Hvem bør vaksinere seg?

Nær 1,6 million mennesker i Norge tilhører grupper med økt risiko for alvorlig influensasykdom.

Personer i følgende risikogrupper bør ta influensavaksine årlig: 

• Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
• Alle fra fylte 65 år
• Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine
• Prematurt fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, fra 6 måneder (kronologisk alder) til 5 år
• Barn og voksne med:
• kronisk lungesykdom (inkludert astma),
• hjerte- og karsykdom (annet enn velregulert høyt blodtrykk),
• diabetes type 1 og 2
• leversvikt eller nyresvikt
• kronisk nevrologisk sykdom eller skade, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet og/eller hostekraft
• nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller behandling av sykdom (f.eks. organtransplanterte, kreft, HIV, reumatoid artritt og andre sykdommer)
• svært alvorlig fedme (KMI over 40)
• annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege (f.eks. personer med medfødte kromosomavvik, genetiske syndromer og sammensatte kromosomavvik som ikke er klassifisert annet sted)

I tillegg anbefales influensavaksine til:

• Helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har nær kontakt med pasienter ved behandling eller pleie
• Personer som bor sammen med (eller er tilsvarende nære) immunsupprimerte
• Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser

Les mer om: Influensavaksinasjonsprogrammet

Hvorfor vaksinere seg?

Influensa kan blant annet føre til alvorlig lungebetennelse og forverring av mange kroniske sykdommer. Ved alvorlige komplikasjoner av influensa er sykehusinnleggelse nødvendig. Personer med hjerte-/karlidelser er mer utsatt for hjerteinfarkt, hjerneslag og død i influensasesongen enn ellers i året. Alvorlig influensasykdom kan også føre til varig svekket helse og økt hjelpebehov, og gjennomsnittlig dør 900 personer årlig som følge av influensa. Vaksinasjon beskytter mot alvorlig influensa.

Influensa i svangerskapet gir noe økt risiko for dødfødsel. Gravide er også mer utsatt for følgesykdommer som lungebetennelse enn andre friske kvinner. Influensa hos spebarn kan være alvorlig. Vaksinasjon av mor under graviditeten beskytter mor under svangerskapet og gir også barnet beskyttelse mot influensa den første tiden etter fødselen.

Beskytter mot flere influensavirus, men må tas årlig

Vaksinen mot influensa beskytter mot flere ulike influensavirus. Influensavaksinen beskytter ikke mot koronavirus eller andre virus og bakterier som også kan gi influensalignende symptomer. Vanlige influensasymptomer er feber, muskelsmerter, hodepine, påvirket allmenntilstand og tørrhoste. Influensa varer oftest i sju til ti dager. 

Personer i risikogruppene bør ta vaksine mot influensa hvert år. Dette er nødvendig fordi influensavirus endrer seg hele tiden og vaksinen tilpasses disse endringene hvert år. Effekten av vaksinen avtar også over tid. Det tar 10-14 dager fra vaksinen settes til du kan forvente effekt.  For å få best mulig beskyttelse bør man vaksinere fra oktober til desember, men man har nytte av vaksinering så lenge det er influensa i omløp.

Velkjent og velprøvd vaksine

Vaksine mot influensa har vært i bruk i mange år. Vaksinen inneholder deler av  influensavirus, i tillegg til sterilt vann, ulike salter og andre hjelpestoffer. Det er bare virusdelen av vaksinen som endres ved behov, basert på kontinuerlig overvåking av influensavirussirkulasjonen. Resten av innholdet i vaksinen er det samme fra år til år.

• Kapittelet om influensavaksine i Vaksinasjonsveilederen

Effekt av influensavaksinen

Effekten av influensavaksinen varierer fra år til år, men ligger i gjennomsnitt på cirka 60 prosent. Det vil si at cirka 60 prosent av de vaksinerte er beskyttet mot influensasykdom. Effekten avhenger av egenskaper ved viruset, vaksinen og de som vaksineres. Noen får influensa til tross for vaksine. For disse ser det likevel ut til at vaksinen kan redusere risikoen for alvorlige sykdomsforløp.

I kapittelet "Kunnskapsgrunnlaget for influensavaksinasjon" i Vaksinasjonsveileder for helsepersonell kan man finne en gjennomgang av effekt av influensavaksine:

• Kunnskapsgrunnlaget for influensavaksinasjon

Bivirkninger av influensavaksine

Influensavaksine kan gi ømhet, rødhet og hevelse på stikkstedet, samt feber, lett sykdomsfølelse og muskelsmerter. Allergiske reaksjoner eller andre alvorlige bivirkninger forekommer sjelden.

Influensavaksinen inneholder bare deler av drepte influensavirus og kan derfor ikke gi influensasykdom.

Du kan også lese mer om sikkerhet ved bruk i kunnskapsgrunnlaget for influensavaksine på nettsidene:

• Kunnskapsgrunnlaget for influensavaksinasjon

Vaksinasjonssteder og priser

Det er kommunene som organiserer vaksinasjon av risikogruppene lokalt. Vaksinering foregår vanligvis i perioden oktober til desember. For å finne ut hvor du kan få satt vaksine kan du sjekke din kommunes nettsider eller nettsiden til fastlegekontoret ditt. 

Influensavaksinen er gratis til risikogrupper og øvrige målgrupper for influensavaksinasjon sesongen 2021/2022.

Det er ingen prisreduksjon for levende svekket nasal influensavaksine.

Dersom du tar vaksinen ved et kommunalt organisert tilbud skal selve vaksineringen også være gratis. Om du tar vaksine hos fastlegen er det en egenandel på 50 kroner. For dem som har frikort er vaksineringen helt gratis også hos fastlegen. 

• Sesongen 2021/2022: Gratis influensavaksine til målgruppene (nyhet, fhi.no 17.09.21)

Helsepersonell med pasientkontakt, laboratoriepersonell som håndterer prøver som kan inneholde influensavirus, samt personer som jobber med levende griser skal få kostnader knyttet til vaksinering dekket av arbeidsgiver.

Vaksinering i apotek er ikke en del av influensavaksinasjonsprogrammet, og alle som vaksinerer seg der må betale full pris for vaksine og vaksinering. Dette gjelder også personer i målgruppene.