Systematisk oversikt
Tiltak blant unge menn for å øke bruken av kondomer
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Vi søkte etter systematiske oversikter og nyere enkeltstudier om denne problemstillingen. Vi fant én oversikt som omhandlet menn i alle aldre og valgte dessuten å inkludere en oversikt som omfattet tiltak rettet mot ungdom av begge kjønn.
Last ned
Hovedbudskap
Forekomsten av seksuelt overførbare infeksjoner (SOIs) er stigende. I og med at SOIs overføres lettere fra gutter til jenter enn omvendt, kan tiltak som oppmuntrer gutter til å bruke kondomer bidra til at forekomsten av SOIs går tilbake, hos begge kjønn.
Vi søkte etter systematiske oversikter og nyere enkeltstudier om denne problemstillingen. Vi fant én oversikt som omhandlet menn i alle aldre og valgte dessuten å inkludere en oversikt som omfattet tiltak rettet mot ungdom av begge kjønn.
Alle studiene av tiltak rettet mot menn som inngikk i disse oversiktene var rettet mot andre populasjoner enn vår målgruppe – unge menn generelt. Blant studiene av tiltak rettet mot begge kjønn var det to hvor resultatene for gutter ble rapportert for seg. Begge gjaldt skolebaserte seksualundervisningsprogram: ett fra Skottland ("SHARE-programmet") og ett fra USA ("Safer Choices"). I tillegg fant vi en ny, liten amerikansk studie hvor tiltaket var visning av video om sikker sex til college-studenter.
I den skotske studien kunne man ikke påvise noen effekt av tiltaket. I den amerikanske skolestudien fant man flere positive resultater: Hyppigheten av ubeskyttet sex og antall partnere de hadde hatt ubeskyttet sex med, var begge lavere i tiltaksgruppa sammenliknet med guttene som mottok ordinær seksualundervisning. Kondombruk ved siste samleie var også statistisk signifikant høyere. Videovisning blant college-studenter gav lovende, men i hovedsak ikke statistisk signifikante, resultater.
Vi fant to oversikter av kvalitative studier. Forfatterne av den ene oversikten identifiserte sju tema som kan påvirke seksuell atferd blant ungdom. Temaene gikk igjen i studier fra mange deler av verden. Den andre oversikten så på hva som kjennetegnet vellykkete SOI/hiv-forebyggende tiltak fra USA. Resultatene tydet på at tiltak som var skreddersydd med tanke på en særskilt gruppe oftere gav positive resultater en en "one size fits all" tilnærming.
Det er ingen opplagte konklusjoner basert på studiene vi har inkludert. Det bør gjennomføres flere grundige effektevalueringer av nye tiltak på dette feltet.
Sammendrag
Bakgrunn
Forekomsten av seksuelt overførbare infeksjoner (SOIs) er økende, både i Norge verden forøvrig. Ungdom og unge voksne er overrepresentert i denne statistikken. Kondomer er vist å effektivt kunne redusere spredning av SOIs, når de brukes på riktig måte. Kvalitative studier fra Norge og andre vestlige land tyder på at unge mennesker er mer bekymret for uplanlagte svangerskap enn risikoen for å bli smittet. P-piller er effektive med tanke på å forebygge uønskete svangerskap, men beskytter ikke mot infeksjon. Det er grunn til å bekymre seg over lav kondombruk i lys av økende forekomst av SOIs, f. eks. klamydia, blant unge kvinner og menn.
I og med at SOIs overføres lettere fra gutter til jenter enn omvendt, kan tiltak som oppmuntrer gutter til å bruke kondomer bidra til at SOI-forekomsten går tilbake, hos begge kjønn.
Denne rapporten ble bestilt fra Sosial- og helsedirektoratet og er en gjennomgang av eksisterende systematiske oversikter som omhandler effekten av kondomfremmende tiltak rettet mot det brede lag av unge menn (15 til 20 år). De viktigste utfallsmålene er kondombruk og forekomst av SOIs.
Metode
Vi gjorde systematiske søk etter systematiske oversikter i The Cochrane Database of Systematic Reviews (CDSR), Database of Abstracts of Reviews of Effects (DARE Cochrane), Centre for Reviews and Disseminations (CRD – DARE, HTA), The Campbell Collaboration database, Medline (Ovid), Embase (Ovid), PsycINFO (Ovid), Sociological Abstracts og ISI Web of Science. To personer vurderte identifiserte titler og sammendrag ved hjelp av forhåndsbestemte inklusjons- og eksklusjonskriterier. Kvaliteten av relevante oversikter vurderte vi ved bruk av en validert sjekkliste. Oversiktene som ble vurdert å være av høy eller moderat kvalitet ble inkludert. I tillegg til oversikter av kvantitative forskningsstudier identifiserte vi også relevante oversikter av kvalitativ forskning. Dessuten utførte vi et søk etter nyere effektstudier.
Resultater
Vi fant ingen systematiske oversikter som kun gjaldt kondomfremmende tiltak rettet mot unge menn. Én oversikt omhandlet tiltak for menn i alle aldersgrupper, men inneholdt også resultater fra tiltak rettet mot begge kjønn.
Studiene av tiltak rettet mot menn gjaldt andre populasjoner enn vår målgruppe. Blant studiene av tiltak rettet mot begge kjønn inkluderte vi ett randomisert kontrollert forsøk av et skolebasert seksualundervisningsprogram fra Skottland der kondombruk blant guttene ble rapportert for seg (“SHARE-programmet”). Tiltaket var et fem-dagers kursopplegg for lærerne etterfulgt av et 20 timers undervisningsprogram.
Resultatene fra studien viste ingen statistisk signifikante forskjeller mellom kontoll- og tiltaksgruppene for bruk av kondom ved seksuell debut eller ved siste samleie. Resultatene baserte seg på spørreskjemaundersøkelser blant ungdommene seks måneder etter at programmet var avsluttet.
Gitt mangelen på systematiske oversikter og enkeltstudier som omhandlet vår målgruppe, valgte vi å også se på oversikter som gjaldt tiltak rettet mot ungdommer av begge kjønn – i håp om å finne studier der resultater for unge menn var rapportert. Vi fant da ytterligere én studie av et skolebasert undervisningsprogram: det amerikanske “Safer Choices”-tiltaket. Lærere, elever, likemenn (“peer-educators”) og foreldre var involvert i dette omfattende undervisningsopplegget som også inneholdt mange interaktive elementer. Både seksuell avholdenhet og kondombruk ble oppmuntret.
I studien ble det funnet noen statistisk signifikante funn i favør av Safer Choices programmet sammenliknet med ordinær seksualundervisning: Hyppigheten av ubeskyttet sex og antall partnere guttene rapporterte å ha hatt ubeskyttet sex med, var lavere i tiltaksgruppa. De reelle tallene for disse resultatene ble ikke rapportert for gutter, men forfatterne skriver at resultatene for guttene var noe bedre enn for jentene. Kondombruk ved siste samleie var også statistisk signifikant høyere blant guttene i Safer Choices gruppa (odds ratio 1,66; 95 % konfidensintervall 1,12 til 2,47).
I vårt søk etter nyere studier fant vi et forsøk hvor amerikanske college-studenter ble tilfeldig fordelt til å se video om sikker sex, eller ei. Både kvinner og menn deltok, men resultatene for menn ble rapportert for seg. Studien var liten, og selv om resultatene pekte i positiv retning var de stort sett statistisk ikke-signifikante.
Vi fant to oversikter over kvalitative studier. Forfatterne av den ene oversikten identifiserte sju tema som kan påvirke seksuell atferd blant ungdom (av begge
kjønn) – fem som gjaldt seksualatferd generelt og to som gjaldt kondombruk. De samme temaene gikk i stor grad igjen i studier fra mange deler av verden. Den andre oversikten så på hva som kjennetegnet vellykkete SOI/hiv-forebyggende tiltak fra USA. Resultatene tydet på at tiltak som var skreddersydd for ei særskilt gruppe oftere førte til positive resultater enn en “one size fits all” tilnærming.
Diskusjon
Vi fant ingen oversikter som så spesielt på unge menn. Vi baserte våre funn på to oversikter: en som omhandlet menn i alle aldre og en som omhandlet ungdom av begge kjønn, og en nyere enkeltstudie.
Vi fant ingen eksempler på eksperimentelle studier av tiltak rettet mot det brede lag av unge menn. Kunnskapsgrunnlaget vårt bygger på resultater fra studier av tiltak rettet mot begge kjønn, der resultatene som gjaldt kondombruk blant guttene var rapportert for seg.
Det er ingen opplagte konklusjoner basert på de tre studiene vi har inkludert. I det ene skolebaserte undervisningsprogrammet fant man ingen effekt på kondombruken blant guttene, mens det var en positiv effekt i det andre, og resultatene med bruk av video var lovende, men usikre. I tillegg er det usikkert om disse resultatene fra Skottland og USA er overførbare til norske forhold. Det er også uvisst i hvilken grad det kan antas at tiltak rettet mot gutter og jenter kan forventes å ha en tilsvarende effekt dersom de bare rettes mot gutter.
Selv om formålet med denne rapporten var å oppsummere effekter av tiltak rettet mot unge menn, er det viktig å huske at tiltak rettet mot unge kvinner også kan være effektive med tanke på å oppnå økt kondombruk.
Konklusjon
Kunnskapsgrunnlaget vedrørende effekten av kondomfremmende tiltak rettet mot det brede lag av unge menn, er begrenset. Vår rapport viser at det er behov for mer forskning omkring denne problemstillingen.
Kvalitativ og ikke-eksperimentell forskning bør spille en sentral rolle ved utvikling av nye tiltak på dette feltet. Effekten av nye intervensjoner bør evalueres før – eller parallelt med – at de innføres i stor skala, f. eks. ved hjelp av klynge (“cluster”) randomiserte studer.