Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Diagnose bipolar affektiv lidelse: Foreldres erfaring (Rapport 2006:5)»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Diagnose bipolar affektiv lidelse: Foreldres erfaring (Rapport 2006:5)

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Rapport

Diagnose bipolar affektiv lidelse: Foreldres erfaring

Publisert Oppdatert

Rapporten ”Diagnose bipolar affektiv lidelse: Foreldres erfaring” er basert på dybdeintervjuer med 17 foreldre som har voksne barn med bipolar affektiv lidelse.

Rapport 2006:5.jpg

Rapporten ”Diagnose bipolar affektiv lidelse: Foreldres erfaring” er basert på dybdeintervjuer med 17 foreldre som har voksne barn med bipolar affektiv lidelse.


Sammendrag

Sammendrag

Formål

Formålet med undersøkelsen var å beskrive hvilke erfaringer foreldre kan ha når en sønn eller datter får diagnosen bipolar affektiv lidelse, innvirkning diagnosen kan ha på foreldres liv, og erfaringer foreldre kan ha med psykisk helsevern. Metode: Undersøkelsen benyttet et kvalitativt, fenomenologisk forskningsdesign. Datamaterialet består av 17 intervjuer. Informantene var 15 kvinner og 2 menn, som alle var foreldre til voksne barn med diagnosen bipolar affektiv lidelse. Data ble innsamlet ved hjelp av informantsentrert, semistrukturert personlig intervju. Intervjuene
ble tatt opp på lydbånd, transskribert ordrett og analysert ved hjelp av dataprogrammet QSR-NUD*IST. 

Resultater

Foreldre i undersøkelsen fortalte om objektive og subjektive belastninger og at diagnosen
virket negativt inn på deres livskvalitet. Foreldre hadde også psykiske og fysiske reaksjoner som vedvarte overtid som likner symptomer på post­traumatisk stressforstyrrelse og kronisk sorg. Erfaringer med psykisk helsevern var positive og negative. Viktige positive erfaringer var at sønn/datter fikk rask profesjonell hjelp, god oppfølging, at foreldre ble inkludert i behandling og for egen del møtt og ivaretatt. Viktige negative erfaringer var at foreldres henvendelser, på vegne av sønn/datter, ikke ble hørt. Foreldre måtte kjempe for å komme i kontakt med behandlere, ble i liten grad inkludert i behandling og savnet informasjon. Konsekvenser av mangel på profesjonell hjelp til sønn/datter kunne være meget alvorlige for pasient og familie.

Konklusjon

Omfattende belastninger hos foreldre viser at foreldrearbeid bør være en viktig del av forebyggende helsearbeid. Store forskjeller i samarbeid med foreldre og tilbud til foreldre, viser nødvendig­heten av at psykisk helsevern avklarer sitt ansvar overfor på­rørende, og at pårørendearbeid kvalitetssikres på lik linje med annet psykisk helsearbeid.

Nedlastbar pdf.

Om rapporten

  • Utgitt: 2006
  • Av: Folkehelseinstituttet
  • Forfattere: Thorn A og Holte A.
  • ISSN trykt: 1503-1403
  • ISSN elektronisk:
  • ISBN trykt:
  • ISBN elektronisk: 82-8082-174-0