Munnbind og visir - råd til befolkningen
Artikkel
|Oppdatert
Artikkelen inneholder råd om når det er anbefalt å bruke munnbind i perioder med økt eller høyt smittepress av luftveisinfeksjoner i samfunnet, råd om riktig bruk av munnbind, beskrivelse av ulike munnbindtyper og oppdatert forskning på effekt av munnbindbruk.
Når er munnbind anbefalt?
Bruk av munnbind kan bidra til å redusere spredning av luftveisinfeksjoner:
- Dersom du føler deg syk med nyoppståtte luftveissymptomer, men likevel oppsøker lokaler hvor mange ferdes (f.eks. butikker eller kollektivtransport), kan bruk av munnbind og å holde avstand redusere risikoen for å smitte andre.
- Dersom du har luftveissymptomer og likevel må omgås personer i risikogruppen innendørs, kan bruk av munnbind og å holde avstand redusere risikoen for smitte.
- Risikoen for å bli smittet kan reduseres noe ved bruk av munnbind. Personer i risikogrupper kan vurdere å bruke munnbind blant folk innendørs i det offentlige rom i perioder med mye smitte, hvis det er vanskelig å holde avstand.
Se også:
For nærmere beskrivelse om munnbind i helse- og omsorgstjenesten, se:
Grupper som ikke anbefales munnbind
Følgende grupper anbefales ikke bruk av munnbind:
- Barn under 2 år frarådes bruk av munnbind da det kan hindre fri pust/frie luftveier.
- Personer som har nedsatt bevissthetstilstand, eller av andre grunner ikke er i stand til å ta av munnbindet selv.
- Barn under 12 år er ikke anbefalt å bruke munnbind.
Andre som av medisinske- eller andre årsaker kan få unntak fra å benytte munnbind er for eksempel personer som:- har kronisk hjerte- og/eller lungesykdom
- sykdom eller tilstand som medfører nedsatt kognitiv funksjon, eller der bruk av munnbind blir en stor psykisk belastning
- samhandler med hørselshemmede
Munnbind ved hørselshemming
Munnbind vanskeliggjør samhandling med personer med hørselshemming.
I samtale med personer med hørselshemming kan en ta av munnbindet så det blir lettere å forstå hva som sies. Det bør da holdes 1 meter avstand hvis mulig.
Medisinske munnbind og tøymunnbind
Vi skiller mellom medisinske munnbind og tøymunnbind:
- Medisinske munnbind er engangsmunnbind.
- Tøymunnbind er hjemmelagde eller fabrikkproduserte. De er laget av tekstiler eller andre vaskbare materialer.
Medisinske munnbind
Medisinske munnbind er definert som medisinsk utstyr. Et nasjonalt og europeisk regelverk angir krav til slike munnbind. Kravene inkluderer filtreringsgrad, pusteevne, sprutmotstand, prøvingsmetoder, og hvordan det skal dokumenteres at det oppfyller kravene.
Tøymunnbind
Tøymunnbind er ikke medisinsk utstyr og er derfor heller ikke omfattet av et formelt regelverk. Imidlertid har den europeiske standardiseringsorganisasjonen (CEN) utarbeidet veiledning om minstekrav, prøvingsmetoder og hvordan munnbind kan brukes. Det er krav til filtreringsevne og pustemotstand, utforming, størrelse og vaskbarhet. Det oppgis to klasser for tøymunnbind basert på filtreringsevnen som skal være på minst 70 eller 90 prosent av partikler på rundt 3 mikrometer. Til sammenlikning skal medisinske munnbind type II og IIR ha en filtreringsevne på minst 98 prosent.
Til bruk utenfor helsetjenesten anbefaler FHI enten medisinske munnbind, eller tøymunnbind som oppfyller kravene til CEN. Disse munnbindene skal ikke ha innåndings- eller utåndingsventil da det reduserer effekten. Ved mangel på medisinske munnbind, bør de være forbeholdt helsetjenesten. FHI anbefaler ikke bruk av tøymunnbind i helsetjenesten.
Åndedrettsvern
I helsesektoren benyttes også munnbind som beskyttelse mot covid-19. Åndedrettsvern er anbefalt fremfor munnbind i enkelte situasjoner hvor det er spesiell høy risiko for at helsepersonell blir eksponert for større mengder av svært små dråper med smittestoff.
Åndedrettsvern skiller seg fra medisinske munnbind ved at de har noe bedre filtreringsevne enn munnbind, spesielt for de aller minste dråpene (aerosolene). Når det er korrekt tilpasset sitter det også tettere rundt nese, munn og hake enn et munnbind. Detter fører til mindre lekkasje rundt kanten og at en større andel av luften som pustes inn og ut filtreres gjennom maskekroppen.
Når vi allikevel anbefaler medisinske munnbind for beskyttelse mot akutte luftveisinfeksjoner i samfunnet skyldes det flere forhold. Selv om laboratoriestudier finner økt effekt av åndedrettsvern fremfor medisinske munnbind, finner studier fra praksis ingen tydelig forskjell når de undersøker hvor godt man er beskyttet mot smitte fra pasienter med luftveisvirus som influensa og koronavirus, med unntak av ved situasjoner med spesiell stor eksponering (eksempelvis ved visse medisinske prosedyrer i luftveiene på smittede pasienter). Erfaringer viser at det er utfordrende å finne et åndedrettsvern som er tilpasset egen ansiktsform, og at det derfor ofte vil bli stor lekkasje rundt kanten av åndedrettsvernet slik at effekten reduseres. I tillegg er åndedrettsvern krevende å benytte over tid.
Ettersom maskestoffet er laget av tett materiale er det ofte tungt å puste når åndedrettsvernet sitter korrekt på. Arbeidstilsynet anbefaler derfor at åndedrettsvern benyttes maksimalt en time i strekk og samlet maksimalt tre timer per arbeidsdag. Vanlige utfordringer ved bruk over tid er blant annet anstrengt pust, svimmelhet, hodepine og hudproblematikk. En del personer bør ikke benytte åndedrettsvern på grunn av underliggende sykdommer.
Det finnes en rekke ulike åndedrettsvern ment til bruk ved eksponering for ulike typer risiko. Det finnes masker som beskytter mot partikler (inkludert bakterier og virus), masker som beskytter mot gass og masker som beskytter mot en kombinasjon av begge disse. Ved bruk av åndedrettsvern er det viktig å vite at masker som er ment å beskytte mot gass ikke gir beskyttelse mot partikler, og motsatt.
Velger man å benytte åndedrettsvern fremfor munnbind er det viktig å velge et åndedrettsvern som er god tilpasset egen ansiktsform, dette for å sikre ønsket effekt. Man må også være oppmerksom på egen helse, og avslutte bruk ved symptomer som anstrengt pust, svimmelhet og hodepine.
Hvordan bruker du munnbind riktig?
For at munnbindet skal ha god effekt, må det sitte tett langs kantene og dekke godt over munn og nese. Da sikrer du at mest mulig av luften du puster ut og inn blir filtrert gjennom munnbindet, og ikke lekker ut på sidene.
Innsiden av munnbindet kan bli forurenset under bruk dersom du selv er smittet. Utsiden kan bli forurenset med smittestoffer fra andre. Berør derfor munnbindet minst mulig.
Slik tar du på deg munnbind:
- Vask hendene eller bruk hånddesinfeksjon først.
- Ta på munnbindet med den lyse siden mot ansiktet.
- Fest munnbindet med strikkene rundt ørene, eller rundt hodet dersom munnbindet har knytebånd.
- Klem nesebøylen ned på hver side av neseryggen og dra munnbindet godt ned under haken.
- Bruker du briller, festes disse oppå munnbindet.
- Berør munnbindet minst mulig under bruk.
Etter bruk:
- Ta av munnbindet, berør fortrinnsvis kun strikkene/knytebåndene.
- Kast munnbindet som vanlig avfall (tøymunnbind oppbevares i pose til det vaskes).
- Vask hendene eller bruk hånddesinfeksjon.
Informasjonsmateriell
Plakater
- Korrekt bruk av medisinsk munnbind og tøymunnbind- plakater med tegninger, bokmål, nynorsk
- Slik bruker du munnbind- plakater med foto og tekst, flere formater, bokmål og nynorsk
Film
- Slik bruker du munnbind (video på FHIs Vimeo-konto)
Gjenbruk av munnbind
- Medisinsk munnbind skal ikke gjenbrukes.
- Tøymunnbind kan gjenbrukes etter vask og skal tåle gjentatt vask i maskin på minimum 60 grader. Bruk vanlige vaskemidler, men ikke tøymykner.
- Rene tøymunnbind må oppbevares adskilt fra brukte.
- I situasjoner der du må bruke munnbind flere ganger i løpet av kort tid, anbefales bytte til nytt munnbind hver gang. Årsaken er at urene hender kan berører delen av munnbindet som filtrerer luften. Da kan smittestoff overførestil munnbindet, og smitterisikoen kan øke. Det er spesielt viktig at munnbind som er blitt fuktig eller tilsølt, ikke brukes om igjen.
Råd ved gjenbruk
Gjenbruk av munnbind kan øke risikoen for at du selv blir smittet, men medfører i begrenset grad økt risiko for at du smitter andre. Ved gjenbruk av munnbind uten å rengjøre det, er det viktig at du er oppmerksom på følgende:
- Vask eller desinfiser hendene før og etter bruk av munnbindet.
- Unngå å ta på selve munnbindet, ta bare på strikker/snorer og i ytterkanten, f.eks. når du klemmer på nesebøylen.
- Oppbevar munnbindet i en ren pose som kan lukkes. Ikke legg rene og brukte munnbind i samme pose.
- Bruk samme side inn mot ansiktet.
- Ikke gjenbruk munnbind som kan ha blitt forurenset fordi du eller andre har berørt med urene hender den delen av munnbindet som filtrerer luften, det vil si hender som ikke nettopp er vasket eller desinfisert.
Rengjøring av munnbind
Noen rengjøringsmetoder er ikke anbefalt fordi de har mangelfull dokumentasjon på inaktivering av virus eller kan redusere tekstilets filtreringsevne:
- Frysing. Viruset kan overleve svært lave temperaturer.
- Koking. Kan påvirke tekstilets filtreringsevne.
- Tørr-rensing. Prosessen kan etterlate helseskadelige stoffer i tekstilet.
- Hviletid. Hvis det går noe tid mellom hver gang munnbindet brukes, kan eventuelle virus bli inaktivert. Laboratorieundersøkelser har derimot vist at viruset kan leve fra timer til dager, avhengig av temperatur, luftfuktighet i rommet og materiale i munnbindet. Det er derfor ikke kjent hvor lang tid munnbindet må ligge før det trygt kan gjenbrukes.
Kunnskapsgrunnlag
Det finnes begrenset med studier om smitteforebyggende effekt for akutte luftveisinfeksjoner ved bruk av munnbind i samfunnet. Samlet vurdert tyder forskningen på at det har en viss effekt. Korrekt bruk, blant annet at munnbindet dekker munn og nese og sitter tett på ansiktet, er viktig for at munnbindet skal ha effekt.
Best effekt er dokumentert når smitteførende personer bruker munnbind. Det hindrer spredning av store og små dråper fra en som er smitteførende. De helt små dråpene (aerosoler) vil imidlertid lekke ut på sidene av munnbindet, og du kan bli smittet hvis du er tett på en smitteførende person.
Munnbindet gir også beskyttelse mot smitte for den som bruker det ved å hindre dråpesprut mot munn og nese. Men aerosoler kan lekke inn langs kanten av munnbindet hvis du er tett på en smitteførende person.
Munnbind har også en signaleffekt, og kan virke som en påminner om smitterisiko i samfunnet.
Folkehelseinstituttet utarbeidet i juni 2020 en hurtigoppsummering av kunnskapen om effekten av munnbind. Oppsummeringen gjaldt bruk av munnbind blant personer uten symptomer der formålet var å forebygge spredning av covid-19. Denne rapporten ble oppdatert i november 2020:
Folkehelseinstituttet har også gitt ut en rapport med råd om bruk av munnbind i befolkningen (august 2020). Rapporten beskriver situasjoner der det kan være aktuelt å anbefale munnbind, samt fordeler og ulemper ved å anbefale bruk av munnbind i ulike situasjoner:
I juni 2021 laget Forsvarets forskningsinstitutt en stor litteraturstudie om effekten av medisinske og ikke-medisinske munnbind brukt både som kildekontroll og åndedrettsvern:
- Efficacy of face masks as source control and respiratory protection against transmission of SARS-CoV-2 (Forsvarets forskningsinstitutt)
I september 2021 ble det publisert en stor studie fra Bangladesh om effekten av munnbindbruk i samfunnet:
- The Impact of Community Masking on COVID-19: A Cluster-Randomized Trial in Bangladesh (Innovation of Poverty Actions)
Visir
Visir kan hindre at dråper som slynges ut av munn og nese til personer som snakker, roper eller liknende, kommer i munn, nese og øyne til personer som står overfor en.
Det er mangelfull dokumentasjon på om visir alene gir god beskyttelse mot luftveisvirus som SARS-CoV-2. Vi kan derfor per i dag ikke anbefale at visir kan erstatte bruk av munnbind.
