Innovasjon
Artikkel
|Publisert
Kunnskapsprogrammet har helt fra oppstarten jobbet med å etablere nye konsepter og mekanismer for kunnskapsproduksjon og kunnskapsdeling under covid-19-pandemien.
For å fremskaffe relevant kunnskap for håndteringen av pandemien raskt, har Kunnskapsprogrammet utviklet og etablert nye mekanismer som supplement til eksisterende konsepter og mekanismer der det har vært nødvendig. Her har programmet både vært initiativtager, inkubator og en kombinasjon.
Programmet har blant annet startet utviklingen av og vært pådriver for følgende:
Senteret for forskning på epidemitiltak
I 2021 etablererte FHI CEIR - Senter for forskning på epidemitiltak. Senteret skal utføre effektstudier av smitteverntiltak og styrke kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om tiltak ved epidemier. Senteret bygger på tidligere Senter for informerte helsebeslutninger og Kunnskapsprogrammets tidligere fagsatsing om systematisk evaluering av smitteverntiltak.
Lag for nytte-kostnadsanalyser
Programmet har etablert et lag for nytte-kostnadsanalyser av smittevernstrategier og -tiltak, inkludert vaksinasjon. Laget tar utgangspunkt i flere forskningsmiljøer ved FHI og samarbeider tett med en rekke eksterne miljøer. Laget består av samfunnsøkonomer og fagpersoner som arbeider med beredskapsregisteret for covid-19 (Beredt C19), modellering og Senter for sykdomsbyrde.
Beredskapsmekanisme for rask evaluering av tiltaksbyrde og etterlevelse
Kunnskapsprogrammet har etablert en beredskapsmekanisme for raske kvalitative studier på temaer som utbruddsgruppen, vaksinasjonsprogrammet og andre aktører kan ha behov for i rådgiving eller beslutninger. Datainnsamlingen og i noen tilfeller analysen, gjøres av et eksternt firma som er parat til å gjøre raske, kvalitative undersøkelser av eksempelvis tiltaksbyrde, etterlevelse og andre relaterte problemstillinger knyttet til smitteverntiltak. En intern gruppe med eksperter på kvalitativ metode står for kvalitetssikring. Funnene oppsummeres raskt og formidles til utbruddsgruppe og/eller vaksinasjonsprogrammet og kan så direkte understøtte nærstående rådgiving og beslutninger.
Eksempel:
- Hvordan opplever elevene rødt nivå på videregående, og hvilke kompenserende tiltak ønsker de seg? Rapporten fra denne undersøkelsen ble blant annet delt med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Utdanningsdirektoratet gjennom skolegruppen i utbruddsgruppen og ble tatt godt imot.
Knutepunkt for innovasjon i kommunene
Mye av responsen på pandemien i Norge skjer lokalt i landets kommuner, men vi mangler en effektiv mekanisme med tilstrekkelig kapasitet for å fange opp og teste ut ulike lokale tilnærminger og tiltak, evaluere og systematisere erfaringene. Kunnskapsprogrammet har pilotert et innovasjonsknutepunkt for kommunene. Tanken er å ha tilgjengelig en funksjon for å utvikle, ta initiativ til eller følge opp lokale piloter, og samle og systematisere erfaringer fra kommunenes håndtering av pandemien. Et slikt knutepunkt kan også hjelpe med å oppskalere gode og spesielt lovende løsninger. Knutepunktet har vært prøvd ut som et midlertidig lag i regi av Kunnskapsprogrammet.
Eksempel:
- Dør-til-dør aksjon med mobile teststasjoner.
- Initiativ for å øke vaksinedekning på fastlegelister.
«Foresight»-mekanisme
«Prosjekt utveier» er en «foresight»-mekanisme etablert av programmet. Målet er å benytte «foresight» (systematisk fremtidstenkning) til å sette pandemien inn i en større sammenheng og gi en dypere og bredere forståelse av hva som kan tenkes å skje i årene fremover. Prosjektet ønsker å bidra til en offentlig samtale om pandemiens ringvirkninger, potensialet for uforutsette hendelser og behovet for sterkere beredskap. Prosjektet har blant annet levert et notat som skisserer fire fremtidsbilder for pandemien og som stiller fem kritiske spørsmål om konsekvensene av pandemien for folkehelsen og samfunnet. Notatet dannet blant annet utgangspunkt for en forsidesak i VG Helg. Neste steg i prosjektet er å gjennomføre en medvirkningsbasert «foresight»-prosess med utvikling av scenarier for «Fremtidens kunnskapssystem». Ved å se på scenarier og drivkrefter som kan påvirke kunnskapssystemet i fremtiden, er planen å få frem ideer som kan gjøre kunnskapssystemet mer robust og samtidig mer tilpasningsdyktig i møte med neste helsekrise.
Eksempel:
