Publikasjoner og resultater fra NUSS-studien
Artikkel
|Oppdatert
Les mer om hva forskerne har kommet frem til.
Bakgrunn
Smittsom hjernehinnebetennelse er en sjelden, men veldig alvorlig sykdom som skyldes ulike meningokokkbakterier. Sykdommen kalles også meningokokksykdom. Rundt en av ti dør av sykdommen, mens opptil 30 prosent får varige følgetilstander som amputasjon av lemmer og arrdannelser i huden, nevrologiske skader som hørselsskader, epilepsi, synstap og hodepine eller mer diffuse skader som tretthet, konsentrasjons- og lærevansker, eller psykiske plager.
I løpet av livet har de fleste hatt meningokokkbakterien i halsen (såkalt bæring) flere ganger uten å bli syke. Bærerskap er vanligere hos ungdommer enn hos voksne. De senere årene har flere tenåringer, og spesielt russ, fått meningokokksykdom. NUSS-studien har undersøkt hvor mange ungdommer som har meningokokkbakterier i halsen og hvor mange som har antistoffer mot slike bakterier i blod og spytt som kan beskytte mot sykdom.
I tillegg har FHI undersøkt holdninger til meningokokksykdom og meningokokkvaksine blant ungdom og helsesykepleiere, og om tilbud om meningokokk ACWY-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet er kostnadseffektivt sammenliknet med dagens ordning der vaksine anbefales, men ikke er statlig finansiert.
Mål
- Å kunne gi bedre råd om hvordan ungdommer kan unngå å få meningokokksykdom.
- Å bidra til kunnskapsgrunnlaget for vurdering om meningokokkvaksine bør tilbys gratis gjennom barnevaksinasjonsprogrammet.
Publikasjoner
- Artikkel 1. Watle SV, Caugant DA, Tunheim G, Bekkevold T, Laake I, Brynildsrud OB, et al. Meningococcal carriage in Norwegian teenagers: strain characterization and assessment of risk factors. Epidemiology and infection. 2020 Mar 31;148:e80.
- Artikkel 2. Watle SV, Børud B, Laake I, Baranowska-Hustad M, Bryant-Bratlie D, Bekkevold T, Caugant DA, Tunheim G, Næss LM. Antibodies against Neisseria meningitidis serogroups A, C, W and Y in serum and saliva of Norwegian adolescents Vaccine. 2023 Aug 28:S0264-410X(23)00996-9.
Resultater
En av ti elever på videregående skoler har meningokokkbakterien i halsen
Resultatene i artikkelen om bærerskap viser at færre ungdommer har meningokokkbakterier i halsen i dag sammenliknet med ungdommer på 1990-tallet. Nesten ingen av deltakerne på ungdomsskolene hadde meningokokkbakterier i halsen. På videregående skole, ble meningokokkbakterier påvist hos 9 prosent, mens det ble påvist hos 17 prosent av elevene på avgangskullet fra videregående skole (VG3). Det finnes ulike grupper av meningokokkbakterier, og ikke alle gruppene kan gi sykdom. Bare halvparten av meningokokkbakteriene som ble påvist kan gi sykdom.
Vaksinene som er tilgjengelige i Norge er effektive mot de sykdomsfremkallende meningokokkbakteriene som ble påvist. Deltakerne besvarte også en spørreundersøkelse om ulike typer adferd som kan gi høyere risiko for å ha meningokokkbakterien i halsen. Resultatene viste at risikoen for å ha meningokokkbakterien i halsen var høyere hos ungdom som brukte snus, deltok i russefeiringen, de som klinte med flere personer og de som deltok på fester eller arrangementer der mange ungdommer samles.
Uvaksinerte ungdommer har lave nivåer av antistoffer mot meningokokkbakterier
Resultatene i artikkelen om antistoffer viste at ungdommer som er vaksinert med ACWY-vaksine har høyere nivåer av antistoffer mot meningokokkbakterier enn de som ikke er vaksinert med denne vaksinen. De uvaksinerte ungdommenes antistoffnivåer var svært lave og vil sannsynligvis ikke gi beskyttelse mot meningokokksykdom.
Den vanligste typen meningokokkbakterie som gir sykdom blant ungdom i Norge er serogruppe Y. Uvaksinerte ungdommer som hadde serogruppe Y-bakterier i halsen hadde høyere antistoffnivåer mot denne bakterietypen enn de som ikke hadde bakterien i halsen, men antistoffnivåene var lavere enn blant de som var vaksinert med ACWY-vaksine.
Studien viser at ungdom som ikke er vaksinert med ACWY-vaksine har liten grad av beskyttelse mot meningokokkbakteriene som har vært årsaken til de fleste tilfeller av smittsom hjernehinnebetennelse blant ungdom de siste 10 årene.
Resultatene fra studiene støtter Folkehelseinstituttets anbefaling om at ungdom bør vurdere å vaksinere seg mot meningokokksykdom.
Kunnskap fra NUSS-studien viktig for å vurdere behov for et vaksinasjonsprogram for ungdom
Folkehelseinstituttet leverte i juni 2023 en rapport (metodevurdering) til helse- og omsorgsdepartementet der det ble vurdert om meningokokk ACWY-vaksine bør tilbys gratis til all ungdom via det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet. Funnene i NUSS-studiene har vært en viktig del av kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for metodevurderingen. I tillegg har forskerne bak NUSS-studien bidratt til annen viktig kunnskap i metodevurderingen.
Tilbud om meningokokk ACWY-vaksine til ungdom i program bidrar til bedre helse og er kostnadsbesparende for samfunnet
Siden 2011 har meningokokk ACWY-vaksine vært anbefalt for ungdom i aldersgruppen 16–19 år som har økt risiko for meningokokksykdom. Vaksinen inngår ikke i barnevaksinasjonsprogrammet, og betales derfor ikke av staten. I enkelte fylker og kommuner tilbys vaksinen likevel gratis eller til redusert pris. Om lag halvparten av 18-åringer tar vaksinen, men det er stor variasjon i andelen vaksinerte i de ulike fylkene.
I en helseøkonomisk analyse publisert i tidsskriftet Human vaccines and immunotherapeutics i 2021, undersøkte FHI om det vil være kostnadseffektivt å tilby meningokokk ACWY-vaksine gratis til ungdom som en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Resultatene viser at sammenliknet med dagens ordning, vil tilbud om gratis meningokokk ACWY vaksine til 15- eller 18-åringer redusere sykehusinnleggelser, dødsfall og senskader i den vaksinerte aldersgruppen. I tillegg vil et slikt program spare samfunnet for kostnader. Den største besparelsen får en ved å tilby gratis vaksine til 15-åringene.
Ungdom og helsesykepleiere ønsker at meningokokkvaksiner skal tilbys i barnevaksinasjonsprogrammet
FHI utførte fokusgruppeintervjuer med ungdom høsten 2022. Ungdommen oppga at de ønsker mer informasjon om meningokokkvaksine og –sykdom, og at denne informasjonen bør gis allerede når de begynner på videregående. De ønsker fysiske informasjonsmøter med helsesykepleier/helsepersonell slik at de kan stille spørsmål. Et vaksinetilbud på skolen føles tryggere og enklere, samt er lettere å prioritere. Ungdommen opplever ulikhet i kostnad for vaksinasjon som svært urettferdig. De synes vaksinasjon bør være gratis for alle for å unngå at noen ikke har råd til å prioritere vaksinasjon. Et gratis tilbud oppleves også som viktigere fordi myndigheten da har prioritert å finansiere tiltaket. Resultatene fra denne studien er under vurdering for publisering i et internasjonalt tidsskrift.
I tillegg ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant helsesykepleiere som jobber med ungdomsvaksinasjon i 2022/23. Helsesykepleiere mener at dagens ordning, der tilbudet om meningokokkvaksinasjon varierer avhengig av hvor i landet du bor, er urettferdig og bidrar til sosiale ulikheter i helse. De mener det er et behov for at meningokokkvaksine inkluderes i barnevaksinasjonsprogrammet for å sikre lik tilgang til informasjon om risiko for meningokokksykdom, fordeler ved vaksinasjon i å forebygge sykdom samt at forutsetningen for å kunne takke ja til tilbud om vaksine er uavhengig av forhold slik som betalingsevne, bosted og sosioøkonomiske forhold.
Rapporten fra juni 2023 er publisert på fhi.no, og konkluderer med at nytten av meningokokk ACWY-vaksine oppveier risikoen. Vaksinasjon av ungdom gir både individuell og samfunnsmessig nytte, og vil redusere forekomst av meningokokksykdom i befolkningen. Tilbud om ACWY-vaksine til ungdom i barnevaksinasjonsprogrammet vil være kostnadseffektivt og kostnadsbesparende for helsetjenesten. I tillegg vil inkludering av meningokokk ACWY-vaksine til ungdom i barnevaksinasjonsprogrammet bidra til å redusere ulikhet i helse og sikre et likeverdig tilbud i hele landet.
Den endelige beslutningen om vaksinen skal inn i det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet tas av Helse- og omsorgsdepartementet.
