Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Forskningsoversikt
Systematisk oversikt

Hva er konsekvensene av delt bosted for barn? En systematisk oversikt

Vi har utført en systematisk oversikt over studier som ser på konsekvenser av ulike bostedsordninger for barn.

Nedlastbar

  • Utgitt: 09.2017
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Blaasvær N, Nøkleby H, Berg RC. Hva er konsekvensene av delt bosted for barn? En systematisk oversikt, Folkehelseinstituttet. Forskningsoversikt 09.2017. ISBN (elektronisk): 978-82-8082-864-4. Tilgjengelig på www.fhi.no

Bestill

Last ned

I Norge har det de senere år vært en stor økning i bruk av delt bosted for barn blant foreldre som bor hver for seg. Den samme utviklingen ser man i mange andre vestlige land. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har bedt Folkehelseinstituttet om å utarbeide en systematisk oversikt over studier som kan si noe om konsekvenser av ulike bostedsordninger for barn.

Vi har utført en systematisk oversikt over studier som ser på konsekvenser av ulike bostedsordninger for barn. Vi inkluderte fem studier av barn i alderen 0-6 år. Fire av studiene er utført i USA og en i Australia. De er publisert mellom 1999 og 2016. Studiene har sett på utfall som tilknytning, psykisk helse og relasjon mellom foreldre og barn.

Fordi studiene var for forskjellige kunne vi ikke slå sammen resultatene i meta-analyser. Studiene finner nokså ulike resultater. Likevel fins det et mønster i resultatene knyttet til alder på barna: for barn over tre år som overnatter (mer) ser det ut til å være flere positive resultater, mens for barn under tre år som overnatter (mer) ser det ut til å være flere blandede og også negative resultater. Imidlertid er vår vurdering at vi har svært lav tillitt til samtlige resultater. Dette skyldes at studiene er observasjonsstudier, de fleste av studiene har svært få deltagere, og flere av studiene har risiko for systematiske feil/skjevheter.

Vi ble bedt om å oppsummere studier som kan si noe om konsekvenser (effekt) av delt bosted eller overnattinger, for barn. Vår vurdering er at det er svært usikkert hva vi kan konkludere om slike konsekvenser.

Hopp til innhold

Bakgrunn

I Norge har det de senere år vært en stor økning i bruk av delt bosted for barn blant foreldre som bor hver for seg. I 2012 hadde 26 % av barna delt bosted, mot 10 % i 2004 og 8 % i 2002. Den samme utviklingen ser man i mange andre vestlige land. Hvordan påvirker det barn å bo i to hjem, sammenlignet med å bo mesteparten av tiden i ett hjem? Og hvordan påvirker det spesielt de aller minste barna? Dette er spørsmål det er knyttet mye usikkerhet til og som det er uenighet om. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har bedt Folkehelseinstituttet om å utarbeide en systematisk oversikt over studier som kan si noe om konsekvenser av ulike bostedsordninger for barn.

Mål

Målet med oversikten har vært å identifisere, vurdere og sammenstille forskning som kan si noe om konsekvenser av ulike bostedsordninger for barn, på utfall hos barn som tilknytning, psykisk helse og relasjon mellom foreldre og barn.

Metode

Vi utførte en systematisk oversikt i tråd med Område for helsetjenesters håndbok. Vi gjorde et litteratursøk i relevante databaser i august 2016 og et søk etter grå litteratur i mars 2017. Vi skulle inkludere systematiske oversikter av høy eller moderat metodisk kvalitet og/eller kontrollerte studier med analyser av longitudinelle data. Relevante utfall var blant annet tilknytning, psykisk helse og relasjon til foreldre. To forskere gikk gjennom alle titler og sammendrag og deretter aktuelle artikler i fulltekst, for å vurdere relevans i henhold til inklusjonskriteriene. Etter gjennomgang av alle relevante studier fant vi at ingen av studiene oppfylte kriteriene for studiedesign. Etter samtale med Bufdir valgte vi å endre kriteriene for studiedesign for studiene av barn i alderen 0-6 år. Denne avgjørelsen ble tatt fordi behovet for kunnskap om hva forskning kan si og ikke om hvordan ulike bostedsløsninger påvirker barn i denne aldersgruppen er spesielt prekær. Vi valgte for denne aldersgruppen å inkludere de studiene vi fant så lenge de oppfylte kravet om kontrollgruppe. To forskere vurderte de inkluderte studiene for mulige risiko for skjevheter. Vi sammenstilte resultatene og for hvert resultat vurderte vi tilliten til dokumentasjonen ved hjelp av verktøyet GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation).

 

Resultater

Vi leste 4475 sammendrag og 61 artikler i fulltekst. Vi inkluderte fem unike studier. Dette var studier som sammenlignet utfall på barn mellom 0-6 år som hadde ulike bostedsløsninger. Fire av studiene var utført i USA og en var utført i Australia. De er publisert mellom 1999 og 2016. Studiene var enten tverrsnittstudier eller longitudinelle studier som presenterte analyser av tverrsnitt-data. Studiene undersøkte utfall som tilknytning, psykisk helse og relasjon mellom foreldre og barn, og presenterte resultater fra til sammen fem ulike sammenligninger – dvs. av ulike overnattingsordninger/bostedsløsninger.

 

Tre studier sammenlignet barn som hadde overnattinger hos far med barn som ikke overnattet hos far i det hele tatt. For barna i aldersgruppa 0-3 år fant ingen av studiene forskjeller mellom gruppene for utfallet trygg eller utrygg tilknytning. For utfallet desorganisert tilknytning fant forskerne at flere av barna som overnattet hadde en desorganisert tilknytningsstil (RR [Risk Ratio]: 1,54, KI [Konfidesnintervall]: 1,04-2,26). For utfallet psykisk helse, målt med CBCL (Child Behavior Checklist) fant forskerne ingen forskjeller mellom gruppene. For utfallet ‘relasjon til far’ fant forskerne en positiv sammenheng for de barna som overnattet hos far, både for de under 1 år (r: 0,356, p<0.05), og for de på 2 år (r: 0,500, p<0,01). For barn mellom 4 og 6 var det en studie som så på psykisk helse målt med CBCL, og fant positive resultater for de barna som overnattet hos far.

 

To studier sammenlignet barn som hadde hyppige overnattinger versus noen overnattinger. For barna i alderen 0-1 år fant forskerne for utfallsmålene knyttet til psykosomatisk helse ingen forskjeller mellom gruppene. For utfallsmålene knyttet til følelsesregulering fant de at barna med hyppige overnattinger skårte dårligere (B: -0,37, KI: -0,74-0, p=0,05). For utfallet utrygg tilknytning fant forskerne at det var flere barn med utrygg tilknytning i gruppen med hyppige overnattinger (OR [Odds Ratio]: 5,62, mangler KI). For barna i alderen 2-3 år fant forskerne for utfallsmålene knyttet til følelsesregulering at barna med hyppige overnattinger kom dårligere ut enn barna med noen overnattinger (B: -0,32, KI: 0,01-0,64 p=0,05, B: -2,92, KI: -4,97- -0,87, p=0,01). For utfallene utrygg tilknytning og prososial atferd fant forskerne ingen forskjeller mellom gruppene. For barn i alderen 4-5 år fant forskerne heller ingen forskjeller mellom gruppene.

 

To studier sammenlignet hyppige overnattinger versus ingen overnattinger. For barna i alderen 0-1 år fant forskerne ingen forskjeller mellom gruppene på utfallene knyttet til psykosomatisk helse eller følelsesregulering. For barna i alderen 2-3 år fant forskerne sprikende resultater. For utfallsmålene knyttet til følelsesregulering fant forskerne ingen forskjeller mellom gruppene når dette måles med BITSEA Problems scale og The Emotional Functioning scale. Når utfallet måles med Persistence scale fant de at barna med hyppige overnattinger kom dårligere ut enn barna som ikke overnatter (B: 0,42, KI: 0,13-0,72, p<0,01). For utfallet utrygg tilknytning fant forskerne ingen forskjeller mellom gruppene. For barn i alderen 4-5 år fant forskerne ingen forskjeller mellom gruppene for utfallene knyttet til psykosomatisk helse, følelsesregulering og tilknytning. For utfallet prososial atferd fant de at barna som hadde hyppige overnattinger hadde en bedre skår på atferd enn de barna som ikke overnattet (B: -1,47, p<0,05).

En studie sammenlignet (mer) overnatting vs. mindre/ikke overnatting. For barn under ett år fant forskerne for utfall knyttet til relasjon til far positive sammenhenger mellom (mer) overnatting, sammenlignet med mindre eller ikke overnatting for fire av fem utfallsmål. For eksempel for utfallet ‘Opplevelse av kvalitet i relasjon til far 0-16 år’ var resultatet r= .295 (p<0.05). For utfall knyttet til relasjon til mor fant forskerne for fire av fem utfallsmål ingen sammenhenger mellom mer eller mindre overnatting hos far. For barn på to år fant de flest positive sammenhenger mellom (mer) overnatting og opplevd relasjon til foreldrene.

 

Tillit til resultatene

Våre vurderinger av hvert enkelt utfallsmål er at vi har svært lav tillit til samtlige resultater. Dette skyldes blant annet at samtlige inkluderte studier er observasjonsstudier med kun tverrsnitt-data. Mange av studiene er små og har høy risiko for systematiske feil/skjevheter, for eksempel på grunn av hvordan utfall er målt.

 

Diskusjon

Når vi ser på studienes resultater samlet ser vi at de spriker en del. Resultatene er basert på tverrsnittsdata fra fem studier. Vi har svært lav tillit til disse resultatene, og dette må tas med i betraktningen ved tolkning av dem. Likevel er det et fristende å se etter mønster i resultatene knyttet til alder på barna: For barn 4-6 år fant studiene enten positive sammenhenger mellom overnatting og utfall hos barna – dette gjelder for utfallene psykisk helse, prososial atferd og somatiske plager – eller de fant ingen forskjell mellom gruppene. For barn 0-3 år fant studiene blandede resultater. Flere av studiene fant negative sammenhenger mellom overnatting og utfall hos barna - dette gjelder for utfallene tilknytning og følelsesregulering. Samtidig fant studier for andre utfallsmål ingen forskjell mellom gruppene. Noen studier fant også positive sammenhenger mellom overnatting og utfall hos barna – dette gjelder f.eks. for utfallene knyttet til opplevd relasjon til far i voksen alder.

Konklusjon

Vi ble bedt om å oppsummere studier som kan si noe om konsekvenser (effekt) av delt bosted eller overnattinger, for barn. Vår vurdering er at det er svært usikkert hva vi kan si om dette. For de fem studiene vi inkluderte vurderte vi at vi har svært lav tillit til resultatene. Dette skyldes blant annet studienes design, størrelse, utfallsmål og målemetoder, og innebærer at vi er usikre på om resultatene er sanne.

Kunnskapshull og forskningsbehov

Ett av målene med denne rapporten var å undersøke om det fantes studier med et longitudinelt design, kontrollgruppe og oppfølgingsmåling av det samme utfallsmålet. Vi fant ingen slike studier. Vi anbefaler at det prioriteres å gjennomføre longitudinelle studier dersom man ønsker bedre empiri som kan si noe om spørsmålet om konsekvenser (effekt) av delt bosted for barn. Vi anbefaler videre å se på spørsmål knyttet til samspillseffekter – slik som delt bosted og konflik. Videre tror vi det er behov for flere kvalitative studier som undersøker hvordan barn har det i ulike bostedsordnigner, og vi tror en oppsummering av denne typen studier kan være nyttig.

Delt bosted Forside.jpg