Rutinemessig undersøkelse for tuberkulose
Artikkel
|Oppdatert
Noen grupper i befolkningen har plikt til tuberkuloseundersøkelse. Screeningen av disse gruppene beskrives kort her.
Det er tre grupper i befolkningen som har plikt til tuberkuloseundersøkelse:
- Nyankomne innvandrere fra land med høy forekomst.
- Kontakter til personer med smittsom lungetuberkulose.
- Personer som kan ha vært utsatt for smitte og som skal jobbe med pasienter eller barn.
Screeningen av disse tre gruppene beskrives her kort. For mer informasjon se Tuberkuloseveilederen.
Ankomstundersøkelse for nyankomne innvandrere
Se også:
Alle asylsøkere og flyktninger til Norge, uavhengig av hvilket land de kommer fra, har plikt til tuberkuloseundersøkelse så snart som mulig (senest innen 14 dager) etter at de kom til landet. Andre innvandrere som skal være over tre måneder i Norge har plikt til undersøkelse dersom de kommer fra et land med høy forekomst av tuberkulose. Tuberkuloseforskriften angir at undersøkelsen for denne gruppen skal gjøres «så snart som mulig».
Hvordan undersøkelsen gjennomføres varierer mellom ulike grupper. Barn under 10 år undersøkes med spørsmål til foresatte om barnet har vært smitteutsatt. Kun de i denne gruppen som kommer fra et land med særlig høy tuberkuloseforekomst eller har en kjent smitteeksponering, skal ta IGRA (blodprøve). Dersom IGRA er vanskelig å ta (f.eks. av spedbarn under 6 måneder eller av barn med særskilte behov), brukes en sjekkliste i stedet. Barn over 10 år og voksne undersøkes med lungerøntgen.
Det skal i tillegg tas IGRA av alle mellom 10 og 35 år som kommer fra et land med særlig høy tuberkuloseforekomst. Personer med aktiv tuberkulose skal umiddelbart henvises for behandling. Dersom undersøkelsen gir mistanke om latent tuberkulose (tuberkulosesmitte uten sykdom, basert på positiv IGRA-prøve) skal personen vurderes med tanke på forebyggende behandling. Før forebyggende behandling gis, må aktiv tuberkulose være utelukket.
Det er ingen restriksjoner i aktivitet i påvente av svar på rutinemessig tuberkuloseundersøkelse (det vil si undersøkelse av personer hvor det ikke foreligger konkret mistanke om smitte), verken for barn eller voksne.
Undersøkelse av kontakter som ledd i smitteoppsporing
Bare lungetuberkulose kan smitte andre. I praksis skjer det meste av smitten fra pasienter med ubehandlet, direkte mikroskopi-positiv lungetuberkulose til deres nærmeste kontakter. Rundt hvert tilfelle av lungetuberkulose skal det gjøres en smitteoppsporing for å finne smitteutsatte, og det skal også gjøres en begrenset undersøkelse rundt barn som har blitt syke for å finne smittekilden.
Det kan være vanskelig å avgjøre hvem som er smitteutsatt - det kommer både an på forhold i omgivelsene, og den individuelle sårbarheten til kontakten. Som en tommelfingerregel regnes de som har vært i over åtte timer i taleavstand til en person med ubehandlet, direkte mikroskopi-positiv lungetuberkulose som smitteutsatt.
Undersøkelse før arbeid med pasienter eller barn
Personer som jobber med pasienter og barn opp til grunnskolealder har plikt til tuberkuloseundersøkelse hvis de har vært over tre måneder i et land med høy TB-forekomst de siste tre årene, eller på andre måter kan ha vært smitteutsatt. Arbeidsgiveren har en plikt til å tilse at lungerøntgen ikke viser at personen har aktiv lungetuberkulose før oppstart. Det anbefales også at denne gruppen tilbys IGRA, og eventuelt forebyggende behandling hvis den er positiv, men dette er frivillig og resultatet trenger ikke å foreligge før oppstart.
Frivillig helseundersøkelse etter tre måneder
I tillegg til den obligatoriske tuberkuloseundersøkelsen ved ankomst, anbefaler Helsedirektoratet at nyankomne asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente blir tilbudt en helseundersøkelse etter tre måneder i landet.
Det anbefales at man i denne undersøkelsen kartlegger om personen har kjent nedsatt immunforsvar, står på immunsvekkende behandling eller har andre risikofaktorer for tuberkulose. De som har en risikofaktor tilbys IGRA-test og de som tester positivt, bør tilbys forebyggende behandling.