Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Pasienterfaringer ved poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet i Norge – Hovedresultater»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Pasienterfaringer ved poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet i Norge – Hovedresultater

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

PasOpp rapport

Pasienterfaringer ved poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet i Norge – Hovedresultater

Publisert Oppdatert

Rapporten viser resultatene av en brukererfaringsundersøkelse ved alle poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet i Norge.

Rapporten viser resultatene av en brukererfaringsundersøkelse ved alle poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet i Norge.


Sammendrag

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har høsten 2004 gjennomført en brukererfaringsundersøkelse ved alle poliklinikker for voksne i det psykiske helsevernet i Norge.  Det er utarbeidet tre rapporter fra undersøkelsen; hovedresultater, institusjonsvise resultater og metodedokumentasjon.

Til sammen 6673 brukere som var til konsultasjon i perioden 1.-28. september 2004 har svart på spørreskjema om brukererfaringer.

Svarprosenten i undersøkelsen er på 43,3.  Den lave svarprosenten i undersøkelsen kombinert med påviste strukturelle skjevheter etter institusjon, alder og kjønn, gjør at vi ikke kan konkludere med at undersøkelsen er representativ.

Brukere av poliklinikker i det psykisk helsevernet er fornøyd med tjenesten de mottar.  Mest fornøyd er brukerne med utbytte av behandlingen og relasjonen til behandler, og minst fornøyd er de med informasjonen.  Menn og kvinner er stort sett like fornøyde med poliklinikkene, mens eldre brukere er mer tilfredse enn yngre brukere.

Brukere som vurderer sin psykiske helse som dårlig er i mindre grad fornøyd med poliklinikkene enn brukere som opplever sin psykiske helse som bra.

Brukere som synes de har fått passende antall konsultasjoner var mer fornøyd enn de brukerne som syns de hadde fått for få konsultasjoner.

De som opplevde tvang i forhold til behandlingen var mindre fornøyde enn de som opplevde behandlingen helt frivillig.  Brukere som har opplevd å bli behandlet nedlatende eller krenkende er langt mindre fornøyd enn brukere som ikke har opplevd dette.  Den største forskjellen i fornøydhet finner vi mellom brukere som har hatt den behandleren de ønsket seg og de som ikke har hatt den behandleren de ønsket seg; de som ikke har hatt ønsket behandler er langt mer misfornøyde.

Medbestemmelse har sterk påvirkning på brukertilfredshet.  Brukere som ikke har fått innflytelse på sin egen medisinering eller behandlingsopplegg er mindre fornøyd enn brukere som fikk slik innflytelse.  Spesielt de som ønsket innflytelse og ikke fikk gjennomslag var misfornøyde.

Nesten alle brukerne som mente de hadde behov for samtaler med én behandler mottok slik behandling.  For behandlingsformene samtaler i gruppe, samtaler hvor de nærmeste deltar og treningsopplegg for å mestre plagene, var det en relativt stor andel av brukerne som ønsket slik behandling som ikke fikk dette tilbudet.  Av brukerne som mente de hadde behov for behandling med medisiner mottok nesten ni av ti dette.

Det er små forskjeller i brukertilfredshet mellom helseregionene.

Brukerne er fornøyd med poliklinikkene i alle helseregionene, men er gjennomgående minst fornøyd med informasjonen.  Det er relativt liten variasjon i brukertilfredshet mellom helseforetak og institusjoner innad i hver helseregion.  Helse Midt-Norge er den helseregionen som har minst variasjon i brukertilfredshet mellom institusjonene.

I Helse Øst er det relativt liten variasjon i brukertilfredshet mellom helseforetakene, men større forskjeller mellom institusjonene.  Tøyen DPS og Holmlia DPS får jevnt over dårligere resultater på hovedområdene enn de andre institusjonene i regionen, mens psykiatrisk senter Asker og Bærum og Aker poliklinikk jevnt over kommer godt ut.

Også i Helse Sør er variasjonen liten mellom helseforetakene, men større mellom institusjonene.  DPS Lister og psykosomatisk avdeling ved Rikshospitalet kommer noe dårligere ut på hovedområdene enn de andre institusjonene i regionen, mens Tønsberg DPS og Modum Bad kommer noe bedre ut.

Innad i Helse Vest har Indre Sogn psykiatrisenter, Stord DPS og Hospitalet Betanien jevnt over noe dårligere resultater på hovedområdene enn de andre institusjonene i regionen.  På motsatt side finner vi Folgefonn DPS, Psykiatrisk klinikk FSS Førde og Nordfjord psykiatrisenter som får noe bedre tilbakemelding enn de andre poliklinikkene.

I Helse Midt-Norge er det liten variasjon i brukertilfredshet både mellom helseforetakene og institusjonene.  Det er ingen signifikante forskjeller fra landssnittet og såpass små forskjeller mellom institusjonene at det er vanskelig å finne tydelige mønstre.

I Helse Nord er variasjonen liten mellom helseforetakene og noe større mellom institusjonene.  Sør-Troms psykiatrisenter og psykiatrisk poliklinikk ved Lofoten sykehus får jevnt over noe dårligere resultater på hovedområdene enn de andre institusjonene i regionen.  På motsatt side finner vi Psykiatrisk senter Rana og Psykiatrisk senter Nord-

Forfattere

Om publikasjonen

  • Utgitt: 2004
  • ISSN elektronisk: 1504-3428
  • ISBN elektronisk: 82-8121-019-2