Tiltak i psykiatriske avdelinger

Avdelingens rutiner for håndtering av pasienter med resistente mikrober bør stå beskrevet i infeksjonskontrollprogrammet og være godt kjent for de ansatte i henhold til forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten § 2-2.

Smitteverntiltak - viktige prinsipper 

Følgende prinsipper er viktige ved gjennomføring av smitteverntiltak:

• Mistenkt eller bekreftet resistent mikrobe hos en person skal ikke forsinke eller hindre undersøkelse, behandling eller pleie. Smitteverntiltak knyttet til resistente mikrober bør være forholdsmessig og ikke medføre en unødig belastning for den enkeltes helse.
  • Pasienter har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og kommunens helse- og omsorgstjeneste, jf pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 og § 2-2. I tillegg har enhver rett til nødvendig smittevernhjelp, jf. smittevernloven § 6-1 første ledd. 
• Screening og smitteverntiltak mot resistente mikrober baseres som hovedregel på samtykke
  • Generelle regler om samtykke fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4. Samtykket behøver ikke være skriftlig, jf. Pasient- og brukerrettighetsloven §4-2.
  • Kapittel 5 i smittevernloven pålegger den enkelte å oppsøke helsehjelp samt regulerer adgangen til bruk av tvang ved smitte av allmennfarlig smittsom sykdom. Mistenkt eller bekreftet bærerskap av resistent mikrobe vil normalt ikke bli ansett som tilstrekkelig for å utløse vedtak om tvang.
  • En helseinstitusjon kan kreve at en pasient skal la seg forhåndsundersøke når det gjelder en smittsom sykdom, før det blir foretatt en diagnostisk utredning, og før pasienten får behandling eller pleie, i tråd med smittevernloven § 3-3.
• Tiltak mot resistente mikrober bør ikke gi begrensninger i pasientenes liv ut over det som følger av smitteverntiltak ved kontakt med helsetjenesten.
• Infeksjon eller bærerskap med resistent mikrobe er å anse som en helseopplysning som er underlagt hovedregelen om taushetsplikt etter Helsepersonelloven § 21. I noen tilfeller åpner regelverket for at opplysninger kan eller skal deles for å forebygge videre smitte. 

Innkomstscreening

Kartlegging av risikosituasjoner og screening for resistente mikrober er ikke nødvendig ved innleggelse i psykiatriske avdelinger. Ved overflytting av pasient fra psykiatrisk til somatisk avdeling gjøres kartlegging av risikosituasjoner og evt. screening i forbindelse med overflyttingen.   

Basale smittevernrutiner

Basale smittevernrutiner omfatter råd om hvilke rutiner og tiltak som bør følges av alle helsearbeidere i kontakt med alle pasienter, i alle deler av helsetjenesten. God etterlevelse av basale smittevernrutiner reduserer risiko for overføring av smitte både ved kjent og ukjent smittestatus, og beskytter både helsearbeidere og pasienter. Det er derfor svært viktig at alle helsearbeidere får god opplæring i basale smittevernrutiner og etterlever disse i arbeidet. Basale smittevernrutiner bør alltid ligge til grunn, også i situasjoner hvor det anbefales ekstra smitteverntiltak som f.eks. isolering. I Håndbok for basale smittevernrutiner beskrives alle elementer som inngår i detalj. 

Tiltak ved kjent bærerskap eller infeksjon med resistente mikrober 

Anbefalinger for pasienten

• Eget rom med toalett
  • Toalettbesøk gjøres kun på pasientens eget toalett. Hvis felles toalett benyttes, bør kontaktpunkter rengjøres og desinfiseres etter bruk
• Rene klær, rene bandasjer over evt. sår, og inkontinensmateriell før rommet forlates om morgenen
• Fokus på håndhygiene, særlig etter toalettbesøk og før måltider
• Unngå å delta i tilberedning av felles måltider eller benytte selvbetjent matservering med mindre man kan sikre at god håndhygiene er ivaretatt

Anbefalinger ved fysisk undersøkelse, behandling og stell

• Fysisk undersøkelse, behandling og stell bør utføres på pasientrommet
• Ikke-kritisk pasientnært flergangsutstyr (f.eks. blodtrykksapparat, EKG-ledninger, stetoskop, undersøkelsesbenk) rengjøres og desinfiseres etter konsultasjonen. Se mer informasjon i kapittel om Pasientnært utstyr i Håndbok for basale smittevernrutiner
• Helsearbeidere anbefales å benytte personlig verneutstyr ved fysisk undersøkelse, behandling og stell samt ved skifte av sengetøy på pasientrommet:
  • Ved MRSA eller C. auris: smittefrakk og munnbind
  • Ved CPO, VRE eller LRE: smittefrakk
  • Ved ESBL
    • Uten økt smitterisiko: Beskyttelsesfrakk/forkle iht. basale smittevernrutiner
    • Med økt smitterisiko: smittefrakk
      Faktorer som tilsier økt smitterisiko er:
      
      • Inkontinens for urin eller avføring som ikke lar seg kontrollere på adekvat måte
      • Diaré/oppkast
      • Pasient som ikke ivaretar vanlige hygieniske prinsipper
      • Sår med ukontrollerbar sekresjon eller sår som ikke lar seg tildekke
      • Kolonisering i luftveiene og luftveissymptomer

Anbefalinger ved pasientrommet

• Daglig renhold av horisontale flater
• Daglig rengjøring og desinfeksjon av hyppige kontaktpunkter  
• Hyppig skifte av sengetøy, f.eks. 3 ganger ukentlig
• Sluttrenhold og -desinfeksjon i tråd med rutine for kontaktsmitte etter utskrivelse
• Personalet som utfører renhold bør benytte personlig verneutstyr som beskrevet over ved rengjøring av pasientens rom

Anbefalinger ved fellesarealer

Pasient kan fritt oppholde seg i fellesarealer, men bør kun benytte eget toalett. Kontaktpunkter i fellesareal bør rengjøres daglig når pasienter med kjent bærerskap med resistente mikrober er innlagt. Utover dette forebygges smittespredningen ved etterlevelse av basale smittevernrutiner.

Bærerskap av resistente mikrober er som hovedregel ikke til hinder for deltakelse i avdelingens aktiviteter. 

Risikobasert tilpasning av smitteverntiltak

I enkelte situasjoner kan det være behov for ytterligere smitteverntiltak. I slike tilfeller bør det gjøres en vurdering av smitterisiko og forholdsmessighet for å vurdere ytterligere tiltak. Smittevernpersonell bør rådføres ved vurderingen.  

Faktorer som kan tilsi økt smitterisiko, er:

• Inkontinens for urin eller avføring som ikke lar seg kontrollere på adekvat måte
• Diaré/oppkast
• Pasient som ikke ivaretar vanlige hygieniske prinsipper
• Sår eller utslett med ukontrollerbar sekresjon eller som ikke lar seg tildekke
• Kolonisering i luftveiene og luftveissymptomer

For pasienter med bærerskap av C. auris, anbefales det alltid å rådføre seg med sykehusets smittevernpersonell for en lokal risikovurdering av ytterligere smitteverntiltak. Dette skyldes at C. auris er en relativt ny og fremvoksende mikrobe med betydelig utbruddspotensial der kunnskap om smittespredning og effektive tiltak stadig oppdateres.