Mykoplasmainfeksjon, genital – håndbok for helsepersonell

Om genital mykoplasmainfeksjon

Mycoplasma genitalium ble første gang isolert i 1981. Bakterien overføres seksuelt og kan forårsake uretritt hos både kvinner og menn samt cervisitt hos kvinner.

Andre mikrober i familien Mycoplasmatacea finnes i varierende grad blant den naturlige flora i cervix og uretra. Disse er Ureaplasma urealyticum, Ureaplasma parvum og Mycoplasma hominis. Deres rolle som sykdomsfremkallende bakterier er uklar.

Epidemiologisk situasjon

Global forekomst

Forekomsten av Mycoplasma genitalium i befolkningen er beregnet til å være  3,9 prosent i lavinntektsland og 1,3 prosent i høyinntekstland (1).

Økende resistens mot makrolider og fluorokinoloner er et alvorlig problem og begrenser behandlingsmulighetene (2).

Forekomst i Norge

Det er ikke lenger anbefalinger om målrettet testing av asymptomatiske, og genital mykoplasmainfeksjon er heller ikke meldingspliktig til MSIS. Vi har derfor ikke statistikk på forekomsten i befolkningen, men oppsummering av internasjonale studier fra høyinntektsland tyder på at prevalensen er rundt 1-2 prosent (1). Resistenssituasjonen ble kartlagt i en studie i 2016, og blant de som testet positiv for mykoplasma, fikk 56,4 prosent påvist resistens mot standardbehandlingen (makrolider) (3).

Smittemåte og smitteførende periode

M. genitalium smitter ved direkte kontaktsmitte gjennom vaginalt eller analt samleie. 

Inkubasjonstid

Usikkert, men trolig 7-14 dager.

Symptomer og forløp

Symptomer på genital mykoplasmainfeksjon kan ikke skilles fra genital klamydiainfeksjon.  Det foreligger lite kunnskap om infeksjonens naturlige forløp. Ubehandlet infeksjon kan hos noen kvinner utvikle seg til en bekkeninfeksjon som igjen kan gi økt risiko for senkomplikasjoner. Menn kan i sjeldne tilfeller få epididymitt (betennelse i en bitestikkel), og smitte ved analt samleie kan forårsake proktitt (betennelse i endetarmen).

Diagnostikk

Diagnosen stilles ved NAAT/PCR-undersøkelse for M. genitalium. Prøvemateriale er det samme som for påvisning av C. trachomatis, dvs.  første porsjon urin fra menn og vaginal penselprøve fra kvinner. Med multiplex-teknologi kan laboratoriet gjøre analysene samtidig i samme prøve. Rektal penselprøve tas ved mistanke om proktitt.

Diagnostikken utføres ved en rekke norske mikrobiologiske laboratorier; enkelte laboratorier videresender prøver eller positive prøver til annet laboratorium for primær- eller resistensdiagnostikk. Svaret på resistensbestemmelsen bør foreligge før behandling gis. Bakterien er uten cellevegg og svært vanskelig å dyrke.

Asymptomatiske personer bør ikke testes for mykoplasmainfeksjon. Indikasjoner for testing:

• Ved symptomer og/eller funn forenlig med uretritt/cervicitt, særlig residiverende eller persisterende infeksjon etter doxycyklinbehandling og med negative prøver for klamydia og gonoré.
• Bekkeninfeksjon og epididymitt.
• Hvis nåværende (seksual) partner har fått påvist mykoplasmainfeksjon.
• Før kirurgisk abort.

Behandling

Makrolidresistens forekommer i mer enn halvparten av tilfellene, og resistenssvaret bør foreligge før behandling gis. Det er viktig å følge gjeldende nasjonale faglige retningslinjer.

Hvis makrolid-resistens er påvist og ved komplisert infeksjon (bekkeninfeksjon, bitestikkelinfeksjon) med påvist M. genitalium bør pasienten følges opp i spesialisthelsetjenesten.

• Antibiotika i primærhelsetjenesten - nasjonal faglig retningslinje (Helsedirektoratet) 

Gjentatt prøvetaking kun aktuelt ved vedvarende symptomer og da sammen med prøver for andre seksuelt overførbare infeksjoner, tidligst etter 3 uker.

Genital mykoplasmainfeksjon er i smittevernloven ikke definert som en allmennfarlig smittsom sykdom og undersøkelse og behandling må derfor dekkes av pasienten selv.

Forebyggende tiltak

Kondom beskytter ved riktig bruk. Det finnes ingen vaksine.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ved påvist M. genitalium bør nåværende eksponert partner tilbys undersøkelse og behandles dersom det påvises infeksjon. Videre smittesporing anbefales ikke. 

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS.