Systematisk oversikt
Virkninger av snusbruk
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Hensikten med rapporten er å systematisk identifisere, kritisk vurdere og sammenfatte den foreliggende vitenskapelige epidemiologiske dokumentasjonen vedrørende helseeffekter og avhengighet ved bruk av snus, samt den funksjon bruk av snus har ved oppstart av røyking og ved opphør av røyking.
Last ned
Sammendrag
Gjennomgangen av den epidemiologiske dokumentasjonen viser at kunnskapsgrunnlaget om helseeffektene ved bruk av snus er svakt.
- Litteraturgjennomgangen viser at jevnlig bruk av snus vil følges av abstinensplager etter avbrudd.
- Dokumentasjonen vedrørende snusens funksjon for senere oppstart av røyking og snusens funksjon ved røykeavvenning er ikke sammenfallende.
Bakgrunn
Sosial- og helsedirektoratet ga sommeren 2004 Kunnskapssenteret i oppdrag å utrede kunnskapsgrunnlaget om virkninger av snusbruk.
I løpet av de siste ti årene har salget av snus økt, mens salget av røyketobakk har gått tilbake.
Dette har skjedd parallelt med innføring av røykerestriksjoner i offentlige rom og økt oppmerksomhet omkring helsefarene ved røyking. I 2003/2004 var det ca 300 000 snusbrukere i Norge, av disse brukte omkring 140 000 snus daglig. Menn under 45 år utgjør majoriteten av snusbrukerne. Debutalderen er synkende. Andel kvinnelige brukere er ennå lav. En situasjon hvor forbruket øker og helsefarene ikke er avklart, gir nye utfordringer.
Formål
Å systematisk identifisere, kritisk vurdere og sammenfatte den foreliggende vitenskapelige epidemiologiske dokumentasjonen vedrørende helseeffekter og avhengighet ved bruk av snus, samt den funksjon bruk av snus har ved oppstart av røyking og ved opphør av røyking.
Metode
Det ble gjennomført elektroniske søk for perioden 1872 – februar 2005.
Kunnskapsgrunnlaget for denne rapporten er hovedsakelig epidemiologiske studier.
Litteratursøkene ga 1040 treff i databasene. Sammendragene (abstracts) av de 1040 studiene ble gjennomgått og 207 publikasjoner ble vurdert i fulltekst. Skandinavisk og amerikansk røykfri tobakk ble vurdert hver for seg, fordi innholdet av noen skadelige stoffer er rapportert å være forskjellig.
Det ble ikke foretatt vurdering av dyreeksperimentell dokumentasjon om snus og innholdsstoffer i snus. Utredningsgruppens medlem Erik Dybing er uenig i at ikke vurdering av dyreeksperimentell dokumentasjon ble inkludert som grunnlag for gruppens konklusjoner.
Resultat 30 studier ble inkludert i kunnskapsgrunnlaget. I mange av de inkluderte studiene var det få deltakere som utelukkende brukte snus, og dobbeltbruk av snus og sigaretter forekom ofte. De fleste studiene manglet informasjon om eksponeringstid og eksponeringsdose.
Opptak i kroppen
- Nikotin fra snus tas opp noe langsommere til blodbanen, men i tilnærmet like store mengder som ved røyking.
- En studie viser at opptak av kreftfremkallende nitrosaminer i gjennomsnitt er lavere fra svensk snus enn fra amerikansk snus, men dette gjelder ikke hos alle snusbrukere.
Helseeffekter
- En studie fant ingen økning i total dødelighet ved bruk av amerikansk røykfri tobakk.
En studie alene gir ikke grunnlag for konklusjoner.
- Det foreligger en god studie som viser at bruk av amerikansk snus øker risikoen for kreft i munnhulen blant hvite kvinner. Andre amerikanske studier har ikke konsistente resultater og er beheftet med metodiske svakheter.
- Bruk av skandinavisk snus har ikke vist signifikant høyere risiko for kreft i munnhulen hos snusbrukere, men studiene har uansett ikke tilstrekkelig statistisk styrke til å vise en eventuelt moderat forhøyet risiko.
- Studier som omhandler kreft i bukspyttkjertelen har inkludert få brukere av røykfri tobakk alene og resultatene gir ikke grunnlag for å konkludere, verken for amerikansk eller skandinavisk røykfri tobakk.
- En norsk studie av personer som har brukt både røykfri tobakk og sigaretter gir indikasjoner på at det kan være en sammenheng mellom bruk av røykfri tobakk og kreft i bukspyttkjertelen når man justerer for røyking.
- Det er ikke grunnlag for å konkludere om det er sammenheng mellom bruk av amerikansk eller skandinavisk røykfri tobakk og utvikling av kreft i spiserør, strupehode, magesekk, lunger, nyrer, urinblære eller prostata.
- En svensk studie utført blant ikke-røykende bygningsarbeidere som brukte snus, fant økt risiko for hjerteinfarkt og død med kardiovaskulære årsaker. Ingen av de fire etterfølgende studiene om hjerteinfarkt eller slag har funnet økt risiko blant svenske snusbrukere.
- En nylig publisert befolkningsbasert studie fra Nord-Sverige har ikke vist økt forekomst av diabetes hos snusbrukere. En studie alene gir ikke grunnlag for sikre konklusjoner.
- Ett nyere svensk arbeid har vist sammenheng mellom snusbruk og økt risiko for fødsel før termin og preeklampsi, samt redusert fødselsvekt. En studie alene gir ikke grunnlag for sikre konklusjoner.
- Bruk av både amerikansk og skandinavisk snus gir lokaliserte endringer (snuslesjoner) i munnslimhinnen der snusen plasseres. Snuslesjonene er reversible, mens andre endringer i munnslimhinnen forårsaket av snusbruk (gingivale retraksjoner) ikke er reversible. ’Tepose’-snus gir ikke de samme slimhinneendringene som løssnus.
Avhengighet
- Jevnlig bruk av amerikansk eller skandinavisk snus vil følges av abstinensplager etter avbrudd.
Snusens funksjon for oppstart og opphør av røyking
- Studier som har analysert sammenhengen mellom bruk av amerikansk eller skandinavisk snus og påfølgende oppstart av røyking er ikke sammenfallende.
Grunnlaget for å konkludere om bruk av snus øker sannsynligheten for etterfølgende røykestart er derfor usikkert.
- Studier som har vurdert hvilken betydning amerikansk eller skandinavisk snus har for opphør av røyking, er ikke konsistente. Grunnlaget for å konkludere om bruk av snus øker sannsynligheten for opphør av røyking er derfor usikkert.
- En undersøkelse viste at bruk av skandinavisk snus ikke resulterte i høyere slutterate enn bruk av nikotinholdige legemidler. En studie alene gir ikke grunnlag for sikre konklusjoner.