Anaerobe Gram-negative bakterier (Bacteroides fragilis, øvrige Bacteroides, Fusobacterium)

Publisert

Menneskekroppen er kolonisert av mange ulike typer anaerobe bakteriearter, og de utgjør en stor andel av normalfloraen blant annet i munnhule, tarm og kvinnelige genitalia.

Infeksjoner med utgangspunkt fra disse områdene kan skyldes anaerobe bakterier, eventuelt i blanding med aerobe mikrober fra samme område. De fleste anaerobe Gram-negative infeksjoner skyldes Bacteroides fragilis, øvrige Bacteroides og Fusobacterium, og de er resistente mot penicilliner (penicillin G og ampicillin). Anaerobe infeksjoner behandles ofte med metronidazol, som er et spesifikt middel for anaerober bakterier. Man kan også bruke klindamycin eller mer bredspektrede antibiotika (for eks. ciprofloxacin, piperacillin-tazobaktam eller meropenem). Der er påvist resistens mot alle disse midlene, men forekomsten er fortsatt lav i Norge.

Tabell 2: Anaerobe Gram-negative bakterier i blod 2020 (n=516)

 

Brytningspunkt (mg/L)

Andel av isolater (%)

 

S

R

S

I

R

Penicillin G

≤ 0.25

> 0.5

14.3

3.1

82.6

Piperacillin-tazobaktam

≤ 8

> 16

82.5

7.4

10.1

Meropenem

≤ 2

> 8

96.0

1.7

2.3

Klindamycin

≤ 4

> 4

84.1

-

15.9

Metronidazol

≤ 4

> 4

98.1

-

1.9

S=Følsom ved standard dosering, I=Følsom ved økt eksponering, R=Resistent. 

 

Publisert