Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Om FamilieForSK-studien»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Om FamilieForSK-studien

Artikkel

Om FamilieForSK-studien

FamilieForSK er en stor studie om familier i Norge. Målet med studien er å få mer kunnskap om foreldreskap og foreldres samspill, og hvordan forhold i og rundt familien og rundt henger sammen med barns utvikling og trivsel.

Colourbox
Colourbox

FamilieForSK er en stor studie om familier i Norge. Målet med studien er å få mer kunnskap om foreldreskap og foreldres samspill, og hvordan forhold i og rundt familien og rundt henger sammen med barns utvikling og trivsel.


For å få en grundig forståelse av sammenhengen mellom foreldres samspill og barns utvikling og trivsel, er det viktig at vi får høre hvordan ulike familiemedlemmer opplever hverdagen i familien. FamilieForSK er studien der vi spør både mødre, fedre og deres felles barn (alder 0-17 år) i mange ulike familier om hvordan de opplever familien sin, og hvordan de har det i hverdagen. 

Hovedmålet med FamilieForSK er å skaffe kunnskap som kan bidra til å gi beslutningstakere, foreldre og andre:

  • Bedre råd om hvordan foreldre kan ivareta barnas behov når familier går gjennom vanskelige perioder
  • Bedre hjelp når foreldre opplever konflikter og samlivsbrudd
  • Bedre råd om hvordan barn kan høres i saker som angår dem
  • Bedre råd om bostedsordninger for barn
  • Mer kunnskap om hvordan endringer i samfunnet påvirker familier og barns oppvekstsvilkår

Om studien

FamilieForSK-studien startet i desember 2017, og rekrutteringen av deltakere ble avsluttet sommeren 2019. Totalt har nesten 2800 familier deltatt i studien. Vi ønsker særlig å finne ut mer om hvordan barn og foreldre har det i familier som går gjennom vanskelige perioder eller hvor foreldrene bor hver for seg eller skal flytte fra hverandre. Derfor har et stort antall familier blitt rekruttert fra familieverntjenesten, både familier som har vært til mekling i forbindelse med samlivsbrudd, familier der foreldrene har bodd fra hverandre en stund og familier der foreldrene bor sammen.

Det har til nå vært fem runder med spørreundersøkelser. Ved de to første datainnsamlingene fylte mor, far og barn over 12 år ut et elektronisk spørreskjema. Barn mellom 7 og 11 år ble intervjuet av trenede intervjuere, og for barn i alderen 0-6 år ba vi en barnehageansatt eller en lærer om å besvare et spørreskjema om barnet.

Den vedvarende situasjonen med pandemi gjennom 2020 og 2021 skapte et stort behov for kunnskap om hvordan endringene i hverdagen påvirker foreldre, barn og familier på kort og lengre sikt. Derfor har vi sendt ut tre nye spørreskjemaer til foreldre, barn og ungdom over 11 år og barnehager/skoler i løpet av pandemien. I disse skjemaene spurte vi om mye av det samme som i de første spørreskjemaene, i tillegg til koronarelaterte spørsmål.

Les mer om dette her.

Vi håper informasjonen fra de tre ekstra rundene med datainnsamling vil hjelpe oss å finne ut hvordan både foreldre, barn og ungdom i familiene har det og har hatt det over tid gjennom perioden hvor koronapandemien har vært i Norge. Ved å samle erfaringer fra mange ulike familier både før og gjennom pandemien, kan vi gi myndighetene råd om hvordan de best kan følge opp familier med ulike behov.  Dette vil også være fokus i et nytt del-prosjekt under FamilieForSK, Cov-Clusion, som starter opp i 2022. Her vil vi undersøke nærmere hva som gjør at noen klarer seg bra mens andre faller utenfor på ulike områder som skole og arbeid.

Høsten 2022 sender vi ut et sjette spørreskjema. Forhåpentligvis er pandemien over, og vi kan studere hvordan familiene har utviklet seg når vi er tilbake i en tilnærmet normal hverdag, men det kan også være et viktig bidrag til å se hvordan pandemien påvirker familielivet på lengre sikt.

Barns trivsel med ulike bostedsordninger

Når foreldre flytter fra hverandre, må de lage en avtale om hvor barnet skal bo og hvordan de skal samarbeide om omsorgen for barnet framover. Det er stor mangel på kunnskap om hva som påvirker barns trivsel med (og på tvers av) ulike bostedsordninger, men Folkehelseinstituttet lanserte høsten 2017 kunnskapsoppsummeringen Hva er konsekvensene av delt bostedordning for barn?

Resultatene fra kunnskapsoppsummeringen understreker at vi trenger flere studier som følger barn og familier over tid, og som undersøker hvilken betydning foreldrenes samarbeid og andre forhold i familien har for barns trivsel med ulike bostedsordninger. Dette er noe vi ønsker å finne mer ut av i FamilieForSK-studien. Vi spør derfor barna om blant annet hva som er viktig for dem når foreldrene ikke bor sammen eller er i ferd med å flytte fra hverandre.

Barns aktørskap

Anerkjennelsen av barn som kompetente og meningsberettigede aktører har fått økt oppslutning i samfunnet de siste tiårene, og det er et stort behov for kunnskap om hvordan det kan legges bedre til rette for barns deltakelse og medvirkning i beslutninger som angår dem, både i og utenfor familien. I spørreskjemaene stiller vi barn og ungdom som bor i to hjem en rekke spørsmål om hva som er viktig for dem når foreldrene bor fra hverandre, hvem de har fortalt om meningene sine til og om de opplever at meningene deres har blitt tatt hensyn til. Det overordnede målet er å bedre barns forutsetninger for å bli hørt, særlig i forbindelse med foreldres samlivsbrudd.

Vi er også opptatt av å ta barns stemme med når vi lager spørreskjemaene i FamilieForSK. Derfor går vi alltid grundig gjennom hva barn og ungdom har svart i de åpne spørsmålene til slutt i spørreskjemaene. Derfra har vi fått råd fra barna om å spørre mer om forholdet de har til søsken og til foreldrenes partnere. Barna har også gitt tilbakemelding om at spørsmålene som handler om konflikter mellom foreldre bør tilpasses enda bedre til de ulike familiesituasjonene barn kan ha. Slike innspill gjør at vi i FamilieForSK blir enda bedre til å kunne forske på de tingene som faktisk virker inn på hverdagen til barn og familier.

Informasjon fra sentrale registre

For å kunne finne ut mer om hvordan det går med familiene over tid vil vi også koble opplysningene fra spørreskjemaene med sentrale registre som Norsk Pasientregister, Reseptregisteret og registre fra Statistisk Sentralbyrå. Disse opplysningene kan vi også bruke for å få mer bakgrunnsinformasjon om familiene som deltar, for eksempel om inntekt og tilknytning til arbeidslivet. Dermed kan forskerne studere hvordan ulike forhold rundt familiene virker inn på hverdag og trivsel, uten at deltakerne i studien må svare på (enda) flere spørsmål.

Forprosjektet til FamilieForSK

Et forprosjekt til FamilieForSK-studien ble gjennomført i 2015 og 2016 (finansiert av Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir). Et utvalg familier som deltar i Den norske mor, far og barnundersøkelsen (MoBa) ble invitert til å delta. I tillegg ble en mindre gruppe familier som møtte til mekling i familieverntjenesten invitert med. Til sammen deltok mødre, fedre og barn fra 389 familier i forprosjektet.

Hvem finansierer FamilieForSK?

FamilieForSK-studien finansieres av Bufdir og Norges Forskningsråd. Prosjektet skal pågå frem til mars 2024.

Forskningsfunn og resultater

Det sendes årlig ut nyhetsbrev til deltakerne i FamilieForSK, for å vise hva deres bidrag resulterer i. Prosjektgruppa i FamilieForSK har jevnlige møter med Bufdir for å formidle resultater fra spørreundersøkelsene og rapportere om fremdrift i prosjektet. I tillegg lager vi oppsummeringer på norsk av alle artikler vi publiserer i vitenskapelige tidsskrifter, slik at kunnskapen herfra skal blir tilgjengelig for flest mulig.

Her kan du lese mer om resultater og nytt fra FamilieForSK

Tidligere kunnskap om foreldres samspill og konflikter

Bakgrunnen for FamilieForSK var at vi trenger mer kunnskap om hvordan foreldre og barn påvirkes av forhold i familien, og særlig om foreldrekonflikter i Norge. Mye av kunnskapen vi har om temaet er samlet i tre tidligere rapporter som er skrevet av forskere ved Folkehelseinstituttet:

Barn har rett til å bli hørt i spørsmål som angår dem, men det finnes mange ulike synspunkter på hvordan barn best kan bli hørt. Mye av kunnskapen som finnes om hvordan familieverntjenesten og andre kan gå fram når de skal snakke med barn om saker som angår dem er samlet i denne rapporten: