Én-helse (One Health)
Artikkel
|Publisert
Hva betyr Én- helse (One Health)? Det er en tilnærming for å lage og gjennomføre programmer, politikk, lovgivning og forskning der flere sektorer kommuniserer og jobber sammen for å oppnå bedre folkehelse.
Verdens helseorganisasjon (WHO) nevner også at en Én- helse tilnærming er spesielt relevant for områder som:
- matsikkerhet,
- bekjempelse av zoonoser, sykdommer som overføres mellom dyr og mennesker, som influensa, rabies og riftdalfeber (Rift Valley Fever),
- bekjempelse av antibiotikaresistens, når bakterier muterer etter eksponering for antibiotika og blir vanskeligere å behandle.[i]
Bekjempelse av nye helsetrusler, matbårne sykdommer, zoonoser og antibiotikaresistens er alle sentrale arbeidsområder i Én-helse. Videre er Én-helse nært knyttet til klimaendringer og miljøstudier. Et førende prinsipp er at folkehelseorganisasjoner både bør være aktive i alle deler av helsevesenet, og i andre relevante sektorer som etter klassiske definisjoner ikke har blitt ansett som del av helsesektoren. Den overordnede strategien tar sikte på å forbedre og målrettet overvåking, blant annet gjennom utvikling av tidligsignaleringssystemer, og ved bruk av klimamodeller. Tiltak i sektorer som meteorologi, sivilforsvar og miljøhygiene, vil være viktig for bedre beredskap og redusert risiko for smitte under klimaendringer.[ii]
I Norge samarbeider Folkehelseinstituttet fortløpende med andre organisasjoner som Veterinærinstituttet, Mattilsynet og lokale helsetjenester (kommunelegen) både under utbruddsetterforskning (smittsomme sykdommer) og gjennom forebyggende helsearbeid. I samarbeid med Helsedirektoratet gir Folkehelseinstituttet faglige råd til departementene (Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet). Folkehelseinstituttet sitt engasjement i Én-helse stopper ikke der, vi jobber også internasjonalt for å bygge partnerskap med relevante europeiske byråer (ECDC, EMA og EFSA) og videre med andre viktige globale interessenter (WHO, FAO, OIE).[iii][iv]
Historisk perspektiv
Konturene av et holistisk eller helhetlig syn på helse og miljø var synlig allerede i den greske antikken, nærmere bestemt hos Hippokrates (460-377 f.Kr.), som gjerne tituleres som legekunstens far. Hans verk "Om luften, vannet og steder" legger tydelig vekt på sammenhengen mellom rent miljø og folkehelse.[vi]
I antikken, folkevandringstiden og middelalderen var det lange perioder med handel, krig, migrasjon og annen reiseaktivitet mellom Europa, Asia og Afrika (om enn med tidvise avbrudd). I tillegg til kulturutveksling førte denne interkontinentale reiseaktiviteten til at skadedyr lettere kunne spre pest og pandemier. Den mest kjente av disse er utvilsom Svartedøden, som rammet Europa på 1300-tallet, og resulterte i dødsfallet til en tredjedel av den europeiske befolkningen (mer enn 25 millioner mennesker).[vii] [viii] [ix] [x] Pestoverføring skjer vanligvis fra smittede lopper som bæres av gnagere eller, noe sjeldnere, i klær eller korn. Overføringen kan også forekomme ved å spise forurensede dyr, fysisk kontakt med smittede ofre eller direkte innånding av smittsomme luftveisdråper.[xi] [xii] [xiii] [xiv]
Også i nyere tid har menneskeheten gått gjennom pandemier som trolig er forårsaket av smitte fra dyr, det gjelder for eksempel Spanskesyken i årene 1918-1920 [xv] [xvi]. Andre pandemier har oppstått som følge av smitte fra miljøet, for eksempel kolera forårsaket av forurenset vann [xvii].
I dag står menneskeheten overfor en ny pandemi som så langt har tatt livet av over 1,46 millioner mennesker (30. november 2020-statistikk)[xviii]. På samme måte som sine forgjengerpandemier overføres covid-19 fra smittede dyr, og sosial distansering (avstand) og god hygiene spiller en viktig rolle for å kunne bekjempe pandemien.[xix]
En helsetrussel hvor som helst er en helsetrussel overalt
Illustrasjon av det globale luftfartsnettverket (før covid-19): Flytrafikken til de fleste steder i Afrika, regioner i Sør-Amerika og deler av Sentral-Asia er lav.[xx]
Vi lever i en sammenkoblet verden der sykdommer ikke kjenner noen grenser og sprer seg lenger og raskere enn noen gang før. En helsetrussel hvor som helst er en helsetrussel overalt. Nesten 70% av verdens regjeringer er forberedte på å håndtere og kontrollere smittetilfeller, og etterlater en risiko som gjør oss alle sårbare for epidemier. Utbrudd har en enorm sosial og økonomisk innvirkning lokalt og globalt. SARS og Ebola hadde begge ødeleggende innvirkning på verdensøkonomien og forårsaket tap i vekst og inntekter i størrelsesorden milliarder amerikanske dollar.[xxi] Covid-19-pandemien har hittil krevd over en million liv globalt [xxii] og forårsaket massearbeidsledighet i mange land. Det gjenstår å se et endelig dødstall og en endelig evaluering av de sosioøkonomiske virkningene.
Ikke desto mindre bør vi vurdere dyr ikke bare som mulig sykdoms kilde, men også som en mulighet for forebygging og behandling. Noen dyr bærer sykdom uten å ha noen symptomer.[xxiii] Mer forskning på hvorfor dyr er bedre tilpasset enkelte smittestoffer[xxiv] kan føre til l fremtidige medisinske gjennombrudd [xxv] [xxvi].
Hvordan FHI bidrar til En- helse?
FHI er involvert i flere prosjekter hvor Én-helse er sentralt. Mer informasjon finnes her:
- Tidenes største En- helse satsing finansiert fra EUs Horisont 2020
- The One Health European Joint Programme (OHEJP)
