Publikasjoner og resultater fra NUSS-studien
Artikkel
|Oppdatert
Les mer om hva forskerne har kommet frem til.
Bakgrunn
Smittsom hjernehinnebetennelse er en sjelden, men veldig alvorlig sykdom som skyldes ulike meningokokkbakterier. Sykdommen kalles også meningokokksykdom. Rundt en av ti dør av sykdommen, mens opptil 30 prosent får varige følgetilstander som hørselstap, konsentrasjonsvansker, amputerte fingre, tær eller andre lemmer.
I løpet av livet har de fleste hatt meningokokkbakterien i halsen flere ganger uten å bli syke (såkalte bærere). Bærerskap er vanligere hos ungdommer enn hos voksne. De senere årene har flere tenåringer, og spesielt russ, fått meningokokksykdom. NUSS-studien skal undersøke hvor mange ungdommer som har meningokokkbakterier i halsen og hvor mange som har antistoffer mot slike bakterier i blod og spytt som kan beskytte mot sykdom.
Mål
- Å kunne gi bedre råd om hvordan ungdommer kan unngå å få meningokokksykdom.
- Å undersøke om det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å tilby meningokokkvaksine til alle ungdommer.
Publikasjoner
- Artikkel 1. Watle SV, Caugant DA, Tunheim G, Bekkevold T, Laake I, Brynildsrud OB, et al. Meningococcal carriage in Norwegian teenagers: strain characterization and assessment of risk factors. Epidemiology and infection. 2020:1-37.
- Artikkel 2. Watle SV, Næss LM, Tunheim G, Caugant DA, Wisløff T. Cost-effectiveness of meningococcal vaccination of Norwegian teenagers with a quadrivalent ACWY conjugate vaccine Human vaccines & immunotherapeutics. 2021;17(8):2777-87.
Resultater
Høyere risiko for sosiale ungdommer
Resultatene i artikkel 1 viser at færre ungdommer har meningokokkbakterier i halsen i dag sammenliknet med ungdommer på 1990-tallet. Nesten ingen av deltakerne på ungdomsskolene hadde meningokokkbakterier i halsen. Det finnes ulike grupper av meningokokkbakterier, og ikke alle gruppene kan gi sykdom. På videregående skole, ble meningokokkbakterier påvist hos hver 10. elev, men bare halvparten av disse bakteriene kan gi sykdom.
Vaksinene som tilbys i Norge er effektive mot de sykdomsfremkallende meningokokkbakteriene som ble påvist. Deltakerne besvarte også en spørreundersøkelse om ulike typer risikoadferd som kan gi høyere risiko for å få meningokokksykdom. Resultatene viste at risikoen for å ha meningokokkbakterien i halsen var høyere hos ungdom som brukte snus, deltok i russefeiringen, de som klinte med flere personer og de som deltok på fester eller arrangementer der mange ungdommer samles.
Resultatene støtter Folkehelseinstituttets anbefaling om at ungdom i alderen 16–19 år bør vurdere å vaksinere seg mot meningokokksykdom.
Kostnadseffektivt å tilby vaksine gratis til ungdom
Siden 2011 har meningokokk ACWY vaksine vært anbefalt for ungdom i aldersgruppen 16–19 år som har økt risiko for meningokokksykdom. Vaksinen inngår ikke i barnevaksinasjonsprogrammet, og betales derfor ikke av staten. I enkelte fylker og kommuner tilbys vaksinen likevel gratis eller til redusert pris. Omlag halvparten av 18-åringer tar vaksinen, men det er stor variasjon i andelen vaksinerte i de ulike fylkene.
FHI har vurdert om det vil være kostnadseffektivt å tilby meningokokk ACWY vaksine gratis til ungdom som en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Resultatene fra artikkel to, viser at sammenliknet med dagens ordning, vil tilbud om gratis meningokokk ACWY vaksine til 15- eller 18-åringer redusere sykehusinnleggelser, dødsfall og senskader i den vaksinerte aldersgruppen. I tillegg vil et slikt program spare samfunnet for kostnader. Den største besparelsen får en ved å tilby gratis vaksine til 15-åringene.
Forskerne jobber nå videre med å analysere deltagernes blod- og spyttprøver for å se om norske ungdommer har beskyttende antistoffer mot meningokokkbakterien.
