Hvem bør vaksinere seg?

Nær 1,6 million mennesker i Norge tilhører grupper med økt risiko for alvorlig influensasykdom.

Personer i følgende risikogrupper bør ta influensavaksine årlig: 

• Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
• Alle fra fylte 65 år
• Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine
• Prematurt fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, fra 6 måneder (kronologisk alder) til 5 år
• Barn og voksne med:
• kronisk lungesykdom (inkludert astma),
• hjerte- og karsykdom (annet enn velregulert høyt blodtrykk),
• diabetes type 1 og 2
• leversvikt eller nyresvikt
• kronisk nevrologisk sykdom eller skade, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet og/eller hostekraft
• nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller behandling av sykdom (f.eks. organtransplanterte, kreft, HIV, reumatoid artritt og andre sykdommer)
• svært alvorlig fedme (KMI over 40)
• annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege (f.eks. personer med medfødte kromosomavvik, genetiske syndromer og sammensatte kromosomavvik som ikke er klassifisert annet sted)

I tillegg anbefales influensavaksine til:

• Helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har nær kontakt med pasienter ved behandling eller pleie
• Personer som bor sammen med (eller er tilsvarende nære) immunsupprimerte
• Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser
• Saneringspersonale og andre som jobber med mistenkt eller bekreftet influensasyk tamfugl.

Les mer om: Influensavaksinasjonsprogrammet

Hvorfor vaksinere seg?

Influensa kan blant annet føre til alvorlig lungebetennelse og forverring av mange kroniske sykdommer. Ved alvorlige komplikasjoner av influensa er sykehusinnleggelse nødvendig. Personer med hjerte-/karlidelser er mer utsatt for hjerteinfarkt, hjerneslag og død i influensasesongen enn ellers i året. Alvorlig influensasykdom kan også føre til varig svekket helse og økt hjelpebehov, og gjennomsnittlig dør 900 personer årlig som følge av influensa. Vaksinasjon beskytter mot alvorlig influensa.

Influensa i svangerskapet gir noe økt risiko for dødfødsel. Gravide er også mer utsatt for følgesykdommer som lungebetennelse enn andre friske kvinner. Influensa hos spebarn kan være alvorlig. Vaksinasjon av mor under graviditeten beskytter mor under svangerskapet og gir også barnet beskyttelse mot influensa den første tiden etter fødselen.

Beskytter mot flere influensavirus, men må tas årlig

Vaksinen mot influensa beskytter mot flere ulike influensavirus. Influensavaksinen beskytter ikke mot koronavirus eller andre virus og bakterier som også kan gi influensalignende symptomer. Vanlige influensasymptomer er feber, muskelsmerter, hodepine, påvirket allmenntilstand og tørrhoste. Influensa varer oftest i sju til ti dager. 

Personer i risikogruppene bør ta vaksine mot influensa hvert år. Dette er nødvendig fordi influensavirus endrer seg hele tiden og vaksinen tilpasses disse endringene hvert år. Effekten av vaksinen avtar også over tid. Det tar 10-14 dager fra vaksinen settes til du kan forvente effekt.  For å få best mulig beskyttelse bør man vaksinere fra oktober til desember, men man har nytte av vaksinering så lenge det er influensa i omløp.

Velkjent og velprøvd vaksine

Vaksine mot influensa har vært i bruk i mange år. Injeksjonsvaksinen inneholder deler av  influensavirus, i tillegg til sterilt vann, ulike salter og andre hjelpestoffer. Nesesprayvaksinen inneholder svekkede virus som er endret slik at de bare kan overleve en kort periode i neseslimhinnen og ikke i resten av kroppen. Den inneholder også sterilt vann, salter, sukker og gelatin. Det er bare virusdelen av vaksinene som endres ved behov, basert på kontinuerlig overvåking av influensavirussirkulasjonen. Resten av innholdet i vaksinene er det samme fra år til år.

• Kapittelet om influensavaksine i Vaksinasjonsveilederen

Effekt av influensavaksinen

Effekten av influensavaksinen varierer fra år til år, men ligger i gjennomsnitt på cirka 60 prosent. Det vil si at cirka 60 prosent av de vaksinerte er beskyttet mot influensasykdom. Effekten avhenger av egenskaper ved viruset, vaksinen og de som vaksineres. Noen får influensa til tross for vaksine. For disse ser det likevel ut til at vaksinen kan redusere risikoen for alvorlige sykdomsforløp.

I kapittelet "Kunnskapsgrunnlaget for influensavaksinasjon" i Vaksinasjonsveileder for helsepersonell kan man finne en gjennomgang av effekt av influensavaksine:

• Kunnskapsgrunnlaget for influensavaksinasjon

Bivirkninger av influensavaksine

Injeksjonsvaksine mot influensa kan gi ømhet, rødhet og hevelse på stikkstedet, samt feber, lett sykdomsfølelse og muskelsmerter. Allergiske reaksjoner eller andre alvorlige bivirkninger forekommer sjelden.

Injeksjonsvaksinen inneholder bare deler av drepte influensavirus og kan derfor ikke gi influensasykdom.

Nesesprayvaksinen til barn kan gi tett eller rennende nese, samt i noen tilfeller hodepine, lett sykdomsfølelse, feber eller muskelsmerter. Denne vaksinen inneholder svekkede virus som bare kan replikere i neseslimhinnen. Den vil dermed heller ikke gi influensasykdom.

Du kan også lese mer om sikkerhet ved bruk i kunnskapsgrunnlaget for influensavaksine på nettsidene:

• Kunnskapsgrunnlaget for influensavaksinasjon

Hvor kan jeg ta vaksinen?

Vaksinering foregår vanligvis i perioden oktober til desember. For å finne ut hvor du kan få satt vaksine kan du sjekke kommunes nettsider eller nettsiden til fastlegekontoret ditt. 

Hva koster vaksinen?

Det kommer an på hvor du bor. Det er opp til kommunene, legekontorene og vaksinasjonsstedene å bestemme prisen. Folkehelseinstituttet har gått bredt ut og gitt beskjed om at det er viktig at de som vaksinerer tilstreber lav pris, slik at alle som bør ha vaksinen har råd til å ta den. Snakk med fastlegen eller sjekk kommunens nettsider for å forhøre deg om pris.

Helsepersonell med pasientkontakt, laboratoriepersonell som håndterer prøver som kan inneholde influensavirus, personer som jobber med levende griser, samt saneringspersonell og andre som jobber med mistenkt eller bekreftet influensasyk tamfugl skal få kostnader knyttet til vaksinering dekket av arbeidsgiver.

Vaksinering i apotek er ikke en del av influensavaksinasjonsprogrammet, og alle som vaksinerer seg der må betale full pris for vaksine og vaksinering. Dette gjelder også personer i målgruppene.

Hvorfor er det ulikheter i pris? 

Det er ingen regulert fast pris for å sette influensavaksine på personer i risikogruppene, og det er dermed opp til kommunene, legekontorene og vaksinasjonsstedene å bestemme totalprisen for vaksine og vaksinering. Selve vaksinen koster 88 kroner fra Folkehelseinstituttet til kommuner og fastleger. Det pasienten betaler utover 88 kroner er dermed vaksinasjonsstedets pris for å vaksinere.