Systematisk oversikt
Mammografiscreening av kvinner 40–49 år
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Formålet med denne rapporten er å oppsummere eksisterende dokumentasjon om effekten av mammografiscreening for kvinner mellom 40 og 49 år, og for alle kvinner.
Hovedbudskap
Bakgrunn
Noen alvorlige sykdommer har en snikende debut og relativt stor utbredelse i befolkningen. Dersom det finnes effektiv behandling, kan det være hensiktsmessig å organisere masseundersøkelser, eller screening, slik at eventuell sykdom kan oppdages før den gir symptomer. Behandlingen kan da forhåpentlig bli mindre intensiv, sykdomsforløpet mindre alvorlig, og risikoen for å dø av sykdommen kan bli lavere. Disse antagelsene ligger også bak screening for brystkreft. I Norge får kvinner mellom 50 og 69 år tilbud om mammografiundersøkelse hvert annet år. Det er nå tatt til orde for at kvinner i 40-årene også skal tilbys organisert screening. Formålet med denne rapporten er å oppsummere eksisterende dokumentasjon om effekten av mammografiscreening for kvinner mellom 40 og 49 år, og for alle kvinner.
Metode
Beregningsgrunnlaget er hentet fra tre systematiske oversikter som har oppsummert foreliggende effektforskning og i tillegg ett forsøk som ble publisert i slutten av 2006.
Resultater
Kvinner i 40-årene som følger et tiårig screeningprogram har antakelig litt lavere risiko for å dø av brystkreft enn kvinner som ikke følger et slikt program. Vi har anslått den relative risikoreduksjonen for å dø i løpet av 13 år, blant kvinner i 40-årene som inviteres til screening, til 16 % (feilmargin 4–27 %). Det er etter vår vurdering et optimistisk estimat. De metodisk beste studiene viser lavere effekt og noe av virkningen skyldes nok også screening etter at kvinnene har fylt 50 år. Den absolutte risikoreduksjonen er 0,0003 eller ca. én per tre tusen etter 13 år.
En annen måte å fremstille effekten på er at dersom 3000 40-årige kvinner ikke screenes i ti år vil 2922 kvinner likevel være i live etter 13 år. Dersom alle kvinnene inviteres til screening, vil 2923 kvinner overleve. På den annen side vil ca. 10 kvinner få påvist forstadier som ikke ville utviklet seg til kreft. De vil få en unødvendig kreftdiagnose og må gjennomgå behandling. Man vil ikke få vite hvem som ble reddet og hvem som ble unødig behandlet. I tillegg er det andre bivirkninger; blant annet vil flere hundre av kvinnene bli innkalt til tilleggsundersøkelser.
Vi kan også ta utgangspunkt i et årskull, som i de aktuelle aldersgruppene (40-45 år) i Norge består av omlag 44 000 kvinner. Hvis ett slikt kull inviteres til et tiårig screeningprogram når de er 40 år gamle, vil ca. 572 få stilt diagnosen brystkreft i løpet av perioden. Ca. 13 vil unngå å dø fordi de fulgte screeningprogrammet, mens ca. 143 vil få en unødvendig kreftdiagnose og behandling.
Diskusjon
Hvorvidt nytten av mammografiscreening er verdt skadevirkningene, er høyst diskutabelt. Særlig gjelder det for kvinner i 40-årene. Kvinners egne meninger om hva som er viktig for dem bør derfor tillegges betydelig vekt, basert på balansert informasjon om potensiell nytte og skade. De som skal beslutte om eventuell utvidelse av mammografiscreeningen må også gjøre andre vurderinger, bl.a. knyttet til balansen mellom nytte og skade, etiske overveielser og kostnader.