Rapport 2006:5
Diagnose bipolar affektiv lidelse: Foreldres erfaring
Rapport
|Oppdatert
Rapporten ”Diagnose bipolar affektiv lidelse: Foreldres erfaring” er basert på dybdeintervjuer med 17 foreldre som har voksne barn med bipolar affektiv lidelse.
Sammendrag
Sammendrag
Formål
Formålet med undersøkelsen var å beskrive hvilke erfaringer foreldre kan ha når en sønn eller datter får diagnosen bipolar affektiv lidelse, innvirkning diagnosen kan ha på foreldres liv, og erfaringer foreldre kan ha med psykisk helsevern. Metode: Undersøkelsen benyttet et kvalitativt, fenomenologisk forskningsdesign. Datamaterialet består av 17 intervjuer. Informantene var 15 kvinner og 2 menn, som alle var foreldre til voksne barn med diagnosen bipolar affektiv lidelse. Data ble innsamlet ved hjelp av informantsentrert, semistrukturert personlig intervju. Intervjuene
ble tatt opp på lydbånd, transskribert ordrett og analysert ved hjelp av dataprogrammet QSR-NUD*IST.
Resultater
Foreldre i undersøkelsen fortalte om objektive og subjektive belastninger og at diagnosen
virket negativt inn på deres livskvalitet. Foreldre hadde også psykiske og fysiske reaksjoner som vedvarte overtid som likner symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse og kronisk sorg. Erfaringer med psykisk helsevern var positive og negative. Viktige positive erfaringer var at sønn/datter fikk rask profesjonell hjelp, god oppfølging, at foreldre ble inkludert i behandling og for egen del møtt og ivaretatt. Viktige negative erfaringer var at foreldres henvendelser, på vegne av sønn/datter, ikke ble hørt. Foreldre måtte kjempe for å komme i kontakt med behandlere, ble i liten grad inkludert i behandling og savnet informasjon. Konsekvenser av mangel på profesjonell hjelp til sønn/datter kunne være meget alvorlige for pasient og familie.
Konklusjon
Omfattende belastninger hos foreldre viser at foreldrearbeid bør være en viktig del av forebyggende helsearbeid. Store forskjeller i samarbeid med foreldre og tilbud til foreldre, viser nødvendigheten av at psykisk helsevern avklarer sitt ansvar overfor pårørende, og at pårørendearbeid kvalitetssikres på lik linje med annet psykisk helsearbeid.
