatt en seksuelt overførbar sykdom analt 

For å bli vurdert til å starte bruk av PrEP skal man være hivnegativ og i risiko for å bli smittet. I praksis betyr dette at tilbudet hovedsakelig er aktuelt for menn som har sex med menn (msm). PrEP er tilgjengelig ved Olafiaklinikken ved Oslo universitetssykehus og infeksjonsmedisinske avdelinger rundt om i landet. Fastelegen kan henvise til vurdering dersom man ønsker PrEP. 

Vaksine

Utvikling av en effektiv, forebyggende vaksine har pågått i mange år og en rekke vaksiner er under utprøvning. Hittil har man ikke lykkes å lage en vaksine med smitteforebyggende effekt.

Hivsituasjonen i Norge

Etter å ha vært svært stabil under 1990-tallet økte antall påviste hivtilfeller på begynnelsen av 2000-tallet. Dette skyldtes i all hovedsak flere hivpositive innvandrere som er smittet i sitt tidligere hjemland før ankomst til Norge samt en betydelig økning av smitte blant menn som har sex med menn (msm). Bildet var preget av at mange msm er nysmittet på arenaer for tilfeldig eller anonym sex. Fra 2015 har det vært en nedgang i meldte tilfeller hos msm som trolig skyldes effekten av flere tiltak som økt testaktivitet, raskt igangsatt behandlingen og tilgang til forebyggende behandling (PrEP). Meldte tilfeller blant nyankomne asylsøkere har også falt siste årene, og dette kan relateres til nedgang i antall asylsøkere de siste årene.

Innvandrere utgjør nesten en tredel av dem som har fått påvist hivinfeksjon i Norge. De fleste kommer fra konfliktområder i det sentrale og østlige Afrika, samt fra Sørøst-Asia. Heteroseksuell smittespredning blant personer som er bosatt i Norge er fortsatt forholdsvis sjeldent. De fleste i denne gruppen er menn som smittes i utlandet, spesielt i Thailand. Det skjer lite nysmitte blant personer som tar stoff med sprøyter i Norge.

Totalt er det per slutten av 2017 diag­nostisert 6277 hivpositive i Norge (4240 menn og 2017 kvinner). Det er beregnet at det per

Hivsituasjonen globalt

Hivinfeksjon er påvist i alle land i verden. UNAIDS anslår at det ved utgangen av 2017 var cirka 36,9 millioner mennesker som lever med hivinfeksjon. Cirka 21 millioner av disse har tilgang til antiviral behandling. Siden starten av epidemien anslås det at cirka 78 millioner mennesker er blitt smittet med hiv og cirka 35 millioner mennesker har død av aidsrelaterte sykdommer (2016).

Kvinner utgjør globalt anslagsvis 52 prosent av de hivsmittede. Cirka 69 prosent av de hivsmittede lever i afrikanske land sør for Sahara. Situasjonen er spesielt alvorlig i land som Den sentralafrikanske republikk, Demokratiske republikk Kongo, Indonesia, Nigeria, Russland og Sør-Sudan hvor hivsykdomsbyrden er høy, behandlingsdekningen er lav og hvor det er lite nedgang i nye hivinfeksjoner. 

Cirka 1,8 millioner smittes nå globalt årlig med hiv (2017). Dette er det laveste antall nydiagnostiserte siden midten av 1990-tallet. Antall døde av aids synker for hvert år som resultat av at flere og flere i lav- og mellominnkomstland får tilgang til behandling. Globalt er tuberkulose den vanligste dødsårsak for personer som lever med hiv.​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​