Omtale av Cochrane-oversikt
Referanseprising kan gi mer rasjonell bruk av legemidler
Forskningsomtale
|Oppdatert
Referanseprising av legemidler kan gi lavere legemiddelutgifter, uten at dette nødvendigvis går utover pasienters helse. Det viser en systematisk oversikt som Kunnskapssenteret har utarbeidet i samarbeid med internasjonale forskere.
Hovedbudskap
En ønsker seg tiltak som kan føre til økt bruk av legemidler som er effektive, har få og lite alvorlige bivirkninger og samtidig medfører lave kostnader, både med tanke på legemiddelutgifter og andre utgifter knyttet til helsetjenesten og samfunnet ellers. Dette kan frigi midler til andre trengende poster i helsebudsjettet.
Hva er referanseprising?
Med referanseprising menes at myndighetene velger ett eller flere ”referanselegemidler” i en gruppe av legemidler som vurderes å være like effektive og sikre. Referanselegemidlets pris refunderes, men hvis folk velger et dyrere legemiddel innen gruppen, må de selv betale den delen av prisen som overstiger referanseprisen. Ofte kan pasienter som av viktige grunner må ha dyrere legemidler enn referanselegemidlet, få merutgiftene dekket.
Lavere legemiddelutgifter
Et omfattende søk etter relevant litteratur gav ti studier av akseptabel kvalitet. Flesteparten av studiene var fra provinsen British Columbia i Canada, omhandlet eldre pasienter og gjaldt referanseprising innen legemiddelgrupper som nitrater, kalsiumblokkere, ACE-hemmere og protonpumpehemmere.
- Studiene viste en vridning i bruken fra dyre til billigere legemidler, noe som gav lavere legemiddelutgifter for myndighetene. Vi fant ingen dokumentasjon på negative helseeffekter, sier forsker Morten Aaserud ved Kunnskapssenteret.
To studier fra Europa indikerte en liten reduksjon i legemiddelpriser som følge av referanseprising.
Grundig evaluering viktig
Selv om referanseprising ser ut til å ha et potensial, er det ikke sikkert resultatene uten videre kan overføres fra land til land, eller fra pasientgruppe til pasientgruppe.
Videre mangler det god dokumentasjon for virkninger på pasienters egenbetaling og på utgifter til administrasjon av referanseprisordninger. Dette innebærer at en innføring av tiltaket i ulike land må tilpasses de lokale forhold og evalueres godt.
Prøvd i Norge
Referanseprising er tidligere prøvd i en begrenset variant i Norge og norske myndigheter drøftet tiltaket i Stortingsmeldingen om legemidler i 2004. Tiltaket har vært gjennomført i ulike varianter i flere land – herunder Sverige, Tyskland, Nederland, Canada (British Columbia).
Som en del av sin internasjonale virksomhet samordner Kunnskapssenteret arbeidet med å lage systematiske oversikter over effekter av legemiddelpolitiske tiltak. Tiltakene inkluderer blant annet refusjonsordninger, egenandeler, prispolitiske tiltak og informasjon til leger, apotek og pasienter.
Kilde:
Aaserud M, Dahlgren AT, Kösters JP, Oxman AD, Ramsay C, Sturm H. Pharmaceutical policies: effects of reference pricing, other pricing, and purchasing policies. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2006, Issue 2.