Beskyttelse mot stikkskader
Oppdatert
Kapittelet beskriver forebyggende tiltak mot stikkskader, forebygging av blodsmitte, og faktorer som påvirker risiko for smitte ved stikkskader, samt arbeidsgivers ansvar for å iverksette forebyggende tiltak.
Stikkskader etter kontakt med kanyler eller annen eksponering (bitt, sprut i øyeslimhinner) eller sprut på slimhinner/skadet hud, kan utgjøre en risiko for overføring av blodbårne virus som hiv og hepatitter for ansatte i helsetjenesten. For å redusere risiko for smitteoverføring og trygge de ansatte er det viktig å ha etablert forebyggende tiltak slik at risikoen for stikkskader minimeres, samt ha lokale prosedyrer og rutiner som sikrer at eventuelle stikkskader følges opp raskt og på riktig måte.
I dette kapittelet omtales risiko for blodsmitte ved stikkuhell, hvilke blodbårne virus som utgjør en særlig smitterisiko ved stikk- og blodsmitteuhell, hvilke kroppsvæsker som kan inneholde blodbårne virus, hvilke tiltak som bør iverksettes for å redusere risikoen for smitte og hvilke tiltak som skal iverksettes når et stikk- og et blodsmitteuhell har skjedd. Håndtering av stikkende og skjærende avfall omtales i kapittelet Avfallshåndtering.
Oppsummering av anbefalinger for beskyttelse av stikk- og blodsmitteuhell
- Opplæring i forebyggende tiltak og strakstiltak ved stikk- og blodsmitteuhell1
- Tilby vaksine for hepatitt B1
- Arbeide med avfallsbeholder for stikkende og skjærende avfall nært tilgjengelig1
- Benytte beskyttelsesutstyr i prosedyrer der det er fare for søl og sprut1
- Benytte utstyr med sikkerhetsmekanismer1
- Unngå «recapping»1
- Etablere rutiner for prøvetaking knyttet til stikk- og blodsmitteuhell1
- Etablere melderutiner ved stikk- og blodsmitteuhell2,3
Risiko for blodsmitte ved stikkuhell i kontakt med blodbårne virus
Yrkeseksponering for blodbårne virus ved stikkuhell eller skader i kontakt ved skarpe gjenstander, ved sprut/søl på slimhinner, eller skadet hud, kan resultere i yrkesbetinget blodsmitte på arbeidsplassen i form overføring av blodbårnevirus som hepatitt B (HBV), hepatitt C (HCV) og humant immunsvikt-virus (HIV).4
Overføring av virus skjer hovedsakelig ved perkutan eller mukokutan eksponering.
|
Blodbårne virus* |
Perkutan eksponering -skade involverer hul nål eller kontakt med gjenstand med synlig blod
|
Mukokutan eksponering -slimhinneeksponering |
|
HBV |
1 av 3** |
Foreligger ikke adekvat datagrunnlag, risiko vurderes svært liten |
|
HCV |
1 av 30 *** |
Foreligger ikke adekvat datagrunnlag, risiko vurderes svært liten |
|
HIV |
1 av 300 |
1 av 10006 |
*Det er en del andre virus som kan smitte via perkutan/mukokutan eksponering, blant annet hepatitt D, cytomegalovirus (CMV), Epstein Barr virus (EBV) med flere5.
**Smitterisiko fra 6-30%, HbeAg neg versus positiv.
***Smitterisiko varierer i kilder, flere med 1.8% (1/50 men finnes også støtte for 1/30)
Det er først og fremst blod og blodkomponenter som har praktisk betydning som smittekilde i yrkesmessig sammenheng, men blodbårne virus er påvist i de fleste sekreter og vevsvæsker fra mennesker. Spytt regnes som smitteførende ved tannlegevirksomhet fordi det nesten alltid blir blodtilblandet. I helse- og omsorgstjenesten ellers, regnes spytt (som ikke er blodtilblandet) vanligvis som en ikke blodsmitteførende kroppsvæske.5
*Kroppsvæsker som kan inneholde blodbårne virus:7
- Blod
- Cerebrospinalvæske
- Pleuravæske
- Peritoneal væske
- Pericardial væske
- Synovialvæske
- Sæd
- Brystmelk
- Fostervann
- Vaginalsekret
- Alle typer kroppsvæsker som inneholder blod
*Kroppsvæsker utgjør minimal risiko for blodbårne virus med mindre de er forurenset med blod, inkluderer urin, avføring, spytt, sputum, tårer, svette eller oppkast.
Stikk- og blodsmitteuhell i helse- og omsorgstjenesten skjer ved utførelse av arbeidsoppgaver som innebærer blant annet bruk av stikkende og skjærende utstyr i kontakt med pasienter eller biologisk materiale. Stikk- og blodsmitteuhell skjer i prosedyrer som ved bruk av kanyler ved injeksjoner, blodpunksjoner, innleggelse av perifere venekanyler, under kirurgi, samt ved andre prosedyrer som innebærer risiko for å komme i kontakt med pasientenes blod eller andre kroppsvæsker.5,7 Det er viktig at man i arbeidsoppgaver som involverer bruk av slikt utstyr eller ved annen kontakt med blod og kroppsvæsker planlegger arbeidet godt, jobber konsentrert og uforstyrret.1 Det er også viktig at stikkende og skjærende utstyr kun benyttes når det er nødvendig, dette for å redusere risikoen for at slik skade oppstår.5
Det finnes en rekke faktorer som bidrar til økt risiko for smitteoverføring av blodbårne virus ved stikkuhell, for eksempel:5
- perkutant uhell fremfor mukotant uhell
- når utstyret har vært i kontakt med pasientens arterie eller vene, eller det er synlig blod til stede
- stikkuhell med hul og bred nål, eller dyp skade
- stikkuhell der personlig verneutstyr som hansker og øyebeskyttelse ikke ble benyttet
- stikkuhell der førstehjelp ikke ble iverksatt
- ved stikkuhell der det er påvist i pasientens blod:
- HCV RNA
- høy virusmengde av HIV
- BbeAG (hepatitt B e antigen)
- stikkuhell der eksponert person er utilstrekkelig immunisert mot HBV
I perioden 2015 til 2022 ble det i snitt rapportert en arbeidsulykke per 1000 ansatte forårsaket av stikk/kutt av skarp/spiss gjenstand i Helse- og sosialtjenester per år.2 Det er i Norge og andre nordiske land ikke påvist overføring av hiv ved stikkskade i helsetjenesten. For hepatitt B er det meldt 14 tilfeller av hepatitt B smitte etter stikkskader i helsetjenesten for perioden 1992-2023.3
Smitteforebyggende tiltak og sikker håndtering av stikkende/skjærende utstyr
Arbeidsgiver skal foreta en risikovurdering av biologiske faktorer og på bakgrunn av risikovurderingen beslutte om og i tilfelle hvilke verne- og sikkerhetstiltak som må iverksettes for å beskytte arbeidstakerne.1
Forebyggende tiltak:
- Opplæring. Arbeidsgiver skal sørge for opplæring av ansatte der arbeidet kan medføre eksponering av biologiske faktorer, og at eksponering i størst mulig grad reduseres eller unngås.1 Opplæring skal inneholde:
- riktig bruk av utstyr med sikkerhetsmessige beskyttelsesmekanismer. Slik utstyr skal benyttes der det er tilgjengelig og egnet for formålet1
- hvordan unngå «recapping». Hette skal ikke settes tilbake på kanyle etter bruk, med mindre det benyttes utstyr som eliminerer faren for stikkskade1
- riktig bruk av personlig verneutstyr knyttet til eksponering av blodbårne virus
- korrekt håndtering av avfallsbeholder for stikkende og skjærende utstyr, avfallshåndtering, der det er viktig at avfallsbeholder skal kun fylles ¾ og boksene skal forsegles før transport7,8
- Håndtering av stikkende og skjærende avfall. Avfallsbeholder for stikkende og skjærende avfall skal være nært tilgjengelig. Arbeidsgiver skal sørge for at avfallsbeholdere for spisse eller skarpe gjenstander plasseres så nært som mulig stedet hvor slikt utstyr håndteres eller kan finnes.1
- Yrkesvaksinering mot hepatitt B. For å redusere risiko for sykdom hos arbeidstakere, skal arbeidsgiver sørge for at det tilbys vaksinasjon mot biologiske faktorer for ansatte som kan bli eksponert i yrkessammenheng.1
- Når det gjelder blodbårne virus, er det kun vaksine mot hepatitt B tilgjengelig. Hepatitt B-vaksine kan gis forebyggende mot infeksjon før en smittesituasjon oppstår (pre-eksponeringsvaksinasjon), eller etter en mulig smittesituasjon (posteksponeringsbehandling). Hepatitt B-vaksine9.
- Medikamentell behandling med PEP kan være aktuelt der eksponering for HIV er kjent10
Tiltak ved stikkskader og andre blodeksponeringer
Stikk- eller kuttskader etter kontakt med kanyler, skarpe gjenstander eller annen eksponering (bitt, sprut i øyeslimhinner) med mer, kan utgjøre en risiko for overføring av blodbårne virus. Det er viktig at slike hendelser følges godt opp, og at lokale rutiner for håndtering av dette finnes og er kjent for alle ansatte i helse- og omsorgstjenesten.7,8
Arbeidsgiver skal sørge for at alle personskader som oppstår under arbeid, blir registrert. Dette registeret skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, verneombud, bedriftshelsetjenesten og arbeidsmiljøutvalge.3,4 Arbeidsgiver har plikt til å sende skademelding til NAV når en arbeidstaker blir påført skade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning. Dette vil være aktuelt når arbeidsrelatert infeksjon/sykdom knyttet til stikk- eller blodsmitteuhell med blodbårne virus er mistenkt eller evident.4
Juridiske forhold
For institusjoner som omfattes av Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten skal det i institusjonens infeksjonskontrollprogram foreligge skriftlige retningslinjer for generelle smitteverntiltak, herunder for forebygging av yrkesbetinget smitte hos helsepersonell, veiledning i smitteprofylakse og vaksinasjon, som kan representere en smitterisiko11.
Virksomheter i helsetjenesten som ikke omfattes av Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten skal i henhold til Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten ha skriftlige rutiner som beskriver forebygging av farer/skader for å etterleve krav i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen12.
Arbeidsmiljøloven beskriver generelle krav til arbeidsmiljøet i virksomheten der det skal legges vekt på å forebygge skader og sykdommer ved planlegging og utforming av arbeidet, som blant annet kan virke inn på arbeidstakers fysiske helse13. I arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter stilles det blant annet krav til arbeidsplassen, til oppfølging av leder og medvirkning fra arbeidstaker når det gjelder arbeidstakeres eksponering for biologiske faktorer på arbeidsplassen.
I Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) stilles det krav til at arbeidsgiver skal utføres en risikovurdering om det kan være fare for at arbeidstaker utsettelse for biologiske faktorer1.
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere har nødvendig opplæring og øvelse i hensiktsmessig arbeidsteknikk, organiseringen av arbeidet og andre relevante forhold, og har nødvendige kvalifikasjoner for sikker utførelse av arbeidet14. Arbeidsgiver skal sørge for opplæring av ansatte der arbeidet kan medføre eksponering av biologiske faktorer, og tilstrebe at eksponering i størst mulig grad reduseres eller unngås. Opplæringen skal blant annet inneholde informasjon om fare for smitte fra biologiske faktorer ved håndtering av spisse eller skarpe gjenstande1. Arbeidsgiver skal sørge for at det etableres og innøves prosedyrer som beskriver tiltak etter uhell med biologiske faktorer13. Uhell eller skade skal varsles til Arbeidstilsynet. Arbeidsgiver skal også sørge for at det tilbys vaksinasjon mot biologiske faktorer de kan bli eksponert for, og arbeidsgiver skal dekke utgiftene for vaksinasjon1.
