Fremgangsmåte for å erklære koloniseringsfri
Publisert
Kriterier for å erklæres koloniseringsfri
Kriterier for å kunne erklære en pasient med bærerskap av MRSA eller ESBL for koloniseringsfri, er angitt i tabellen under. Kriteriene er likelydende uavhengig av om tidligere påvisning har vært i forbindelse med bærerskap eller en infeksjon.
For VRE, LRE, CPO og C. auris foreligger det per i dag ikke tilstrekkelig kunnskap eller erfaring til å anbefale felles kriterier for når en pasient kan erklæres koloniseringsfri.
|
Resistent mikrobe |
Pasienten kan erklæres koloniseringsfri hvis: |
|
MRSA eller ESBL |
3 negative screeningprøver tatt med minimum én ukes mellomrom, forutsatt at:
|
|
|
|
|
VRE, LRE, CPO eller |
Pasienten kan ikke erklæres koloniseringsfri |
Prøvetaking
Kontrollprøver tas som for screening av pasienter. Det er viktig at det tas komplette prøvesett fra alle aktuelle prøvetakingssteder, uavhengig av hvilken lokalisasjon mikroben er påvist i tidligere. Se Prøvetaking i kapittel for sykehus for prøvetakingssted og praktisk fremgangsmåte.
Sannsynligheten for spontant å bli kvitt koloniseringen øker med tid siden siste positive prøve (måneder til år). Kontrollprøver med formål om å kunne erklære en person koloniseringsfri bør derfor ikke tas kort tid etter påvist resistent mikrobe, da disse med stor sannsynlighet vil være positive.
Kontrollregime etter gjennomført sanering for MRSA innebærer flere og hyppigere prøver enn det som angis i dette kapitlet. Dette er fordi man ved gjennomført sanering raskt ønsker å fange opp svikt i sanering for å evt. kunne tilby nytt saneringsforsøk. Se kapittel om Sanering for MRSA for mer informasjon.
Dokumentasjon og informasjon til pasient
Oppsummering om gjennomført kontrollregime, prøveresultater og dato for konklusjon samt hvem som er ansvarlig for vurderingen, bør journalføres i pasientjournal. Legen bør også fjerne opplysning om bærerskap av mikroben fra kritisk informasjon i pasientjournal og pasientens kjernejournal da pasienten erklæres koloniseringsfri.
Det er viktig å informere pasienten om hva det vil si for pasienten at hen er erklært koloniseringsfri. Pasienten bør også opplyses om at det er mulig å bli smittet av resistente bakterier på nytt. Dette betyr at pasienten ved en evt. fremtidig innleggelse i helseinstitusjon vil bli screenet hvis han/hun har vært eksponert for en risikosituasjon som oppfyller screeningkriteriene.
Grunnlag og vurdering
For MRSA har man lang erfaring med å erklære pasienter koloniseringsfrie etter sanering og etterfølgende negative kontrollprøver, men bærerskap kan også opphøre spontant. Spontant opphør av bærerskap gjelder også ESBL-produserende gramnegative bakterier, og flere sykehus i Norge har derfor praktisert rutiner for å erklære pasienter koloniseringsfrie etter gjentatte negative screeningprøver. Danmark og Finland har kriterier for å erklære personer koloniseringsfrie for MRSA, men ikke for andre resistente mikrober. Nederland har derimot oppgitt kriterier også for VRE/LRE, CPO og C. auris. Kunnskaps- og erfaringsgrunnlaget for dette er imidlertid begrenset. Samtidig er dette mikrober som gir særlig bekymring på grunn av økende forekomst, utbruddspotensial og svært begrensede behandlingsalternativer. Ut fra et føre-var-hensyn anbefales det derfor ikke å erklære pasienter koloniseringsfrie for disse mikrobene.