Veggedyr
Oppdatert
|Veggedyr er et blodsugende insekt som er tett knyttet til mennesker. På grunn av resistens mot insektmidlene og økt reiseaktivitet har forekomsten av veggedyr økt kraftig over store deler av verden de siste 15 årene.
Utbredelse
Veggedyr (Cimex lectularius) finnes innendørs over hele verden (1) og har i de senere år blitt mye mer vanlig i Norge (2). I tropene finnes veggedyrartene Cimex hemipterus og Leptocimex boueti, som også har mennesker som hovedvert. Den sistnevnte arten finnes bare i Afrika (3). I Norge kan også flaggermustege (Cimex dissimilis) og svaletege (Oeciacus hirundinis) i spesielle situasjoner komme innendørs og stikke mennesker.
Kjennetegn
Veggedyret er rødbrunt og har en oval og sterkt flattrykt kroppsform. Voksne er 5-6 mm lange og 3 mm brede. Nymfene ligner de voksne, men de er mindre og lysere i fargen. Eggene er 1 mm lange og hvite. Når veggedyr suger blod, svulmer de opp og får en mørkere farge (4). De mangler vinger, og munndelene danner en lang, leddelt sugesnabel som i hvile ligger rettet bakover under hodet og forkroppen. Sugesnabelen rettes forover når den brukes. Veggedyr utskiller et alarmferomon med en karakteristisk lukt som kan være fremtredende i rom med mange dyr (4;5).
Livssyklus
Veggedyr er blodsugere, og formering og utvikling er sterkt avhengig av temperatur og næringstilgang (3;6). De legger 5-8 egg per uke ved 23 ̊C (7) og kan produsere opp mot 200 egg i løpet av sitt voksne liv. Eggene limes fast til underlaget på veggedyrenes gjemmesteder. Det tar 4-21 døgn før det klekker en nymfe fra egget.
Nymfene har fem utviklingsstadier, og de må suge blod minst en gang mellom hvert stadium (8). Ved romtemperatur 22 ̊C tar hele livssyklusen rundt 2 måneder (6). Ved lav temperatur kan utviklingstiden være ett år. Aktiviteten stopper opp når temperaturen synker til under 10 ̊C.
Veggedyr kan leve uten mat i lang tid. Ved 10 ̊C har voksne klart seg uten blod i 485 dager, mens de minste nymfene kan klare seg i opptil ni måneder (9). Selv om veggedyr er nært knyttet til mennesker kan de også suge blod av andre pattedyr (flaggermus, katt, og hund m.m.) og fugler (6).
Veggedyr suger blod
Veggedyr stikker vanligvis mennesker om natten og suger fortrinnsvis blod på steder som ikke er dekket av tøy. Et voksent veggedyr suger blod i 5-20 minutter (5). Etter måltidet kravler det raskt tilbake til gjemmestedet hvor fordøyelse, hudskifte og egglegging foregår. Her avlegger det også de karakteristiske brunsvarte ekskrementene. Ved jevnlig tilgang på mat suger veggedyrene blod ukentlig ved romtemperatur.
Konsekvenser av blodsuging
Bittene kan i seg selv være svært irriterende, og hvis man klør mye på bittstedene, kan dette føre til sekundære bakterieinfeksjoner (6). Det er stor individuell forskjell på menneskers følsomhet for veggedyrstikk. Noen får kraftige, kløende merker, mens andre får mindre eller ingen reaksjon. Reaksjonen på stikk kan komme umiddelbart eller etter noe tid. Ved gjentatte stikkepisoder vil reaksjonen kunne komme raskere og bli sterkere (6;10;11).
Det er ikke kjent at veggedyr overfører sykdommer til mennesker. En rekke patogene mikroorganismer er funnet i veggedyr etter blodinntak fra smittede mennesker (12), men bare Trypanosoma cruzi, som gir Chagas sykdom, er vist å overleve lenge i lab-kulturer av veggedyr og overføres til rotter (13). Dette medfører en liten risiko for smitte av denne parasitten fra veggedyrenes avføring til sår i menneskehuden, men det finnes ingen dokumentasjon på at denne typen overføring foregår ved naturlige veggedyrinfestasjoner.
Psykisk belastning
Den psykiske belastningen ved å ha veggedyr i boligen er for mange stor. I tillegg til plagsomme stikk, kan søvnmangel og økt risiko for angst og depresjon kan oppstå (14). I tillegg kommer ofte belastningen med å måtte betale for en relativt kostbar bekjempelse for å bli kvitt skadedyrene (15). Veggedyr kan ramme hardere i lavere samfunnslag. Dette skyldes ofte en redusert evne til å bære de høye kostnadene knyttet til effektiv bekjemping og man får da økt varighet på problemene (16-18).
Spredningsveier
Veggedyr spres med reisebagasje, transport av brukte møbler, annet innbo og brukt sengetøy (4;19;20). Arten forekommer gjerne på steder hvor det er stor gjennomtrekk av mennesker som overnatter, som på hotell, campinghytter, ungdomsherberger og studenthjem. Herfra transporteres veggedyrene gjerne med til nye overnattingsteder eller private hjem. Når veggedyret først har etablert seg i et rom, kan det på egenhånd spre seg til flere rom eller andre leiligheter i samme bygning (21).
Veggedyrbekjempelse
Når man skal bekjempe veggedyr i en bygning, er det svært viktig å benytte en byggomfattende integrert skadedyrkontroll (IPM) (se artikkel i Skadedyrveilederen: Byggomfattende bekjempelse). Byggomfattende betyr at man må se hele bygningen som en behandlingsenhet siden veggedyr kan ha spredd seg til flere rom og boliger der. Det vil i så tilfelle ikke være tilstrekkelig å bekjempe dyr i kun en leilighet dersom naboleiligheter også er angrepet. Veggedyr kan da vandre tilbake igjen og gi en reinfestasjon selv om den bekjempede leiligheten i en periode er uten dyr (16;22-24). Med IPM menes at man har en bekjempelse som inkluderer grundig inspeksjon av alle potensielle angrepne steder, grundig og tilstrekkelig antall ulike bekjempningstiltak samt etterkontroll som fastslår at angrepet i fjernet (18;22).
Under beskrives viktige elementer som bør inngå for å minimere belastningen av veggedyr.
Forebygging
Ved reise: Den vanligste måten å få veggedyr inn i boligen på er via bagasjen etter at man har overnattet på steder med veggedyr (4;19). Man bør derfor ta visse forholdsregler når man er ute og reiser:
- Undersøk undersiden av senga på overnattingstedet for å se etter ekskrementflekker og dyr. Se også etter i sprekker og løft på tekstilkanter i senga der det er mulig. Sørg for godt lys f.eks. med lommelykt-appen på mobiltelefonen. Finner man veggedyr eller det man mistenker er spor etter disse, skal man ikke flytte inn på rommet. Oppsøk resepsjonen umiddelbart og be om at disse undersøker rommet nøye. Be om et nytt rom eller skift overnattingsted dersom mistanken om veggedyr ikke blir avklart.
- Hold mest mulig av bagasjen i kofferten til enhver tid. Ta kun ut det som man til trenger.
- Plasser kofferten vekk fra senga, gjerne oppe på koffertstativ om et slikt finnes.
- Har man overnattet på et sted der man mistenker at det kan ha vært veggedyr, bør man kulde- eller varmebehandle bagasjen (se mer under Bekjempelse under) før denne tas med inn ved hjemkomst.
Folkehelseinstituttet har i samarbeid med NHO Reiseliv utarbeidet skrivet Veggedyr - informasjon og råd til overnattingssteder. Der er mer informasjon om håndtering av veggedyr beskrevet.
Brukte gjenstander: Man bør være oppmerksom på at brukte møbler (senger, madrasser, sofaer, stoler mm) kan inneholde veggedyr. Undersøk derfor grundig slike gjenstander før de tas med hjem. Man kan også vurdere kulde- eller varmebehandling av disse.
Besøk: Det er lite sannsynlig at man får med seg veggedyr i klær eller andre gjenstander hvis man bare er på dagsbesøk på angrepne steder. Er det imidlertid mange dyr til stede bør man være klar over at det er en viss risiko for at veggedyr kan krype inn i gjenstander man har med seg (vesker, sko mm). Ha i slike tilfeller minimalt med inn i boligen, og plasser eventuelle gjenstander vekk fra senger og møbler.
Inspeksjon
Når man skal oppdage eller bekjempe veggedyr, må man kjenne til oppholdsstedene. De oppholder seg først og fremst der man sover (i seng, sofa og lenestol) og gjemmer seg i sprekker og små hulrom. Veggedyrene kan imidlertid også ha tilhold ganske langt fra sengen (25). Eksempler på slike gjemmesteder er baksiden av skap og bilder, ved gardiner, i sprekker i panel, bak lister ved gulv, tak, dører eller vinduer, bak løsnet tapet, i stikkontakter og elektriske apparater, bak ledninger eller ved rørgjennomføringer (4).
På tilholdsstedene kan man finne sportegn som tomme huder, egg og ekskrementer i tillegg til levende og døde individer. De sorte flekkene av ekskrementene er ofte enklest å finne, og det er derfor lurt å se etter disse på ulike deler av senga (24). Blodflekker på laken kan også være en indikasjon på veggedyr siden de kan avsette noe blod rett etter et blodmåltid. Hvis veggedyr oppdages ved inspeksjon, er det viktig i det minste å inspisere alle tilstøtende boenheter siden dyrene kan ha spredd seg til mange rom og leiligheter (22;24).
Dersom veggedyr oppdages tidlig etter at de har etablert seg i et rom, vil bekjempelsen være relativ enkelt fordi det er få dyr som gjerne oppholder seg i eller nær senga i et rom. Hvis man derimot ikke får gjennomført en tidlig inspeksjon, kan veggedyrene bli mange og spre seg rundt i bygningen. Bekjempelsen vil da bli mye mer komplisert og kostbar (24).
Bekjempning
Både før og under en bekjempelse er det viktig å informere flest mulig berørte parter i bygningen om hva veggedyr er, hvordan spredningsfaren er og hva som skal skje under selve bekjempelsen. Dette vil skape forståelse for bekjempningstiltakene, redusere faren for uenigheter samt gi mer fornøyde beboere (22;26). Ved å koordinere tiltakene f.eks. gjennom et borettslag vil man lettere ha nødvendig oversikt over bekjempelsen. Det er vanlig at flere boenheter møter veggedyrproblemer når et angrep først oppstår. Byggomfattende tiltak er derfor avgjørende for rask bekjempingssuksess. Ved å ha en koordinert og systematisk tilnærming vil også de totale bekjempingskostnadene reduseres (16).
Søk profesjonell hjelp: Effektiv veggedyrbekjempelse er vanskelig å gjennomføre, og det er fordelaktig å søke profesjonell hjelp. Man bør kombinere flere ulike bekjempningsmetoder fordi dette øker sjansene for et vellykket resultat. Når veggedyr opptrer på hoteller, studentbyer, boligblokker og andre større eiendommer må bekjempelsen være byggomfattende for at resultatet skal bli vellykket (22).
Tetting: Veggedyrenes biologi er med på å vanskeliggjøre bekjempelsen. De kan overleve lenge uten mat, ha mange gjemmesteder, og kan vandre mellom rom og leiligheter (3). Tetting av sprekker og andre små åpninger vil redusere antallet skjulesteder og øke sannsynligheten for en vellykket bekjemping (27).
Støvsuging: For å fjerne så mange dyr som mulig, kan støvsuging kan være et nyttig hjelpemiddel. Dette alene gir ingen fullgod bekjempelse (6;27). Støvsugerposen må destrueres etter bruk for å hindre spredning av dyr fra denne.
Kjemiske insektmidler/gift: Ved bekjempelse av veggedyr er det ikke lenger noen grunn til å benytte kjemiske insektmidler. Det er stor grad av resistens mot tilgjengelige kjemiske insektmidler (28), og giften utgjør en helserisiko i et innendørs miljø (6). Giftfrie bekjempningsalternativer benyttes siden effekten er bedre.
Kuldebehandling: En effektiv kuldebehandling som dreper egg, nymfer og voksne veggedyr gjøres ved å fryse gjenstander ved -18 ̊C i 3 døgn. Fryseperioden må være så lang at gjenstandene oppnår denne temperaturen tvers igjennom i 3 døgn. Fryserom eller fryseboks kan benyttes (27;29). Når man ikke -18 ̊C, må fryseperioden utvides. For eksempel må veggedyr utsettes for -7 ̊C i 3 uker for at de skal dø (30). Infiserte gjenstander som fraktes til kuldebehandling andre steder eller søppelplass for kassering, bør pakkes inn slik at dyr ikke får mulighet til å spre seg under transporten.
Varmebehandling: Varmebehandling av gjenstander kan utføres i badstue, tørkeskap, tørketrommel eller spesial-telt laget for veggedyrbehandling. Temperaturen må være over 50 ̊C i et par timer. Også her må gjenstander behandles så lenge at de oppnår ønsket temperatur tvers igjennom over lang nok tid (27). Lavere temperaturer vil også kunne drepe veggedyr, men da må behandlingslengden økes. Ved 40 ̊C vil veggedyr dø etter 2 døgn (31). Vasking i vaskemaskin på minimum 60 ̊C er også et behandlingsalternativ (32).
Varmebehandling av hele rom eller bygninger er også en mye brukt metode. Bekjempingen er arbeids- og energikrevende, men oppnår man høy nok temperatur og sikrer at alle dyr og egg eksponeres over tilstrekkelig lang tid, vil man slå ut veggedyrene (27;33;34).
Dampbehandling: Varmebehandling av f.eks. panel, sengerammer, madrasser og sofaer, og mindre hulrom, som bak listverk og i skapsokler, kan utføres med steamermaskiner som spruter ut damp. Det er utviklet spesielle apparater som produserer vanndamp med egnet trykk og temperatur, men en vanlig dampvasker kan også i mange tilfeller brukes (27;35). Temperaturen rett etter at steamerhodet har passert bør være minst 70 ̊C (27). Dampbehandling vil være effektiv i behandling av overflaten av kompakte gjenstander, men vil fungere dårlig på veggedyr som sitter inne i dem, som f.eks. inne i en madrass eller i en isolert vegg.
Materialene som dampen påføres må tåle 100 ̊C. Det er også viktig å passe på at det ikke blir for høy fuktighet i hulrom som dampbehandles fordi dette kan gi fuktskade. Vær også forsiktig med bruk av steamere i nærheten av stikkontakter og elektriske apparater.
Tørkepulver: Silica-pulver (silicagel) eller diatomejord (kiselgur) kan brukes i veggedyrbekjempelse. Disse tørkepulverne dreper ved at de skader insektenes hud og tørker dem ut gjennom fordamping av vann fra kroppen. Silicagel har vist seg mer effektivt enn kiselgur (36;37). Det legges ut et tynt pulverlag på strategiske steder der veggedyrene passerer. Det er også vist at dyr som har fått på seg pulver kan overføre det til andre som ikke selv har gått på overflater med pulver (36).
Etterkontroll
Etter at det er gjennomført en bekjempelse er det viktig å være oppmerksom på eventuelt tilbakefall av veggedyr. Regelmessige inspeksjoner bør derfor foretas over noe tid etter endt bekjempelse. Se etter levende nye ekskrementflekker og levende dyr og følg med på om problemer med stikk er borte. Man kan også bruke veggedyrfeller i overvåkingen av veggedyrsituasjonen. ClimUp-feller har vist seg effektive til dette (24).
Håndtering av veggedyr – informasjon til ulike grupper
Reiseråd om veggedyr: Hvordan unngå å få med veggedyr hjem i bagasjen (filmsnutt):
Informasjon om veggedyr:
- Veggedyr - informasjon og råd til overnattingssteder (Folkehelseinstituttet 2016)
- Veggedyr – informasjon til flyktninger og personale ved ankomststeder (flere språk)
