Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Rapport

Kunnskapsoppsummering om manuelle behandlingsformer

  • Utgitt: 2005
  • Forfattere: Reinar LM, Håheim LL, Ormstad S, Nordheim L, Bjørndal A.
  • ISBN ELEKTRONISK: 82-8121-036-2

Vurdering av innhentet og tilsendt dokumentasjon som gjelder effekten av manuelle behandlingsformer.

Nedlastbar pdf.

Har du funnet en feil?

Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Det er et gjennomgående trekk i denne systematiske gjennomgangen av forskningslitteraturen at det er vanskelig å påvise sikre effekter av behandlingene. Det kan skyldes at primærstudiene gjennomgående er for små eller på andre måter mangelfulle – eller at det ikke finnes en sikker effekt av behandlingen.

Det kan konkluderes at osteopati kan hjelpe ved korsryggsmerter, for andre diagnoser er det ikke mulig å vite hva effektene er. 

Sammendrag

Bakgrunn

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ble bedt av Sosial- og helsedirektoratet om å vurdere innhentet og tilsendt dokumentasjon som gjelder effekten av manuelle behandlingsformer. Manuelle behandlingsformer som omhandles er behandling gitt av manuellterapeuter, osteopater og naprapater. Kiropraktikk er omhandlet der kiropraktikere er beskrevet i artiklene. Vi ble også bedt om å gjøre nye litteratursøk om effekten av naprapatisk og osteopatisk behandling.

Metode

Vi søkte (november 2004) etter systematiske oversikter i følgende databaser: Cochrane, DARE, HTA, Medline, AMED, EMBASE og CINAHL. Det ble også søkt etter primærstudier i de samme databasene etter studier som har vurdert effekten av naprapati. Vi kjente til en prøveforelesning basert på systematiske søk om effekten av spinal manipulasjon på korsryggsmerter og utnyttet denne. Vi innhentet artikler det var henvist til fra direktoratets arbeidsgruppe.

Alle artikler fra våre systematiske søk og innsendte referanser ble kritisk vurdert og oppsummert.

Resultater

Vi fant referanser til 957 systematiske oversikter ved søk i databasene. Basert på titler og sammendrag bestilte vi fulltekstartikler på følgende emner: Osteopati (sju systematiske oversikter), manuelle behandlingsformer som massasje, strekking og uttøyning (50 systematiske oversikter), bivirkninger/skader ved manuelle behandlingsformer – særlig for spinal manipulasjon (18 systematiske oversikter). For naprapati fant vi referanser til 14 primærstudier og innhentet fem i fulltekst.

Osteopati

Basert på systematiske oversikter kan vi konkludere med at det er noe dokumentasjon for at osteopati hjelper ved korsryggsmerter, særlig i akutt og subakutt fase. For andre tilstander mangler det gode undersøkelser.

Primærstudier publisert i tidsrommet 2000 til 2004 gir innblikk i nyere forskning på osteopatifeltet. Så å si alle er utført i USA. Artiklene er godt skrevet og gir gode beskrivelser av pasientgrupper og situasjoner hvor man tilbyr osteopati til ulike diagnosegrupper. Tiltakenes innhold og sammenlikning med placebo (”narretiltak”) er også forbilledlig godt beskrevet. Disse studiene viser at randomiserte studier lar seg gjøre på mange ulike pasientgrupper som får osteopatisk behandling og at osteopatene nå er i gang med slik forskning.

Naprapati

Massasje er bedre enn ”narrebehandling” for kort- og langtids reduksjon av korsryggsmerter. Spinal manipulasjon er bedre enn massasje etter første gangs behandling med henblikk på smertelindring og økt aktivitet. Etter behandlingsslutt synes behandlingene å ha lik effekt, men dokumentasjonen er begrenset.

Massasje er ikke bedre enn trening når det gjelder smerter i muskler og skjelett, men massasje gir noe bedre funksjon i ledd etter kort tid. 

Massasje er bedre enn akupunkturbehandling både når det gjelder smerter og funksjon. Massasje er også lovende for behandling av korsryggsmerter, men effekten er ikke helt entydig.

Det er ikke klart om manuell behandling som inkluderer massasje, manipulasjon og mobilisering virker på nakkesmerter. Men massasje har positiv effekt på angst og depresjon hos voksne. Effekten av massasje er ikke så godt dokumentert som standard behandling som antidepressiva og kognitiv terapi når det gjelder depresjon.

Pasienter med subakutte plager eller kroniske lidelser kan ha nytte av manuelle teknikker som tilleggsbehandling til annen behandling som omfatter bevegelse- og muskeltrening og medikamenter.

Det er ikke helt klart om s trekking har effekt på smerter i nakkeregionen, men funn fra randomiserte studier viser en tendens til at det kan virke. Det er begrenset evidens for å kunne trekke konklusjoner om at strekking er effektiv ved akutte korsryggsmerter.

Manuelle behandlingsformer for korsryggsmerter

Det må anses vitenskapelig dokumentert at manipulasjon har en liten, men klinisk betydningsfull effekt for ryggplager på basis av dokumentasjon av moderat kvalitet.

Hovedvekten av behandlere i primærstudiene som viser dette er kiropraktorer.

Spinal manipulasjon

Det er ingen overbevisende evidens for at spinal manipulasjon alene kan påvirke hvor lenge spedbarn har kolikkplager .

Spinal manipulasjon ser ut til å være bedre enn massasje for hodepine som har utgangspunkt i nakken. Spinal manipulasjon er også like effektiv som annen førstelinjebehandling (som reseptbelagte medisiner) for stresshodepine og migrene. Det mangler gode studier med robust design og tilstrekkelig lang oppfølging før sikre konklusjoner kan trekkes.

Skader eller bivirkninger av manuelle behandlingsformer

Mindre alvorlige bivirkninger som smerte og ubehag under og kort tid etter massasje blir rapportert. Enkeltindivider kan være allergiske til oljer som massører bruker. Gitt at massasje innebærer liten risiko når det utføres av en velutdannet person kan det være verdt å forsøke. Dens virkning dersom massasje sammenliknes med annen type komplementær behandling eller konvensjonell behandling, er uklar. Gitt avslappende effekt, kan massasje ha gunstig effekt på velvære hos pasienter flest.

Det finnes ikke god dokumentasjon om effekten av kraniosakral terapi utover placeboeffekt, men behandlingen medfører indirekte og direkte risiko for bivirkninger. Kraniosakral terapi kan ikke anbefales for noen tilstander.

Når det gjelder trygghet eller skader ved spinal manipulasjon oppsummerer en systematisk oversikt fra 2003 resultatene slik: I systematiske studier rapporterer pasienter ofte ubehag av mindre, forbigående grad. Alvorlige skader er kun dokumentert som enkelttilfeller (kasus-rapporter), men disse enkeltbeskrivelsene viser at flere alvorlige komplikasjoner ved manipulasjon av nakken kan forekomme ved manipulasjon av nakken. Fagutøveren må være på aktpågiven i forhold til mulig feildiagnostikk, tilstedeværelse av blødningsforstyrrelser, skiveprolaps eller at det blir brukt uegnet teknikk. Risikoestimater for ”caudia equina syndrom” som er en alvorlig komplikasjon ved lumbal spinal manipulasjon, er lave.

Kasuistikker er for øvrig ikke egnet for å anslå det sanne antall skader og kan være så mangelfullt rapportert at årsak-virkning-forholdet ikke lar seg bedømme.

En annen systematisk oversikt fra 2004 konkluderer slik: Skader rapportert i randomiserte studier er gjerne milde og forbigående plager. Det er imidlertid klart at små forsøk ikke egner seg til å dokumentere eventuelle alvorlige bivirkninger. Det er videre usikkerhet beheftet med estimater fra kasuistikker. Bedre systematisk rapportering av skader er påkrevet.

I en systematisk oversikt fra 2001 har forfatteren oppsummert funn fra prospektive studier som omhandler spinal manipulasjon. Behandlere var enten fysioterapeut med utdannelse i manuell terapi (manuellterapeut) eller kiropraktorer. Konklusjonen som trekkes fra to studier med tilfredsstillende kvalitet (norsk og svensk, begge fra 1997) er at ca halvparten av alle pasienter som får spinal manipulasjon fra kiropraktor vil oppleve noe ubehag etter behandlingen. Disse plagene er milde og forbigående. Alvorlige komplikasjoner er antakelig sjeldne, men det trengs langtidsstudier med nok styrke for å kunne trekke konklusjoner om dette.

Skader etter manipulasjon og mobilisering av nakken utført av kiropraktor, leger, osteopater, naturopater, fysioterapeuter og andre ble vurdert i en systematisk oversikt fra 1999. Forfatterne konkluderer med at risikoen ved manipulasjon av nakken ser ut til å være liten. Men det er problematisk å konkludere ettersom det mangler gode data som er innhentet systematisk (og prospektivt).

Sammenlikning av ulike yrkesgrupper

Osteopati og kiropraktikk er praksis med mange og komplekse faktorer som gjør det vanskelig å sammenlikne og vurdere dem opp mot hverandre i en enkel analyse. Begge fag er også under konstant utvikling. Kliniske studier og meta-analyser av disse peker på at det er lav kvalitet på primærstudier (selv om det sees en bedring i nyere studier). Det trengs flere studier av høy kvalitet for begge fagfelt.

En randomisert studie sammenliknet effekten av behandling for uspesifikke nakkesmerter ved manuellterapi, fysioterapi og oppfølging hos allmennpraktiker. Suksessraten etter sju uker med henblikk på dysfunksjon, smerteintensitet og uførhet for manuellterapi 68%, for fysioterapi 51% og 36% for vanlig oppfølging hos lege.

Spinal manipulasjon ser ut til å være effektivt for akutte ryggsmerter. Det gjelder både manuellterapeutisk, osteopatisk og kiropraktisk behandling.

Konklusjon

Det er et gjennomgående trekk i denne systematiske gjennomgangen av forskningslitteraturen at det er vanskelig å påvise sikre effekter av behandlingene. Det kan skyldes at primærstudiene gjennomgående er for små eller på andre måter mangelfulle – eller at det ikke finnes en sikker effekt av behandlingen.

Det kan konkluderes at osteopati kan hjelpe ved korsryggsmerter, for andre diagnoser er det ikke mulig å vite hva effektene er. 

For naprapatene er bildet komplisert. De benytter metoder som overlappes av andre manuelle terapeuter og de kan sies å utnytte deres forskning i stor grad. Det er imidlertid ikke uproblematisk å overføre forskningsresultatene fra en gruppe behandlere (f.eks. manuellterapeuter, osteopater, fysioterapeuter) til naprapater og hevde at denne forskningen gjelder også for dem.

Manuellterapeuter har en del forskningslitteratur å bygge på. Mange behandlingsmetoder benyttet av manuellterapeuter og fysioterapeuter er veldokumenterte og har positiv effekt overfor en rekke lidelser og plager i muskelskjelettapparat.

Det må anses vitenskapelig dokumentert at manipulasjon har en liten, men klinisk betydningsfull effekt for ryggplager. Hovedvekten av behandlere i primærstudiene som viser dette er kiropraktorer .

Når det gjelder systematisk og valid dokumentasjon av bivirkninger og skader, er kunnskapsbildet svært mangelfullt.