Tiltak i ambulansetjenesten
Publisert
Smitteverntiltak - viktige prinsipper
- Mistenkt eller bekreftet resistent mikrobe hos en person skal ikke forsinke eller hindre undersøkelse, behandling eller pleie. Smitteverntiltak knyttet til resistente mikrober bør ikke medføre en unødig belastning for den enkeltes helse. Pasienter har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og kommunens helse- og omsorgstjeneste, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 og § 2-2. I tillegg har enhver rett til nødvendig smittevernhjelp, jf. smittevernloven § 6-1 første ledd.
Innkomstscreening
Kartlegging av risikosituasjoner eller screening for resistente mikrober før kontakt med ambulansetjeneste er ikke praktisk mulig, og anbefales ikke.
Basale smittevernrutiner
Basale smittevernrutiner omfatter råd om hvilke rutiner og tiltak som bør følges av alle helsearbeidere i kontakt med alle pasienter, i alle deler av helsetjenesten. God etterlevelse av basale smittevernrutiner reduserer risiko for overføring av smitte både ved kjent og ukjent smittestatus, og beskytter både helsearbeidere og pasienter. Det er derfor svært viktig at alle helsearbeidere får god opplæring i basale smittevernrutiner og etterlever disse i arbeidet. Basale smittevernrutiner bør alltid ligge til grunn, også i situasjoner hvor det anbefales ekstra smitteverntiltak som f.eks. isolering. I Håndbok for basale smittevernrutiner beskrives alle elementer som inngår i detalj.
Tiltak ved kjent bærerskap eller infeksjon med resistent mikrobe
Ved akutte oppdrag er det ofte lite informasjon tilgjengelig om pasientens smittestatus. God etterlevelse av basale smittevernrutiner er derfor viktig for å redusere risiko for overføring av smitte uansett type mikrobe.
Ved planlagte oppdrag hvor pasient har kjent infeksjon med eller bærerskap av resistente mikrober, bør helsetjenesten som rekvirerer ambulanse orientere om dette i forkant av oppdraget slik at ambulansearbeidere kan forberede smitteverntiltak avhengig av mikrobe og smitterisiko.
Isoleringskrevende pasient bør som hovedregel ikke transporteres sammen med andre pasienter, med mindre smittevernpersonell i sykehuset / helseforetaket har vurdert dette som forsvarlig. Pasienter med ESBL bærerskap uten økt smitterisiko (som ikke isoleres i vanlige somatiske sykehusavdelinger) kan transporteres sammen med andre pasienter.
Lav smitterisiko
Ved lav smitterisiko, det vil si dersom ingen av forholdene listet under er til stede, er basale smittevernrutiner tilstrekkelig for å redusere risiko for smitte under transport. Etter fullført oppdrag bør båre, kontaktpunkter i ambulansen og ikke-kritisk pasientnært flergangsutstyr (stetoskop, blodtrykksapparat, EKG-ledninger o.l.) rengjøres og desinfiseres – se kapittel om pasientnært utstyr i håndbok for basale smittevernrutiner.
Økt smitterisiko
Forhold som kan tilsi økt smitterisiko, er:
- Diaré eller oppkast
- Kolonisering i luftveiene og luftveissymptomer
- Sår med ukontrollerbar sekresjon eller som ikke lar seg tildekke
- Pasient som ikke ivaretar vanlige hygieniske prinsipper
Hvis en eller flere av disse forholdene foreligger, bør smitteverntiltak i tillegg til basale smittevernrutiner iverksettes ved planlagt transport, se tabell 5. Ut fra et føre-var-hensyn anbefales også smitteverntiltak som angitt i tabell 5 for pasienter som er bærer av C. auris, uavhengig av om forhold for økt smitterisiko er til stede. Dette anbefales fordi C. auris har vist seg raskt å kunne forurense pasientnære omgivelser.
|
|
Personlig verneutstyr - ambulansepersonell |
Tiltak og rengjøring av ambulansen |
|
MRSA C. auris |
Ved kontakt med pasient:
|
Avfall kastes som restavfall med mindre det er å regne som smittefarlig avfall:
Rengjøring etter fullført oppdrag:
|
|
ESBL |
Ved kontakt med pasient:
|
OBS: Ved aerosolgenererende prosedyrer i luftveiene (intubering o.l.) følges egne anbefalinger, se Aerosolgenererende prosedyrer i luftveiene.
Råd om når det er indikasjon for bruk av hansker ved smitte er oppdatert i 2026 og kan leses her.
Oppsummert er det ikke lengre anbefalt bruk av hansker rutinemessig ved smitte av mikrobene som omfattes av denne håndboka. Som angitt i håndbok for basale smittevernrutiner er bruk av hansker anbefalt i følgende situasjoner:
- Når det er forventet direkte kontakt med kroppsvæsker (sekreter, ekskreter og blod), slimhinner, ikke-intakt hud eller annet mulig infeksiøst materiale.
- Ved håndtering av synlig eller mulig forurenset utstyr, gjenstander eller flater i omgivelsene.
- Ved kjent eller mistenkt smittestoff der håndhygiene ikke har tilstrekkelig effekt (f.eks. skabb og Clostridioides difficile)
- Når helsepersonell har eksem eller sår på hendene*.
- Ved risiko for kontakt med skadelige medikamenter eller kjemikalier.
*Når helsepersonell har eksem eller sår på hendene, bør det gjøres individuell vurdering i samråd med leder/lege om deltagelse i pasientnært arbeid, og i hvilke situasjoner hansker eventuelt bør benyttes.
Det planlegges også revisjon av Isoleringsveilederen, inkludert anbefalinger for bruk av personlig verneutstyr ved kjent eller mistenkt smitte. Rådene i denne håndboken vil bli oppdatert i tråd med reviderte anbefalinger når disse foreligger.
Grunnlag og vurderinger – ambulansetjenesten
I dette avsnittet brukes begrepet ambulansetjenester, da begrepet «prehospitale tjenester» også involverer legevakt og andre kommunale tjenester som i denne håndboka er omtalt i eget kapittel.
Ambulansetjenestens oppdrag meldes fortløpende, hastegraden kan være høy og pasientenes symptombilde er ofte uavklart og kan utvikle seg raskt. Dette medfører at muligheten for å forberede seg på spesifikke situasjonene er svært begrenset. Ambulansearbeidere er tett på pasienten over tid, og bruk av to-båre-bil kan også medføre kontakt mellom pasienter over tid. God etterlevelse av basale smittevernrutiner er derfor sentralt for å redusere smitterisiko uavhengig av om det foreligger kjent risiko for smitte eller ikke.
Ved kjent bærerskap og økt risiko for spredning anbefales ekstra smitteverntiltak for å redusere smitterisiko til andre pasienter eller helsearbeidere.
Retningslinjer fra Finland, Nederland og Danmark anbefaler i hovedsak basale smittevernrutiner ved ordinær transport, men tilleggstiltak ved nær pasientkontakt, situasjoner med økt smitterisiko og/ eller ved overføring mellom institusjoner hvor kontaktsmitteregime allerede er etablert i behandlende institusjon.
For C. auris foreligger det ikke egne retningslinjer for ambulansetransport i de andre nordiske landene eller Nederland. Siden C. auris har vist seg raskt å kunne forurense pasientnære omgivelser anbefales det ut fra et føre-var-perspektiv å betrakte kjent C. auris-bærerskap som økt smitterisiko, uavhengig av øvrige forhold.