Om tuberkulose
Artikkel
|Sist endret
Tuberkulose skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. I de fleste tilfeller oppstår sykdommen i lungene, men tuberkulose kan ramme alle kroppens organer. Tuberkulose kan være en alvorlig sykdom hvis den ikke blir behandlet, men de aller fleste som får behandling blir helt friske.
Smitter gjennom små dråper i lufta
Tuberkulose er lite smittsomt sammenliknet med mange andre sykdommer, og smitte forutsetter vanligvis tett samvær over tid. Tuberkulosesmitte skjer gjennom luftbåren spredning av tuberkulosebakterien fra en person med lungetuberkulose. Utendørs smitte forekommer svært sjelden. Med få unntak er det bare ubehandlet lungetuberkulose som smitter andre. Tuberkulose i andre organer, for eksempel lymfeknuter eller skjelett, er i praksis ikke smittsomt.
Når en person med ubehandlet lungetuberkulose hoster eller nyser, frigjøres bittesmå smitteførende dråper (aerosoler) til luften. De minste dråpene kan passere slim og flimmerhår og nå helt ned i de minste lungeforgreningene hos dem som puster inn dråpene.
Nærkontaktene, og særlig personer i samme husholdning, er mest utsatt for smitte. Likevel blir erfaringsmessig kun halvparten av de nærmeste kontaktene smittet, det gjelder også barn av foreldre med lungetuberkulose.
Personer som får påvist smittsom lungetuberkulose, skal som hovedregel innlegges og isoleres. Når en person med lungetuberkulose har fått effektiv behandling i to uker, regnes personen ikke lenger som smittsom. Isoleringen avsluttes vanligvis på dette tidspunktet.
Rundt hvert tilfelle av lungetuberkulose skal det gjøres en smitteoppsporing, se nedenfor.
Kun et fåtall av de som er smittet blir syke
Personer som er smittet uten å være syke har det vi kaller latent tuberkulose. Disse kan ikke smitte andre.
Av de som har latent tuberkulose, vil mellom 5 og 10 prosent bli syke av tuberkulose en gang i løpet av livet. De fleste som utvikler sykdom gjør det i løpet av de første to årene etter smitte. Personer med latent tuberkulose, som i tillegg har andre risikofaktorer for å utvikle sykdom, vil ha nytte av forebyggende behandling for å redusere risikoen for sykdomsutvikling. Forebyggende behandling er frivillig.
Det er større risiko for å utvikle sykdom dersom man har andre tilstander som svekker kroppens immunforsvar, slik som hiv. Svekket immunforsvar som følge av immundempende behandling, for eksempel ved leddgikt eller i forbindelse med organtransplantasjon, gir også økt risiko for sykdomsutvikling. Små barn har høyere risiko for sykdomsutvikling enn voksne som følge av umodent immunforsvar. De minste barna har også større risiko for alvorlige komplikasjoner av tuberkulosesykdom. Likevel vil de fleste som blir smittet, også i disse gruppene, ikke utvikle sykdom.
Symptomer på tuberkulose
Lungetuberkulose er den vanligste formen for tuberkulosesykdom, men det er også mulig å ha tuberkulose i for eksempel lymfekjertler, skjelettet eller bukhinnen. Det er bare tuberkulose i lungene som er smittsomt. Tuberkulosesykdom utvikler seg oftest langsomt, det vil si over flere måneder. Symptomer kan være:
- Langvarig hoste (ved lungetuberkulose)
- Nattesvette
- Vekttap
- Feber
- Tuberkulose i andre organer enn lungene vil kunne gi symptomer fra disse organene. For eksempel vil tuberkulose i lymfekjertlene kunne gi store kjertler.
Se også Smittevernhåndbokas kapittel om tuberkulose
Påvisning av smitte og sykdom
Undersøkelse for tuberkulosesmitte (latent tuberkulose): I Norge brukes vanligvis en blodprøve (IGRA) for å undersøke for tuberkulosesmitte. En positiv IGRA betyr at kroppens immunsforsvar har vært utsatt for tuberkulosebakterien, det vil si at man har blitt smittet av tuberkulose. Prøven kan ikke brukes til å avgjøre om man har tuberkulosesykdom.
Tidligere brukte man en hudprøve (Mantoux) for å undersøke for tuberkulosesmitte, men denne metoden benyttes i mindre grad i dag. Hos små barn kan det være vanskelig å få tatt blodprøve, og hudprøve kan da være et alternativ.
Undersøkelse for tuberkulosesykdom: Dersom undersøkelse for tuberkulosesmitte er positiv, vil man gå videre med røntgenundersøkelse av lungene for å undersøke for eventuell tuberkulosesykdom. Lungerøntgen kan også gjøres som første undersøkelse dersom man mistenker tuberkulosesykdom, eller som ledd i screening.
Mikrobiologisk undersøkelse av sekret fra luftveiene (sputum) eller eventuelt prøver fra andre organer er nødvendig for å sikre endelig diagnose. Slike prøver inkluderer mikroskopi, genteknologisk undersøkelse og bakteriologisk dyrkning. Undersøkelsene vil kunne si noe om graden av smittsomhet. Dersom man mistenker tuberkulose utenfor lungene kan også andre undersøkelsesmetoder være aktuelt.
All undersøkelse for tuberkulose er gratis for den det gjelder.
Lite tuberkulose i Norge
Mens forekomsten av tuberkulose på verdensbasis fortsatt er høy, er forekomsten i Norge blant verdens laveste. Alle tilfeller av tuberkulosesykdom skal meldes til Folkehelseinstituttet.
Tuberkuloseforekomsten blant norskfødte er svært lav, og enda lavere blant norskfødte med norskfødte foreldre. Til tross for en økning i antall tuberkulosetilfeller blant utenlandsfødte siden midten av 90-tallet og frem til 2013, har forekomsten blant norskfødte fortsatt å gå jevnt tilbake.
For utenlandsfødte gjenspeiler forekomsten i Norge i stor grad forekomsten på fødestedet, og de fleste er antatt smittet før ankomst til Norge. Alle som kommer til Norge som asylsøkere og flyktninger skal undersøkes for tuberkulose ved ankomst. Andre innvandrere skal undersøkes hvis de kommer fra et land med høy forekomst av tuberkulose. Det gjøres også smittesporing rundt alle tilfeller av smittsom tuberkulose.
Ved å screene risikogrupper kan sykdom oppdages tidlig, og nye tilfeller kan forhindres ved å tilby forebyggende behandling til de med størst risiko for sykdomsutvikling. Disse tiltakene bidrar til at veldig få blir syke med tuberkulose som følge av innenlands smitte i Norge i dag.
- Tall for tuberkulose i Norge (msis.no)
DNA-undersøkelser av bakteriene
I Norge utfører Folkehelseinstituttet DNA-undersøkelser på alle tuberkulosebakterier som har latt seg dyrke i laboratoriet. Slike undersøkelser gir viktig informasjon når man vil forsøke å følge en smittekjede.
DNA-undersøkelsene viser at det er lite innenlands smitte i Norge.
Behandling
Tuberkulose er en sykdom som kan behandles, og de aller fleste blir helt friske. Etter to uker med riktig behandling vil de fleste med lungetuberkulose ikke lenger kunne smitte andre. Ettersom tuberkulosebakterien deler seg veldig sakte, må behandlingen vanligvis fortsette i seks måneder for at medisinene skal drepe alle bakterier i kroppen, noe som ofte betyr lenge etter at pasienten selv er kvitt symptomene. Bare slik kan man sikre at pasienten blir helt frisk. Hvis man avslutter behandlingen for tidlig kan noen bakterier overleve i kroppen, og sykdommen kan komme tilbake. Bakteriene kan da ha utviklet motstandskraft (resistens) mot noen av medisinene, slik at man må ta i bruk enda flere typer medisiner over enda lengre tid.
For å sikre helbredelse og for å hindre utvikling av resistente bakterier er det derfor svært viktig at all behandling gjennomføres fullstendig. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at all behandling av tuberkulosesykdom skjer ved at helsepersonell observerer at pasienten tar sine medisiner hver dag i hele behandlingsperioden (DOT - direkte observert behandling). DOT brukes for å gi pasientene støtte gjennom behandlingsperioden, og for å sikre at behandlingen fullføres. Helsearbeideren kan også gi råd om behandlingen underveis, og følge med på eventuelle bivirkninger av medisinene.
Resistensutvikling
Bakterier som er blitt motstandsdyktige mot de vanlige medikamentene, er et alvorlig og økende problem globalt. Med multiresistente bakterier menes tuberkulosebakterier som er resistente mot både rifampicin og isoniazid, som er de viktigste medikamentene i behandling av tuberkulose.
Pasienter med multiresistent tuberkulose kan enten ha blitt smittet med resistente tuberkulosebakterier, eller de kan ha utviklet resistens som følge av ukorrekt eller ufullstendig gjennomført behandling. Multiresistent tuberkulose må behandles med flere typer medisiner, og behandlingstiden kan være lenger enn 6 måneder.
Alle pasientens utgifter dekkes
Tuberkulose er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Den enkelte får derfor dekket alle utgifter til undersøkelser, behandling og vaksine. Utenlandsfødte som er under utredning eller behandling for tuberkulosesykdom får bli i Norge til eventuell behandling er fullført.
Forebyggende tiltak
En rekke tiltak er satt inn for å forebygge tuberkulosesmitte i Norge:
Grupper med plikt til tuberkuloseundersøkelse
Alle som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose og skal være i Norge mer enn tre måneder (inkludert arbeidsinnvandrere og studenter), skal undersøkes for tuberkulose. Dette gjelder også alle flyktninger og asylsøkere, uansett landbakgrunn. Undersøkelse av flyktninger og asylsøkere skal skje innen 14 dager etter ankomst. Personer som kommer som ledd i familiegjenforening eller som kvoteflyktninger, undersøkes i kommunen der de skal bosettes. Det er kommunen sitt ansvar å innkalle til slik undersøkelse.
Personer som i løpet av de siste tre årene har oppholdt seg i minst tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal jobbe med barn, pleietrengende eller syke har også plikt til tuberkuloseundersøkelse. Det er arbeidsgivers plikt å tilse at undersøkelsen er utført før man begynner i arbeidet. Dette gjelder også studenter og hospitanter innen feltet. Arbeidsgiver har ikke rett til å se selve resultatet av undersøkelsen, kun en bekreftelse på at personen ikke har smittsom tuberkulose.
Tuberkuloseundersøkelse kan også kreves dersom helsepersonell har berettiget mistanke om at en person har vært utsatt for spesiell risiko for tuberkulosesmitte på annen måte enn det over nevnte, eller ved medisinsk mistanke om tuberkulosesykdom.
Forebyggende behandling
Personer som er smittet med tuberkulose, kan tilbys forebyggende behandling for å redusere risikoen for at smitten senere fører til sykdom.
Smitteoppsporing
Når det blir oppdaget at en person har smittsom lungetuberkulose, vil kommunelegen innkalle personer som kan ha blitt smittet til undersøkelse. Vanligvis vil man da begynne med en blodprøve (IGRA). En slik undersøkelse av omgangskretsen til en personer som er syk, kalles en smitteoppsporing. Det er kommunelegen, ofte i samarbeid med sykehuslegen eller tuberkulosekoordinatoren, som vurderer hvem som skal innkalles. Oftest vil de som har vært mest sammen med pasienten bli undersøkt først, for eksempel partner, barn eller andre pasienten har tilbrakt mye tid sammen med. Dersom man finner smitte i denne gruppen, kan kommunelegen bestemme at flere skal undersøkes, f eks. fra arbeidsplassen, eller venner som har vært mye på besøk. Det tar opptil 8 uker fra smittetidspunktet til smitten vises på prøvene, ettersom det tar tid før immunforsvaret reagerer på tuberkulosebakterien. Derfor kan det være aktuelt å gjenta undersøkelsen etter 8 uker for å kunne utelukke eventuell smitte.
Personer som kalles inn til undersøkelse vil av personvernhensyn ikke få vite navnet på den som er syk.
BCG-vaksinasjon
I det norske barnevaksinasjonsprogrammet inngår BCG-vaksine for barn med økt risiko for å smittes av tuberkulose. Denne anbefalingen gjelder for barn med mor eller far fra land med høy forekomst av tuberkulose. De skal helst vaksineres som nyfødte. Mange av disse barna har høyere smitterisiko i sitt nærmiljø enn andre barn i Norge. I tillegg reiser mange familier på lengre besøk til tidligere hjemland, der risikoen for tuberkulosesmitte er høyere.
I tillegg anbefales BCG-vaksine til personer med særlig risiko:
- personer som skal oppholde seg i land med høy forekomst av tuberkulose i mer enn tre måneder og ha tett kontakt med lokalbefolkningen. Dette kan blant annet gjelde personer som skal jobbe innen bistand, i helsetjeneste, fengselsomsorg eller i andre utsatte miljøer i disse landene.
- helsepersonell i spesialisthelsetjenesten som over tid (ca. 3 måneder) skal arbeide med voksne pasienter med smittsom lungetuberkulose eller dyrkning av mykobakterier i mikrobiologisk laboratorium.
Se Vaksinasjonshåndbokas kapittel om tuberkulosevaksine
Analyser og registre ved Folkehelseinstituttet
Folkehelseinstituttet har ansvar for Meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS) som omfatter tuberkuloseregisteret. I Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) registreres vaksinasjoner og eventuelle bivirkninger og komplikasjoner. Folkehelseinstituttet distribuerer BCG-vaksine og tuberkulin for testing i Norge.
Det nasjonale referanselaboratoriet ved instituttet får tilsendt bakteriestammer fra alle nydiagnostiserte tilfeller i Norge. Det blir utført identifikasjon, genetisk typebestemmelse, resistensbestemmelse og nedfrysing av alle bakteriestammer som man har lykkes med å dyrke fram.