Hovedbudskap

Rapporten oppsummerer forskning om effekten av ulike tiltak for å forebygge og/eller behandle depressive symptomer, depresjon og angst hos kvinner i forbindelse med svangerskap, fødsel og de første 12 månedene etter fødsel.  Begrepet depresjon er brukt vidt, og rapporten inkluderer forskning om effekt av tiltak både på depressive symptomer og mild, moderat og alvorlig depresjon.  Sosial- og helsedirektoratet bad Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten å lage rapporten, med en tidsramme på seks måneder.

Grunnlaget for rapporten er systematisk innhenting, kritisk vurdering og sammenstilling av forskning fra systematiske oversikter der enkeltstudier er systematisk innhentet, kritisk vurdert og sammenstilt.  Rapporten er ingen veileder eller retningslinje.

Svangerskap, fødsel og tiden etter fødsel er en overgangsfase i livet med forandringer og utfordringer.  I denne perioden av livet står glede og forventning i fokus, men den inneholder også fysisk og psykisk belastning.  Skillet mellom hva som er en naturlig reaksjon på en stor endring i livet og hva som er sykelig, er ikke alltid enkelt.  Psykisk sykdom under svangerskapet og i tiden etter fødsel (inntil 12 måneder) representer lidelser av varierende alvorlighetsgrad og betyr mye for mors velbefinnende, utvikling av mor–barn-relasjonen og for hele familien.

Denne oppsummeringen viser:

• Det er lite hensiktsmessig med generelle forebyggende psykososiale tiltak for alle gravide og nybakte mødre.  Derimot har man funnet gunstig effekt av tiltak rettet mot kvinner med økt risiko for å utvikle depressive symptomer etter fødsel.
• Intensive og fleksible hjemmebesøk av helsesøster eller jordmor, tilpasset den enkelte kvinnes behov, kan fremme mental helse og gi lavere forekomst av depresjon etter fødsel.

Når det gjelder andre psykososiale, psykologiske eller biologiske tiltak, er det ikke entydighet om resultatet eller det er ikke funnet oppsummert forskning av tilfredsstillende kvalitet.