Systematisk oversikt
Psykososiale tiltak ved kriser og ulykker
Systematisk oversikt
|Publisert
Denne rapporten er del to av en kunnskapsoppsummering om effekter av psykososiale tiltak ved kriser, katastrofer og ulykker, og ble bestilt av Sosial- og helsedirektoratet i september 2004.
Hovedbudskap
Bakgrunn
Denne rapporten er del to av en kunnskapsoppsummering om effekter av psykososiale tiltak ved kriser, katastrofer og ulykker, og ble bestilt av Sosial- og helsedirektoratet i september 2004.
Problemstilling
Virker psykososiale tiltak iverksatt inntil ett år etter ulykker og kriser på traumerelaterte psykiske lidelser og funksjonssvikt?
Metode
Vi søkte systematisk i internasjonale forskningsdatabaser, valgte ut studier etter gitte kriterier, vurderte den metodiske kvaliteten ved hjelp av sjekklister, og oppsummerte resultatene.
Ut fra søkene inkluderte vi 10 systematiske oversikter, 29 randomiserte kontrollerte studier (RCTer) og 10 ikke-randomiserte effektvurderinger. De systematiske oversiktene og de ikke-randomiserte effektvurderingene har vi kun beskrevet, mens vi har analysert RCTene grundigere.
De 29 relevante RCTene var publisert i til sammen 34 forskjellige artikler, og omhandlet blant annet psykologisk debriefing(PD), kognitiv atferdsterapi (CBT), gruppetiltak, rådgivningsprogram og tiltak rettet mot traumatiserte barn.
Resultater
Metaanalyser viste at PD ikke virker bedre enn ikke å gjøre noe. Effekten av PD var målt med utfallene posttraumatisk stresslidelse (PTSD), posttraumatiske stressymptomer, angst og depresjon etter 3-6 måneder og 1-3 år.
Videre viste metaanalysene at CBT virker bedre enn andre behandlinger og bedre enn ikke å tilby behandling. Pasienter som fikk CBT hadde halvparten så stor risiko for å ha en PTSD-diagnose etter 3-6 måneder som kontrollgruppene. Etter 9 måneder var risikoen en tredjedel så stor, og etter 3-4 år en fjerdedel så stor som i kontrollgruppen.
For andre relevante tiltak fant vi for lite god forskning til at vi kan vurdere nytteverdien av tiltakene.
Konklusjoner
- Kognitiv atferdsterapi i fire uker eller mer kan forebygge traumerelaterte psykiske lidelser
- Psykologisk debriefing har ingen dokumentert nytte
Sammendrag
Bakgrunn
Denne rapporten er andre del av en kunnskapsoppsummering om effekter av psykososiale tiltak ved kriser, katastrofer og ulykker. Den forrige rapporten kom ut i september 2006 (Kunnskapssenterets rapport nr 8-2006), og fokuserte på hendelser av så stort format at de ikke kan håndteres av den lokale helsetjenestens normalberedskap, som store transport- og industriulykker, naturkatastrofer og krigshandlinger.
Den foreliggende rapporten fokuserer på mindre hendelser som kan virke traumatiserende på enkeltindivider, og som kan takles av det ordinære hjelpeapparatet. Slike hendelser kan være trafikkulykker, brann, voldsepisoder, seksuelle overgrep og uventet/unaturlig død.
Kunnskapsoppsummeringen er en bestilling fra Sosial- og helsedirektoratet og er tenkt som et dokumentasjonsgrunnlag for nasjonale faglige retningslinjer for psykososiale kriseintervensjoner. Hensikten med kunnskapsoppsummeringen er å vurdere forebyggende effekter av psykososiale tiltak iverksatt inntil ett år etter ulykker og kriser, på traumerelaterte psykiske lidelser og funksjonssvikt, og atferdsproblemer hos barn og ungdom.
Metode
Vi søkte etter systematiske oversikter, randomiserte kontrollerte studier og ikke-randomiserte effektvurderinger i The Cochrane Library, Centre for Reviews and Dissemination, OVID MEDLINE, OVID EMBASE, OVID PsycINFO, OVID CINAHL, The Pilots Database og SveMed. I tillegg gikk vi gjennom relevante systematiske oversikter for å identifisere enkeltstudier som vi kunne ha gått glipp av.
Vi inkluderte studier hvor deltakerne hadde vært utsatt for potensielt traumatiserende hendelser som innebærer alvorlig fare og/eller død, hvor minst ett psykososialt tiltak ble satt inn innen ett år etter hendelsen, og hvor utfallene var traumerelaterte fysiske eller psykiske symptomer, eller funksjonsnivå.
To prosjektmedarbeidere gjorde uavhengige vurderinger av studier for inklusjon og av de inkluderte studienes metodiske kvalitet. Til dette brukte vi et inklusjonsskjema og sjekklister. Vi oppsummerte studiene i tekst, tabeller og metaanalyser.
Resultater
Vi identifiserte 2461 unike referanser i søket etter systematiske oversikter, og 3536 unike referanser i søket etter randomiserte kontrollerte studier (RCT) og ikke-randomiserte effektvurderinger. Etter å ha vurdert titler, sammendrag og artikler i fulltekst satt vi igjen med ti systematiske oversikter, 34 RCT-artikler og ti ikke-randomiserte effektvurderinger som oppfylte inklusjonskriteriene.
Vi valgte å ikke bruke de systematiske oversiktene og de ikke-randomiserte effektvurderinger i analysene. Årsaken til dette var at de systematiske oversiktene hovedsakelig var av lav kvalitet, i stor grad overlappende og lite oppdaterte. Det var dessuten unødvendig å supplere med ikke-randomiserte enkeltstudier fordi vi hadde et tilstrekkelig antall relevante RCTer.
De 34 inkluderte RCT-artiklene baserte seg på 29 forskjellige studier. Tiltakene var:
- psykologisk debriefing gitt i løpet av én eller to sesjoner inntil tre uker etter traumatisering (sju studier)
- andre én- og tosesjonsintervensjoner, som informasjonsformidling, praktisk hjelp og minnestruktureringsterapi (fire studier)
- kognitiv atferdsterapi (CBT) gitt over 4-14 ganger mindre enn 6 måneder etter traumatisering (ni studier)
- andre lengre intervensjoner, som gruppetiltak, rådgivningsprogram og individuell oppfølging (fire studier)
- medikamentelle intervensjoner (to studier)
- tiltak for traumatiserte barn (tre studier)
Metaanalyser av RCTer viste at psykologisk debriefing ikke hadde noen effekt sammenliknet med ingen tiltak. Utfallene var posttraumatisk stresslidelse (PTSD), posttraumatiske stressymptomer, angst og depresjon etter 3-6 måneder og 1-3 år.
Metaanalyser av RCTer viste at kognitiv atferdsterapi hadde effekt, både sammenliknet med ingen behandling og med annen behandling. Pasienter som fikk CBT hadde halvparten så stor risiko som kontrollgruppene for å ha en PTSD-diagnose etter 3-6 måneder. Etter 9 måneder var risikoen en tredjedel så stor, og etter 3-4 år en fjerdedel så stor.
Vi fant kun marginale forskjeller mellom tiltaks- og kontrollgruppene i studiene av de øvrige tiltakene. Dette var dessuten små, enkeltstående studier som vanskelig kan brukes som kunnskapsgrunnlag.
Konklusjon
Kognitiv atferdsterapi i fire uker eller mer kan forebygge traumerelaterte psykiske lidelser. Psykologisk debriefing har ingen dokumentert forebyggende effekt. Det fins ikke tilstrekkelig forskning på andre typer psykososiale kriseintervensjoner til å konkludere om effekter.