Hvorfor vaksinere seg?

Nær 1,6 million mennesker i Norge tilhører grupper med økt risiko for komplikasjoner av influensa. Det er anslått at det i gjennomsnitt dør 900 personer i Norge årlig som følge av sykdommen. Influensavaksine kan beskytte mange av disse.

Influensa kan blant annet føre til lungebetennelse og forverring av kroniske sykdommer. Personer med hjerte-/karlidelser er i influensasesongen mer utsatt for hjerteinfarkt, hjerneslag og død. Ved alvorlige komplikasjoner av influensa kan sykehusinnleggelse være nødvendig. Noen får varig svekket helse etter alvorlig influensasykdom. Vaksinasjon kan bidra til å beskytte mot slike hendelser.

Influensa i svangerskapet gir noe økt risiko for dødfødsel. Gravide er også mer utsatt for følgesykdommer som lungebetennelse enn andre friske kvinner. Influensa hos spebarn kan være alvorlig. Vaksinasjon av mor under graviditeten beskytter mor under svangerskapet og gir også barnet beskyttelse mot influensa den første tiden etter fødselen.

Hvem bør vaksinere seg?

Vaksineanbefalingene fra Folkehelseinstituttet baserer seg hovedsakelig på anbefalinger fra SAGE Working Group on influenza and immunization, Verdens helseorganisasjon (World Health Organization, WHO) og Det europeiske smittevernbyrået (European Center for Disease Prevention and Control, ECDC). I tillegg er anbefalinger fra andre land og sentrale publikasjoner vedrørende målgrupper og influensavaksine vurdert.

Influensavaksine anbefales spesielt for: 

• Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine
• Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
• Alle fra fylte 65 år
• Barn og voksne med:
• diabetes type 1 og 2
• kronisk lungesykdom (inkludert astma), hjerte- og karsykdom (annet enn velregulert høyt blodtrykk), leversvikt eller nyresvikt
• kronisk nevrologisk sykdom eller skade
• nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller behandling av sykdom (f.eks. kreft, HIV, reumatoid artritt og andre sykdommer)
• svært alvorlig fedme (KMI over 40)
• annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege

I tillegg anbefales influensavaksine til:

• Helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har nær kontakt med pasienter ved behandling eller pleie
• Personer som bor sammen med immunsupprimerte pasienter
• Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser

Les mer om: Influensavaksinasjonsprogrammet

Beskytter mot flere influensavirus, men må tas årlig

Vaksinen mot influensa beskytter mot flere ulike influensavirus. Influensavaksinen beskytter ikke mot andre virus og bakterier som også kan gi influensalignende symptomer. Vanlige influensasymptomer er feber, muskelsmerter, hodepine, påvirket allmenntilstand og tørrhoste. Influensa varer oftest i sju til ti dager. 

Personer i risikogruppene bør ta vaksine mot influensa hvert år. Dette er nødvendig fordi influensavirus endrer seg hele tiden og vaksinen tilpasses disse endringene hvert år. Det tar 10-14 dager fra vaksinen settes til du kan forvente effekt. Effekten av vaksinen avtar over tid. For å få best mulig beskyttelse bør man vaksinere fra oktober til desember, men man har nytte av vaksinering så lenge det er influensa i omløp.

Velkjent og velprøvd vaksine

Vaksine mot influensa har vært i bruk i mange år. Vaksinen inneholder deler/biter av drepte influensavirus, i tillegg til sterilt vann, ulike salter og andre hjelpestoffer. Det er bare virusdelen av vaksinen som endres ved behov, basert på kontinuerlig overvåking av influensavirussirkulasjonen. Resten av innholdet i vaksinen er det samme fra år til år.

Kapittelet om influensavaksine i Vaksinasjonsveilederen

Effekt av influensavaksinen

Effekten av influensavaksinen varierer fra år til år, men ligger i gjennomsnitt på cirka 60 prosent. Det vil si at cirka 60 prosent av de vaksinerte er beskyttet mot influensasykdom. Effekten avhenger av egenskaper ved viruset, vaksinen og de som vaksineres. Noen får influensa til tross for vaksine. For disse ser det likevel ut til at vaksinen kan redusere risikoen for alvorlige sykdomsforløp.

I kapittelet "Kunnskapsgrunnlaget for influensavaksinasjon" i Vaksinasjonsveileder for helsepersonell kan man finne en gjennomgang av effekt av influensavaksine:

Kunnskapsgrunnlaget for influensavaksinasjon

Bivirkninger av influensavaksine

Influensavaksine kan gi ømhet, rødhet og hevelse på stikkstedet, samt feber, lett sykdomsfølelse og muskelsmerter. Allergiske reaksjoner eller andre alvorlige bivirkninger forekommer sjelden.

Influensavaksinen inneholder bare deler av drepte influensavirus og kan derfor ikke gi influensasykdom.

Du kan også lese mer om sikkerhet ved bruk i kunnskapsgrunnlaget for influensavaksine på nettsidene:

Kunnskapsgrunnlaget for influensavaksinasjon

Vaksinasjonssteder og priser

Det er kommunene som organiserer vaksinasjon av risikogruppene lokalt. Vaksinering foregår vanligvis i perioden oktober til desember. For å finne ut hvor du kan få satt vaksine kan du sjekke din kommunes nettsider eller nettsiden til fastlegekontoret ditt. Å sjekke oppdatert informasjon om organisering lokalt er ekstra viktig nå på grunn av smittesituasjonen vi er i.

De som tilhører en av risikogruppene for alvorlig influensa betaler en egenandel på 50 kroner for vaksinering hos fastlegen, mens selve vaksinen er gratis. De som har frikort betaler ingenting hos fastlegen. 

Det er ingen fast pris for vaksinering ved kommunens øvrige vaksinasjonssteder, utover at vaksinen i seg selv er gratis.

Vaksinering i apotek er ikke en del av influensavaksinasjonsprogrammet, og de som vaksinerer seg der må betale full pris for vaksine og vaksinering. Helsedirektoratet har høsten 2020 gjort vedtak om at apotekene må forbeholde sine vaksinedoser til personer i risikogruppene og helsepersonell. Vedtaket gjelder fram til 1. desember.