Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Om MoBa: formål og historie»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Om MoBa: formål og historie

Artikkel

Om Den norske mor, far og barn-undersøkelsen: formål og historie

Publisert Oppdatert

Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) følger 95 000 mødre, 75 000 fedre og 114 500 barn og ungdommer. Formålet er å finne årsaker til alvorlige sykdommer slik at vi bedre kan forebygge og behandle.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com/Maria Evseyeva
Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com/Maria Evseyeva

Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) følger 95 000 mødre, 75 000 fedre og 114 500 barn og ungdommer. Formålet er å finne årsaker til alvorlige sykdommer slik at vi bedre kan forebygge og behandle.


Innhold på denne siden

Hva er MoBa?

MoBa er en helseundersøkelse som er en av de største i verden. Over 100 000 barn og ungdommer har vært med som deltakere helt siden de var født. Da mor var gravid sa hun ja til at hun og barnet i magen skulle delta i MoBa. I mange familier er far også med.

Hva skjer i MoBa?

MoBa følger deltakerne over et livslangt perspektiv og over generasjoner. Både biologiske prøver og svar på spørreskjemaer er samlet inn fra deltakere i MoBa. Foreldre har fylt ut spørreskjema om seg selv og barnet siden midten av graviditeten. Når “barnet” fyller 18 år, tar han eller hun over selv og blir selvstendige deltakere.

Ved hjelp av opplysninger som er samlet inn, kan MoBa: 

  • Studere helse over tid
  • Bidra til kunnskap til leger og myndigheter
  • Bidra til utvikling av nye medisiner
  • Forebygge alvorlig sykdom
  • Bidra til bedre folkehelse

Skal finne årsaker til sykdom

Et viktig formål med MoBa er å finne årsaker til alvorlige sykdommer. Noen sykdommer oppstår tidlig i livet, som for eksempel medfødte misdannelser. Andre sykdommer starter i barne- og ungdomsår eller tidlig voksen alder, som diabetes, autisme og schizofreni, eller sent i livet, som Alzheimers sykdom.

Forskere vil vite hvilken betydning miljøgifter, infeksjoner, kosthold, arbeidsbelastninger, arv eller andre faktorer har for helse og sykdom. Vi finner frem til slik kunnskap ved å studere sykdommer over tid, fra før sykdommene utvikler seg.

«Vi trenger mer kunnskap som gjør at vi kan forebygge og behandle alvorlige sykdommer. Forskning er nødvendig!» – Per Magnus, professor og prosjektleder i MoBa.

De unge deltakerne i MoBa har vært med siden de lå i magen til mor. De har altså vært med i hele sitt liv. Det gjør det mulig å studere påvirkninger en blir utsatt for gjennom livsløpet – helt fra mors mage. Forskningen kan også gi kunnskap om påvirkninger vi kan slippe å engste oss over unødig, for eksempel om bruk av mobiltelefoner, dataskjermer og nye kjemikalier er trygge.

Forskning på flere generasjoner

At MoBa har både foreldre og barn med som deltakere, gjør det mulig at MoBa også kan studere sykdom over generasjoner. Det kan hjelpe forskere å forstå hvilken betydning arv kan ha for hva som gir sykdom og hva som gir god helse hos etterkommere.

Generasjoner i MoBa

Førstegenerasjon: Mor og far som ble med når undersøkelsen startet, er den første generasjonen i MoBa. De ble med når mor var gravid. De aller første deltakerne ble med i 1999. 

Andregenerasjon: Barnet til førstegenerasjon, er den andre generasjonen i MoBa. De ble med i MoBa før de ble født, når de lå i magen til mor. De har vært med i hele sitt liv. 

Det er helt unikt i verden med en slik helseundersøkelse som kan forske på sammenhenger i helse over generasjoner.

Norge har helt spesielle forutsetninger for å følge opp en slik helseundersøkelse som MoBa på en god måte. Vi er et velordnet samfunn, den enkelte vil gi pålitelige opplysninger om seg selv, og vi har stor sosial stabilitet. I tillegg har vi gode helseregistre.

MoBas drøm er at vi om 100 år kan se tilbake og si at denne undersøkelsen gjorde at mange mennesker kunne leve et friskere liv. For at vi skal komme nærmere årsakene og kunne forebygge alvorlige sykdommer, er vi avhengig av at så mange som mulig forsetter å delta i MoBa.

«MoBa har eksistert i over 20 år. I slik forskning er det kort tid, mens for mange av MoBa-deltakerne handler det om et helt liv» – Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet

Grundig forskning krever mange, mange år med datainnsamlinger og analyser. Det er først når MoBas unge deltakerne blir voksne, at vi får svar på spørsmålene som ble stilt i starten. I løpet av de neste 20-30 årene kan vi med grunnlag i innsamlet informasjon, forvente at helsevesenet kan behandle og forebygge sykdom bedre enn det vi kan i dag. Deltakernes videre bidrag i MoBa vil gi verdifull kunnskap for nåværende og kommende generasjoner.

Resultater fra MoBa

Dataene som er samlet inn i MoBa brukes av forskere over hele verden i mange ulike forskningsprosjekter. Du finner en oversikt over alle aktive prosjekter som bruker data fra MoBa på våre nettsider. Resultatene fra forskningsprosjektene publiseres i vitenskapelige tidsskrifter.

MoBas historie – fra mors mage til voksenliv

 

TIMELINE 180321.png

 

1999

MoBa er i gang. Gravide kvinner rekrutteres som deltakere på sykehuset av jordmødre under en rutineundersøkelse for gravide. Kvinnene sier ja til å delta på vegne av både seg selv og barnet i magen. Fedre inviteres også til å delta.

2008

Målet om nok deltakere er nådd – over 100 000 svangerskap er med i MoBa. Totalt er 285 000 deltakere med, representert over to generasjoner: mødre, fedre og deres barn. På grunn av stor deltakelse og flere generasjoner, blir MoBa en unik kunnskapskilde til forskning på helse og sykdom, og enestående i verden.

0-1 år

Både blodprøver og svar på spørreskjemaer samles inn fra 17. svangerskapsuke. MoBa mottar blodprøver fra navlestrengen. I MoBas biobank fordeles og lagres prøvene fra far, mor og barn. Under svangerskapet svarer mødrene på tre spørreskjemaer og fedrene på ett. Spørsmålene etter fødselen dreier seg mye om barnets helse. Alle svar og analyser fra prøver samles i MoBas databank. Informasjon fra barnet var født til de var noen få år gammel, har vært med på å forstå:

  • hvordan lese- og skrivevansker oppstår
  • hvordan pusteproblemer oppstår

1-13 år

Mødre svarer på spørsmål om sin egen og barnets helse. Far svarer også på et skjema om sin helse. Mange sender også inn en melketann ved 7-årsalderen. De lagres i MoBas tannbank. Tannbanken har 27 000 melketenner lagret. 

14-15 år 

Ungdommen svarer på egne vegne eller med hjelp av foreldre på spørsmål om helse og ernæring. Informasjon fra oppveksten til ungdommen, har vært med på å forstå:

  • hvordan matallergi oppstår

16-17 år 

Den litt eldre ungdommen svarer på spørsmål om trivsel og psykisk helse. Informasjon fra ungdomstiden har vært med på å forstå:

  • hvordan mental helse hos unge mennesker påvirker livet og trivsel

18- 20 år 

De eldste barna som ble født inn i MoBa er over 18 år og myndige. De er selvstendige og vil fremover svare på spørreskjemaer på egne vegne. Dette er viktig for at vi skal forstå hvordan tidlige miljøfaktorer sammen med gener kan være årsaker til alvorlige sykdommer som oppstår senere i livet. Det er også viktig å følge fedrenes og mødrenes helse fremover.

Verden mangler fortsatt kunnskap om store folkehelseproblemer som diabetes, kreft, psykiske plager, allergi og astma. Vi håper alle våre kjære deltakere blir med oss videre på veien for å løse flere sykdomsgåter.

Kontaktinformasjon

For spørsmål eller henvendelser om MoBa eller deltakelse:

  • Send e-post til  

  • Eller ring, tlf. 53 20 40 40
    mandag-fredag fra kl. 09.15 til 11.15

Historikk

03.07.2020: Lagt inn historielinje fra start til idag.

03.12.2020: Endringer gjennom teksten.