Tiltak ved poliklinikker

Publisert

Avdelingens rutiner for håndtering av pasienter med resistente mikrober bør stå beskrevet i infeksjonskontrollprogrammet og være godt kjent for de ansatte i henhold til forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten § 2-2.

Enheter for dagkirurgi eller dagbehandling omfattes ikke av disse rådene, da de bør følge råd som for somatiske sykehusavdelinger.  

Smitteverntiltak - viktige prinsipper 

Følgende prinsipper er viktige ved gjennomføring av smitteverntiltak:

  • Mistenkt eller bekreftet resistent mikrobe hos en person skal ikke forsinke eller hindre undersøkelse, behandling eller pleie. Smitteverntiltak knyttet til resistente mikrober bør være forholdsmessig og ikke medføre en unødig belastning for den enkeltes helse.
    • Pasienter har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og kommunens helse- og omsorgstjeneste, jf pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 og § 2-2. I tillegg har enhver rett til nødvendig smittevernhjelp, jf. smittevernloven § 6-1 første ledd. 
  • Screening og smitteverntiltak mot resistente mikrober baseres som hovedregel på samtykke
    • Generelle regler om samtykke fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4. Samtykket behøver ikke være skriftlig, jf. Pasient- og brukerrettighetsloven §4-2.
    • Kapittel 5 i smittevernloven pålegger den enkelte å oppsøke helsehjelp samt regulerer adgangen til bruk av tvang ved smitte av allmennfarlig smittsom sykdom. Mistenkt eller bekreftet bærerskap av resistent mikrobe vil normalt ikke bli ansett som tilstrekkelig for å utløse vedtak om tvang.
    • En helseinstitusjon kan kreve at en pasient skal la seg forhåndsundersøke når det gjelder en smittsom sykdom, før det blir foretatt en diagnostisk utredning, og før pasienten får behandling eller pleie, i tråd med smittevernloven § 3-3.
  • Tiltak mot resistente mikrober bør ikke gi begrensninger i pasientenes liv ut over det som følger av smitteverntiltak ved kontakt med helsetjenesten.
  • Infeksjon eller bærerskap med resistent mikrobe er å anse som en helseopplysning som er underlagt hovedregelen om taushetsplikt etter Helsepersonelloven § 21. I noen tilfeller åpner regelverket for at opplysninger kan eller skal deles for å forebygge videre smitte. 

Innkomstscreening

Kartlegging av risikosituasjoner og screening for resistente mikrober er ikke nødvendig ved undersøkelse eller behandling på somatiske eller psykiatriske poliklinikker.  

Basale smittevernrutiner

Basale smittevernrutiner omfatter råd om hvilke rutiner og tiltak som bør følges av alle helsearbeidere i kontakt med alle pasienter, i alle deler av helsetjenesten. God etterlevelse av basale smittevernrutiner reduserer risiko for overføring av smitte både ved kjent og ukjent smittestatus, og beskytter både helsearbeidere og pasienter. Det er derfor svært viktig at alle helsearbeidere får god opplæring i basale smittevernrutiner og etterlever disse i arbeidet. Basale smittevernrutiner bør alltid ligge til grunn, også i situasjoner hvor det anbefales ekstra smitteverntiltak som f.eks. isolering. I Håndbok for basale smittevernrutiner beskrives alle elementer som inngår i detalj. 

Tiltak ved kjent bærerskap av resistente mikrober

Som hovedregel er det ikke nødvendig å tilpasse poliklinikkens organisering eller drift ved henvisning av pasient som har fått påvist en resistent mikrobe. Det er ikke nødvendig å utsette pasient med resistent mikrobe til slutten av dagen, og pasienten kan oppholde seg i venterom og bruke toalett. Det anbefales daglig renhold av kontaktpunkter i fellesarealer, uavhengig av om det har vært kjent risikosituasjon for smitte eller ikke. Hånddesinfeksjonsdispensere bør være plassert godt synlig og lett tilgjengelig for alle ved inngang og utgang av poliklinikken. 

Ved undersøkelse eller behandling som medfører tett fysisk kontakt hos pasient med kjent bærerskap av resistent mikrobe, anbefales helsearbeidere å benytte personlig verneutstyr:

  • Ved CPO eller VRE/LRE: smittefrakk
  • Ved MRSA eller C. auris: smittefrakk og munnbind
  • Ved ESBL
    • Uten økt smitterisiko: Beskyttelsesfrakk/forkle iht basale smittevernrutiner
    • Med økt smitterisiko: smittefrakk
      • Faktorer som tilsier økt smitterisiko er:
        • Inkontinens for urin eller avføring som ikke lar seg kontrollere på adekvat måte
        • Diaré/oppkast
        • Pasient som ikke ivaretar vanlige hygieniske prinsipper
        • Sår med ukontrollerbar sekresjon eller sår som ikke lar seg tildekke
        • Kolonisering i luftveiene og luftveissymptomer

Brukt personlig verneutstyr kastes som restavfall. Kontaktpunkter ved undersøkelsesrom, undersøkelsesbenk og ikke-kritisk pasientnært flergangsutstyr (f.eks. blodtrykksapparat, stetoskop) rengjøres og desinfiseres etter bruk. Se også kapittel om pasientnært utstyr i håndbok for basale smittevernrutiner. 

Rådene over er generelle og gjelder for alle polikliniske enheter uavhengig av type eller størrelse. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig med ytterligere smitteverntiltak ved påvist resistent mikrobe. Iverksetting av ytterligere smitteverntiltak bør besluttes på bakgrunn av en vurdering av risiko og sårbarhet, og lokalt smittevernpersonell bør rådføres ved vurderingen.  

 

Grunnlag og vurdering - poliklinikk 

I poliklinikk er oppholdstiden kort og behandlingene mindre omfattende enn ved dagkirurgi, dagbehandling eller innleggelse i somatiske sykehusavdelinger. I tillegg er pasientgruppene i større grad selvhjulpne. Smitterisiko ved kjent bærerskap av resistente mikrober vurderes derfor generelt som lavere enn ved somatiske sengeavdelinger. Tiltakene som er beskrevet her vurderes som tilstrekkelige for å redusere risiko for videre smitte.

Internasjonale retningslinjer gir i hovedsak tilsvarende råd. Nederlandske retningslinjer anbefaler basale smittevernrutiner som hovedregel ved poliklinisk behandling av pasienter med MRSA, VRE eller CPO, men anbefaler ytterligere smitteverntiltak ved behandling som medfører økt smitterisiko eller når konsekvensene av smitte kan være store.

Retningslinjer fra Finland anbefaler smitteverntiltak som ved kontaktsmitte ved nær kontakt og ved prosedyrer som f.eks. sårstell hos pasienter med kjent MRSA-bærerskap. I tillegg anbefales ved kjent MRSA-bærerskap rengjøring og desinfeksjon av utstyr etter bruk.

Retningslinjer fra Danmark anbefaler ekstra rengjøringstiltak samt at helsearbeidere bruker personlig verneutstyr ved «tett fysisk kontakt» med pasienter med kjent bærerskap av MRSA i poliklinikk, mens poliklinikk ikke er nevnt særskilt ved råd om håndtering av CPO. 

 

Publisert