Hurtigoversikt
Tiltak for å inkludere sosialhjelpsmottakere i arbeidsmarkedet
Forskningskartlegging
|Oppdatert
Denne systematiske litteraturgjennomgangen konkluderer at i amerikanske effektstudier kom flere fra tiltaksgruppen i arbeid enn fra kontrollgruppen. Effekten på inntekt var positiv, men liten. Arbeidsprogrammene førte til reduserte utbetalinger av sosialhjelp og at færre mottok økonomisk sosialhjelp.
Hovedbudskap
Bakgrunn
Bruk av arbeidsprogrammer benyttes for å forsøke å inkludere sosialhjelpsmottakere i arbeidslivet. Vi har gjennomgått internasjonale effektstudier for å finne ut hvilke tiltak som har en dokumentert effekt på det å få folk i jobb, øke inntektene deres og redusere sosialhjelpsutbetalingene. Kunnskapsgrunnlaget vårt er en systematisk oversikt, to meta-analyser, en europeisk oversikt og tre norske enkeltstudier.
Hovedfunn
Denne systematiske litteraturgjennomgangen konkluderer at i amerikanske effektstudier kom flere fra tiltaksgruppen i arbeid enn fra kontrollgruppen. Effekten på inntekt var positiv, men liten. Arbeidsprogrammene førte til reduserte utbetalinger av sosialhjelp og at færre mottok økonomisk sosialhjelp.
Meta-analysene viser at tidsavgrenset stønad hadde en positiv effekt med tanke på å komme i arbeid, men ikke når det gjaldt inntekt. Effekten avtok etter to til tre år, men hadde en varighet på fire til sju år. Ferdighetsorienterte tiltak var mindre effektive enn jobbsøkingsaktiviteter for å få folk i arbeid. Effekten av jobbsøkingstiltak var størst for langtidsmottakere av velferdsstønader. Tiltakene var mest effektive for dem uten tidligere arbeidserfaring. Effekten av obligatoriske programmer var større når arbeidsmarkedet var stramt.
Disse resultatene bygger på studier som er gjennomført i USA, og overførbarheten til norske forhold er antakelig begrenset.
Det er vanskelig å sammenfatte kunnskapen fra den europeiske oversikten fordi studiene er utført under ulike sosialsystemer og med forskjellige studiedesign. Dessuten er det store forskjeller i hvem som er målgruppen. Deltakerne i studiene er ikke tilfeldig fordelt til å motta tiltaket eller ei, noe som gjør det vanskelig å si hva den reelle effekten er.
De norske studiene tyder på at trenings-/kvalifiseringsprogrammer fører til bedre resultater enn direkte utplassering. Det er ikke rapportert tydelige (signifikante) effekter på inntekt og arbeid.
Det finnes mange metodisk gode, men mindre relevante amerikanske studier, og mange relevante, men metodisk svake europeiske og norske studier. Dette gir oss ikke pålitelig kunnskap om effekten av arbeid for sosialhjelp. Derfor er det et behov for å gjennomføre effektstudier i Norge.
Notatet ble bestilt av Sosial- og helsedirektoratet.
Sammendrag
Bakgrunn
Bruk av arbeidsprogrammer benyttes for å forsøke å inkludere sosialhjelpsmottakere i arbeidslivet. Vi har gjennomgått internasjonale effektstudier for å finne ut hvilke tiltak som har en dokumentert effekt på det å få folk i jobb, øke inntektene deres og redusere sosialhjelpsutbetalingene. Kunnskapsgrunnlaget vårt er en systematisk oversikt, to meta-analyser, en europeisk oversikt og tre norske enkeltstudier.
Hovedfunn
Denne systematiske litteraturgjennomgangen konkluderer at i amerikanske effektstudier kom flere fra tiltaksgruppen i arbeid enn fra kontrollgruppen. Effekten på inntekt var positiv, men liten. Arbeidsprogrammene førte til reduserte utbetalinger av sosialhjelp og at færre mottok økonomisk sosialhjelp.
Meta-analysene viser at tidsavgrenset stønad hadde en positiv effekt med tanke på å komme i arbeid, men ikke når det gjaldt inntekt. Effekten avtok etter to til tre år, men hadde en varighet på fire til sju år. Ferdighetsorienterte tiltak var mindre effektive enn jobbsøkingsaktiviteter for å få folk i arbeid. Effekten av jobbsøkingstiltak var størst for langtidsmottakere av velferdsstønader. Tiltakene var mest effektive for dem uten tidligere arbeidserfaring. Effekten av obligatoriske programmer var større når arbeidsmarkedet var stramt.
Disse resultatene bygger på studier som er gjennomført i USA, og overførbarheten til norske forhold er antakelig begrenset.
Det er vanskelig å sammenfatte kunnskapen fra den europeiske oversikten fordi studiene er utført under ulike sosialsystemer og med forskjellige studiedesign. Dessuten er det store forskjeller i hvem som er målgruppen. Deltakerne i studiene er ikke tilfeldig fordelt til å motta tiltaket eller ei, noe som gjør det vanskelig å si hva den reelle effekten er.
De norske studiene tyder på at trenings-/kvalifiseringsprogrammer fører til bedre resultater enn direkte utplassering. Det er ikke rapportert tydelige (signifikante) effekter på inntekt og arbeid.
Det finnes mange metodisk gode, men mindre relevante amerikanske studier, og mange relevante, men metodisk svake europeiske og norske studier. Dette gir oss ikke pålitelig kunnskap om effekten av arbeid for sosialhjelp. Derfor er det et behov for å gjennomføre effektstudier i Norge.
Notatet ble bestilt av Sosial- og helsedirektoratet.