Tiltak ved kjent bærerskap av resistent mikrobe

Publisert

Basale smittevernrutiner

Basale smittevernrutiner omfatter råd om hvilke rutiner og tiltak som bør følges av alle helsearbeidere i kontakt med alle pasienter, i alle deler av helsetjenesten. God etterlevelse av basale smittevernrutiner reduserer risiko for overføring av smitte både ved kjent og ukjent smittestatus, og beskytter både helsearbeidere og pasienter. Det er derfor svært viktig at alle helsearbeidere får god opplæring i basale smittevernrutiner og etterlever disse i arbeidet. Basale smittevernrutiner bør alltid ligge til grunn, også i situasjoner hvor det anbefales ekstra smitteverntiltak som f.eks. isolering. I Håndbok for basale smittevernrutiner beskrives alle elementer som inngår i detalj. 

Infeksjonskontrollprogram og pleieplan

Institusjonens rutiner for håndtering av pasienter med resistente mikrober bør stå beskrevet i infeksjonskontrollprogrammet og være godt kjent for de ansatte. Det vises til forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten § 2-2.

Plan for smitteverntiltak må tilpasses den aktuelle pasient og avdeling, dokumenteres i pleieplan og journal og gjøres kjent for alle som undersøker, behandler og pleier pasienten, også vikarer, nattevakter o.l. Se også «Informasjon og kommunikasjon med pasient og pårørende» over. 

Smitteverntiltakene beskrevet her anses også virksomme for å hindre smittespredning av C. auris. Det anbefales allikevel å konsultere med kommuneoverlegen når en pasient med kjent C. auris-bærerskap innlegges i avdelingen, siden dette er en ny, fremvoksende mikrobe med betydelig utbruddspotensiale der kunnskap om smittespredning og effektive tiltak stadig oppdateres.. Kommuneoverlegen kan kontakte Folkehelseinstituttet for å diskutere lokale tilpasninger av smitteverntiltak.

Anbefalinger for pasienten 

  • Pasienten bør få eget rom med toalett. Pasienten bør kun benytte eget toalett. Hvis felles toalett benyttes, bør kontaktpunkter rengjøres og desinfiseres etter bruk
  • Pasienten bør ha rene klær, rene bandasjer over evt. sår, og rent inkontinensmateriell før rommet forlates om morgenen
  • Pasienten bør ha fokus på håndhygiene, særlig etter toalettbesøk og før måltider
  • Pasienten bør unngå å delta i tilberedning av felles måltider eller benytte selvbetjent matservering med mindre man kan sikre at god håndhygiene er ivaretatt

Anbefalinger ved fysisk undersøkelse, behandling og stell

Fysisk undersøkelse, behandling og stell av pasienten bør utføres på pasientrommet. Utfør håndhygiene før og etter kontakt med pasient eller pasientens omgivelser, før rene og aseptiske oppgaver og etter kontakt med kroppsvæsker, selv om hansker er benyttet.

Ved undersøkelse, behandling eller stell som medfører fysisk kontakt (f.eks. hjelp til av- og påkledning og personlig hygiene, avdekking av bandasjer og stell av sår, hjelp ved toalettbesøk o.l.) samt ved skifte av sengetøy anbefales helsearbeidere å benytte personlig verneutstyr som angitt under

  • Ved CPO, VRE eller LRE: smittefrakk
  • Ved MRSA eller C. auris: smittefrakk og munnbind
  • Ved ESBL
    • Uten økt smitterisiko: beskyttelsesfrakk/forkle iht. basale smittevernrutiner
    • Med økt smitterisiko (se under): smittefrakk
      Faktorer hos pasient som kan gi økt smitterisiko er:
      • inkontinens for urin eller avføring som ikke lar seg kontrollere på adekvat måte
      • diaré/oppkast
      • pasient som ikke ivaretar vanlige hygieniske prinsipper
      • sår med ukontrollerbar sekresjon eller sår som ikke lar seg tildekke
      • kolonisering i luftveiene og luftveissymptomer
  • Ikke-kritisk pasientnært flergangsutstyr (f.eks. blodtrykksapparat, EKG-ledninger, stetoskop) rengjøres og desinfiseres etter bruk. Se også kapittel om Pasientnært utstyr i håndbok for basale smittevernrutiner

Utover dette og i fellesarealer er basale smittevernrutiner i de fleste situasjoner tilstrekkelig for å redusere risiko for videre smitte. Personlig verneutstyr er ikke nødvendig i situasjoner som innebærer kun kortvarig kontakt, som samtale, utdeling av medisiner, tilrettelegging av måltider e.l.

OBS: Ved aerosolgenererende prosedyrer i luftveiene, finnes egne anbefalinger for personlig verneutstyr, se Aerosolgenererende prosedyrer i luftveiene.

Anbefalinger på pasientrommet

  • Det anbefales dørskilt som markerer behov for ekstra smitteverntiltak i rommet. Skiltet bør være et nøytralt symbol, og skal ikke inneholde taushetsbelagte opplysninger
  • Dersom søl med kroppsvæsker oppstår, anbefales flekkdesinfeksjon før rengjøring. Dette gjennomføres straks etter søl har oppstått.
  • Anbefalt renhold
    • daglig renhold av horisontale flater
    • daglig rengjøring og desinfeksjon av hyppige kontaktpunkter (håndtak, brytere, karmer, rullator, toalett, rullestol o.l.)
    • hyppig skifte av sengetøy, f.eks. 3 ganger ukentlig
    • Sluttrenhold og -desinfeksjon i tråd med rutine for kontaktsmitte ved død eller utskrivelse, eller når pasienten erklæres koloniseringsfri
    • Renholdspersonale bør benytte personlig verneutstyr som beskrevet over ved rengjøring av pasientens rom
  • Avfall
    • Det meste avfall kan sorteres som restavfall. Smittefarlig avfall håndteres i henhold til lokale rutiner for dette. Smittefarlig avfall er i denne sammenheng: stikkende/skjærende avfall, vevsbiter og avfall som er «dryppende vått» med sekret/puss eller blod, inkludert bleier, bandasjer og drensmateriell.  
  • Alle bør utføre håndhygiene når de går inn og når de forlater rommet, og hånddesinfeksjon bør være lett tilgjengelig. For mer informasjon, se Håndbok for håndhygiene.

Anbefalinger i fellesarealer

Pasient kan fritt oppholde seg i fellesarealer, men bør kun benytte eget toalett på pasientrommet. Kontaktpunkter i fellesareal bør rengjøres daglig når pasienter med kjent bærerskap med resistente mikrober er innlagt. Utover dette forebygges smittespredningen ved etterlevelse av basale smittevernrutiner. Bærerskap av resistente mikrober er som hovedregel ikke til hinder for deltakelse i avdelingens aktiviteter.

Figur 3: Trinnvis oppbygning av smitteverntiltak ved bærerskap av resistente mikrober i sykehjem og ØHD. Listen over tiltak er ikke uttømmende

Trinnvis oppbygning av smitteverntiltak ved bærerskap av resistente mikrober i sykehjem og ØHD. Listen over tiltak er ikke uttømmende

Tilpasning og kompenserende tiltak

Dersom pasienten på grunn av kognitiv svikt eller andre tilstander har problemer med å ivareta håndhygiene eller følge andre smitteverntiltak, bør man ha rutiner som sikrer at pasienten får hjelp til dette.

I slike tilfeller kan risiko for smittespredning også reduseres ved kompenserende tiltak på andre områder, som f.eks. én-til-én-oppfølging, miljøtiltak, hyppigere renhold av kontaktpunkter eller å skape avstand mellom pasientene i fellesområder. Slike kompenserende tiltak og individuelle tilpasninger vurderes av ansvarlig lege i samråd med pleiepersonell og evt. smittevernpersonell, og dokumenteres i journal. 

Tiltak ved økt smitterisiko 

I noen situasjoner er det økt smitterisiko. Dette gjelder hvis en pasient har kjent bærerskap eller infeksjon med resistent mikrobe, og samtidig har:

  • Akutt diaré/oppkast
  • Sår med ukontrollerbar sekresjon som ikke lar seg tildekke
  • Påvist kolonisering i luftveier og samtidig akutt luftveisinfeksjon 

I slike situasjoner kan kortvarig isolering vurderes, dersom risiko ikke kan reduseres tilstrekkelig med andre smitteverntiltak (Se «tilpasning og kompenserende tiltak» over). Isolering bør være midlertidig, som hovedregel kun av noen dagers varighet. Isolering oppheves når forhold som medførte økt smitterisiko er redusert, eller når kompenserende smitteverntiltak som kan redusere smitterisiko er iverksatt. 

Tiltak ved isolering

Kortvarig isolering i sykehjem og ØHD innebærer at

  •  Pasienten oppholder seg kun på pasientrommet, ikke benytter fellesarealer eller deltar i felles aktiviteter
  •  Alle ansatte bør benytte personlig verneutstyr i all kontakt med pasient eller pasientens omgivelser:
    • VRE, LRE, CPO eller ESBL: Smittefrakk
    • MRSA eller C. auris: Smittefrakk og munnbind
  • Besøkende tilbys personlig verneutstyr ved deltakelse i stell
  • Urent tøy og avfall emballeres før det tas ut av rommet
  • Pasientrommet rengjøres iht. rutiner for sluttrenhold og -desinfeksjon ved kontaktsmitte når isolasjon oppheves, selv om pasienten skal fortsette å bo i rommet

Helhetsvurdering og etiske hensyn ved isolering

Ved vurdering av isolering må pasientens samlede situasjon vurderes. Isolering bør bare brukes når pasienten er i stand til å etterleve tiltaket og ikke motsetter seg dette. God informasjon og dialog med pasient og pårørende er viktig. Beslutning om isolering tas av behandlingsansvarlig lege eller sykepleier som har fått delegert oppgaven fra lege. Det bør dokumenteres i journalen hvorfor pasienten isoleres, eventuell plan for tiltak for å redusere smitterisiko og plan for når isolering oppheves. Dette bør kommuniseres til alle involverte. I tillegg bør man vurdere tilpasninger og kompenserende tiltak for å sikre god livskvalitet under isolering. Dette bør gjøres i samråd med pasienten, pårørende og helsearbeidere som kjenner pasienten godt. Hvis isolering ikke er mulig f.eks. fordi pasienten ikke samarbeider om tiltaket, bør det utarbeides en plan for kompenserende tiltak for å redusere smitterisiko, se Tilpasning og kompenserende tiltak over.  

Grunnlag og vurdering – sykehjem og enheter for øyeblikkelig hjelp døgn

Kartlegging av risikosituasjoner og evt. screening for resistente mikrober hos pasienter som legges inn på sykehjem/ØHD bidrar til å hindre at resistente mikrober etableres i kommunale helseinstitusjoner ved iverksetting av smitteverntiltak ved påvist bærerskap. 

Tidligere har man i Norge anbefalt kartlegging av risikosituasjoner og screening for MRSA ved innflytting i sykehjem eller kommunale helseinstitusjoner, men ikke for øvrige resistente mikrober. I lys av den økende forekomsten av resistente mikrober både i Norge og globalt anbefales i denne håndboka screening og smitteverntiltak også for andre resistente mikrober enn MRSA. Dette er i tråd med den nasjonale én-helse strategien mot antimikrobiell resistens for 2024-2033, som har som mål at nye og fremvoksende mikrober med alvorlig sykdomspotensiale ikke skal etablere seg i norske sykehus og sykehjem.

Kunnskapsgrunnlaget for valg av hvilke risikosituasjoner som utløser screening, hvilke mikrober det screenes for og med hvilket prøvemateriale, er oppsummert i egen rapport «Helhetlige vurderinger av innkomstscreening for resistente mikrober i sykehus i Norge og Danmark». Se også «Grunnlag og vurderinger – Screening og tiltak i sykehus» for mer informasjon om grunnlag for screeninganbefalinger. Risikosituasjonene som kommer frem i rapporten anses å være overførbare til pasienter som legges inn i ØHD eller får opphold i sykehjem. I retningslinjer for MRSA og CPO i Danmark er det ikke nasjonale råd som anbefaler screening ved innleggelse i sykehjem, men det åpnes for å lage regionale anbefalinger om dette, særlig i situasjoner med økt forekomst. I retningslinjer fra Finland anbefales screening i “akuttavdelinger” men ikke i sykehjem eller kommunale helseinstitusjoner for øvrig. I retningslinjer fra Nederland anbefales kartlegging av risikosituasjoner og evt. screening for resistente mikrober ved innflytting i sykehjem. For tilleggsinformasjon om utvalgte mikrober og screeningkriterier se «Grunnlag og vurderinger - Sykehus» under kapittel om sykehus.

Ved kjent bærerskap av resistente mikrober hos pasienter i sykehjem og ØHD, anbefales flere tiltak som sammen med basale smittevernrutiner kan redusere risiko for smitteoverføring. Utover dette anses etterlevelse av basale smittevernrutiner som tilstrekkelig for å redusere risiko for smitte til andre pasienter, besøkende eller ansatte. Isolasjon er kun aktuelt i korte perioder med økt smitterisiko. Dette er på linje med hovedtrekkene i anbefalinger for håndtering av pasienter med kjent bærerskap i sykehjem fra både Danmark, Finland og Nederland. 

Publisert