Hopp til innhold

Artikkel

Hepatitt C

Publisert

Hepatitt C er en virusinfeksjon som kan gi leverbetennelse og påfølgende leverskade. Ikke alle blir syke etter å ha blitt smittet med viruset. Det finnes ny og bedre behandling som gjør at de aller fleste som er smittet av sykdommen blir friske.

Illustrasjonsbilde
Colourbox.com

Hepatitt C er en virusinfeksjon som kan gi leverbetennelse og påfølgende leverskade. Ikke alle blir syke etter å ha blitt smittet med viruset. Det finnes ny og bedre behandling som gjør at de aller fleste som er smittet av sykdommen blir friske.


Sykdomsforløp og forekomst i Norge

Viruset som gir hepatitt C, overføres ved blodsmitte. Ikke alle blir syke etter å ha blitt smittet med viruset. Noen ganger sørger immunforsvaret for at kroppen kvitter seg med viruset uten behandling. Dersom infeksjonen vedvarer i over seks måneder, har man det som kalles kronisk hepatitt C. Dette gjelder mellom 50 prosent og 80 prosent av dem som blir smittet. Noen mennesker lever med kronisk infeksjon i mange år uten helseproblemer. Viruset kan hos noen skade leveren, gi arrdannelse (skrumplever eller cirrhose). Dette kan føre til leversvikt eller leverkreft som begge er livstruende tilstander.

Det er usikkert hvor mange som lever med kronisk hepatitt C i Norge i dag, men det anslås at cirka 10 000 mennesker har kronisk hepatitt C, og at mellom 300 og 400 mennesker smittes årlig. Mange av disse er ikke klar over at de er smittet.

Hvem bør undersøkes for hepatitt C?

Ny behandling for hepatitt C gjør at over 95 prosent av de smittede kan kureres. Behandlingen er trygg og har få bivirkninger. Det er derfor viktig at alle som kan ha blitt utsatt for mulig smitterisiko for hepatitt C blir undersøkt med en blodprøve.

Basert på smittemåte, forekomst i risikomiljøer og ellers i verden bør følgende grupper tilbys testing for hepatitt C:

  • Personer som noen gang har injisert stoff med sprøyte (høyrisiko).
  • Personer som har mottatt blodoverføring / blodprodukter før 1992 i Vest-Europa (inkludert Norge), Nord-Amerika, Japan, Ny Zealand og Australia, eller uansett tidspunkt i andre land enn de som er nevnt over.
  • Innvandrere fra land med høy forekomst (Egypt, Pakistan, samt deler av Sentral- og Vest-Afrika, Øst-Europa og den tidligere Sovjetunionen).
  • Personer som kan ha blitt behandlet med urene sprøyter eller urene kirurgiske instrumenter i helsetjenesten (særlig i utlandet), eller ved stikkskade i helsetjenesten.
  • Personer som har vært utsatt for sprøytestikk ved uhell.
  • Menn som har sex med menn, særlig personer med hivinfeksjon.
  • Personer i LAR (legemiddelassistert rehabilitering) og annen rusbehandling.
  • Innsatte i fengsel.
  • Pasienter med vedvarende forhøyete leverfunksjonsprøver (ALAT = blodprøve på leverfunksjon).

Slik smitter hepatitt C

Selv om det i Norge i hovedsak er personer med tidligere eller pågående injiserende bruk av rusmidler som har hepatitt C, har om lag 20 prosent av de som har hepatitt C aldri brukt eller injisert rusmidler.

Smitte kan skje:

  • Gjennom deling av sprøyter
  • Gjennom deling av kokekar, skyllevann og filter blant personer som injiserer rusmidler
  • Ved stikkuhell med sprøyter eller kirurgiske instrumenter
  • Gjennom forurensete blodprodukter (som ikke er undersøkt/testet for smitte)
  • Overføring fra smitteførende mor til barn under svangerskap og fødsel
  • Ved behandling (inkludert tannbehandling) med ikke sterile kirurgiske instrumenter
  • Ved annen blodkontakt som for eksempel ved felles bruk av barbersaker eller tannbørste
  • Ved tatovering eller piercing under dårlige hygieniske forhold
  • Ved deling av snifferør ved sniffing av pulver (kokain og lignende stoffer)
  • Blant menn som har sex med menn når seksuell praksis kan medføre slimhinneskader i endetarm eller anus

Det ikke alltid man finner forklaring på hvordan smitten ble overført. Man kan ikke bli smittet av hepatitt C ved berøring eller kyssing, heller ikke ved å dele husholdningsartikler som tallerkener, kniver eller gafler. Hepatitt C overføres ikke ved amming.

Symptomer på hepatitt C

Hepatitt C kan gi milde symptomer som tretthet, men mange er helt symptomfrie. Andre igjen opplever at symptomene kommer og går.

Typiske symptomer på hepatitt C med leverskade er:

  • Gulskjær i huden og på det hvite i øynene (gulsott)
  • Mørk urin
  • Smerter i øvre høyre del av magen
  • Vekttap og appetittløshet

Ved utvikling av symptomer bør lege kontaktes.

Sannsynligheten for å få symptomer er størst dersom infeksjonen har vart lenge og gitt leverskade. Dersom hepatitt C-viruset fortsetter å ødelegge leveren over lang tid, kan plagene bli mer alvorlige.

Testing av hepatitt C

Man kan teste seg for hepatitt C hos alle fastleger eller ved andre legekontorer. Hvis legen vurderer at man kan ha utsatt deg for smitterisiko, er prøven og konsultasjonen gratis.

Testing av hepatitt C utføres også ved mange lavterskeltilbud for personer som tar stoff med sprøyte.

Hvis man ønsker en hepatitt C-test uten at legen foreslår det, bør man forklare hvorfor man ønsker en slik test. I utgangspunktet bør ingen som ønsker å teste seg for hepatitt C bli avvist. Legen har ansvar for å vurdere om det er grunnlag for å ta en test.

Dersom testen er positiv (det vil si at man er smittet av hepatitt C), vil man få oppfølging av fastlegen i samarbeid med sykehusleger, inkludert vurdering om man skal ha behandling.

Slik stilles hepatitt C-diagnosen

Ved mistanke om smitte med hepatitt C, vil legen kartlegge om du er i risikogruppen og ta blodprøver. Først blir prøven undersøkt for antistoffer som viser om du engang har vært smittet med hepatitt C. Hos om lag 80% vil antistoff mot hepatitt C-viruset kunne påvises 5-6 uker etter smitte, og de øvrige vil få en positiv antistoffprøve innen 12 uker. Har man fått en positiv antistoffprøve vil blodprøven bli analysert videre med såkalt PCR-prøve. Negative PCR-prøver viser at du har kvittet deg med viruset og at du derfor ikke trenger behandling. Positive PCR-prøver viser at du har utviklet en kronisk infeksjon. Du vil da bli tilbudt behandling. Legen vil også få undersøkt hvilken type C-virus du er smittet med. Dette kalles genotype. Påvisning av genotype kan ha betydning for valg av behandling.

Ved påvisning av kronisk hepatitt C vil det være aktuelt å ta flere blodprøver for å se om leveren er skadet (leverfunksjonsprøver). Det kan også bli aktuelt å gjøre en såkalt Fibroscan-undersøkelse som er en form for ultralydundersøkelse av leveren som kan påvise eventuelle skader på leveren.

Behandling

I de senere årene har behandlingsmulighetene for kronisk hepatitt C blitt betydelig bedre. Alle som får påvist kronisk hepatitt C-infeksjon vil derfor vurderes av spesialist for behandling. Dette gjelder uansett hvilken genotype du er smittet med, uansett om du føler deg syk eller har fått påvist leverskader og uansett hvordan du er blitt smittet. Det er viktig med kontroll etter avsluttet behandling og 3 måneder senere. Hvis du da er virusfri, anses du som varig virusfri og dermed helbredet.

Gjennomgått behandling gir ikke beskyttelse mot å bli smittet på nytt dersom man fortsetter med risikofylt atferd. Behandlingen varer normalt i 12 uker og ca. 95 % av de behandlede kvitter seg med viruset, og man vil ikke lenger kunne smitte andre. Behandlingen er gratis og har få bivirkninger. Sikkerhet og effekt av behandling av gravide for å redusere mor-til-barn smitte er ikke utredet og anbefales derfor ikke.

Er du blant dem som har fått skrumplever etter å ha vært smittet med hepatitt C i mange år kan det bli nødvendig med levertransplantasjon. Dette er en stor operasjon, men det kan redde livet til personer med alvorlig leverskade.

Dersom du har hepatitt C, kan sunt kosthold og regelmessig mosjon bidra til å holde leveren så frisk som mulig. Prøv å unngå alkohol. Selv i små mengder kan alkohol skade leveren. I noen tilfeller vil legen anbefale pasienter med hepatitt C å ta vaksiner som beskytter mot hepatitt A og hepatitt B. Hvis du allerede er smittet med disse virusene, i tillegg til hepatitt C, kan dette fremskynde skade på leveren.

Forebygging

Det viktigste forebyggende tiltaket mot hepatitt C-smitte i Norge er at personer som tar stoff med sprøyte unngår å dele sprøyte og annet brukerutstyr som filter og kokekar.

Det finnes ikke vaksine mot hepatitt C.

Nasjonal strategiplan

Helse- og omsorgsdepartementet lanserte i november 2018 en revidert nasjonal strategi mot hepatitter. Den første strategiplanen kom i juni 2016. Den reviderte strategien har to overordnede mål: Antallet som blir smittet med hepatitt C i Norge skal reduseres med 90 prosent innen 2023 sammenlignet med 2018, og ingen i Norge skal dø eller bli alvorlig syk av hepatitt C. Det er utarbeidet en plan for hvordan disse målene skal nås.

Hopp til innhold