Innledning

Bærerskap av resistente mikrober kan være midlertidig, langvarig eller livsvarig. Som hovedregel bør smitteverntiltak følges i helsetjenesten ved behandling av pasienter som er kjente bærere av resistente mikrober. Dersom det har gått lang tid etter siste påvisning og gjentatte screeningprøver ikke viser tegn til resistente mikrober, kan dette indikere at en person spontant har blitt kvitt koloniseringen av den resistente mikroben. For MRSA og ESBL er det i slike situasjoner mulig å erklære en person for koloniseringsfri etter gitte kriterier. 

Å erklæres koloniseringsfri innebærer i denne sammenheng at personen ikke lenger anses å være bærer av den aktuelle resistente mikroben, dvs. at det ikke er behov for spesielle tiltak i kontakt med helsetjenesten eller i arbeid. Sanering er ikke en forutsetning for å kunne erklæres koloniseringsfri, da man også spontant kan bli kvitt bærerskap.    

Vurdering og ansvar

Å ta kontrollprøver for å erklære en pasient for koloniseringsfri bør som hovedregel vurderes kun der det har et klart formål. Det kan være særlig relevant hos pasienter som er i behov av langvarige eller hyppige sykehusopphold hvor smitteverntiltak og isolasjon oppleves særlig belastende, eller der bærerskap kan medføre begrensninger for deltakelse i arbeidslivet (f.eks. helsearbeidere med pasientkontakt eller arbeidere på gårder med produksjonsdyr). 

Beslutning om å erklære en person for koloniseringsfri bør kun skje på bakgrunn av en individuell vurdering gjort av behandlende lege.