Helseøkonomisk evaluering
Kostnader og nytte ved å erstatte trombolyse med PCI ved akutt hjerteinfarkt
Rapport
|Oppdatert
I denne rapporten belyses forventede leveårsgevinster og ressursmessige konsekvenser av de to "rene" strategiene for behandling av hjerteinfarkt: trombolyse alene mot PCI alene.
Last ned
Hovedbudskap
Bakgrunn og formål
Den foreliggende dokumentasjon tyder på at sykelighet og dødelighet etter akutt ST-elevasjonsinfarkt er lavere ved PCI- enn ved trombolyse. Før PCI er å anse som udiskutabel primærstrategi, bør det imidlertid vurderes om Norges sykehusstruktur med til dels lang avstand fra lokalsykehus til invasivt senter som kan tilby PCI, kan bety at trombolyse i lokalsykehus gir bedre resultat fordi behandlingen kan innsettes tidligere. Dessuten er det et spørsmål om ressursinnsatsen ved PCI som primærstrategi står i et rimelig forhold til en bedre effekt, med andre ord om det er et rimelig forhold mellom kostnader og nytte.
I denne rapporten belyses forventede leveårsgevinster og ressursmessige konsekvenser av de to "rene" strategiene for behandling av hjerteinfarkt: trombolyse alene mot PCI alene.
Metode
Undersøkelsen er en kostnad-effekt-analyse der kostnadene er målt i kroner og helseeffekten i leveår. Det er utviklet en simuleringsmodell for å studere dette. I modellen følges pasienter med akutt ST-elevasjonsinfarkt gjennom forskjellige helsetilstander til alle er døde. Overganger mellom tilstander skjer etter nærmere angitte overgangssannsynligheter primært basert på SMMs tidligere rapport om PCI og trombolyse. I tillegg er sannsynligheter hentet fra epidemiologiske studier og ekspertvurdering. Til hver overgang og helsetilstand knyttes kostnader. Kostnadsparametre er basert på forbruk av ulike typer helsetjenestekomponenter og deres enhetskostnader. Det er lagt inn to scenarier med ulik avstand til lokalsykehus og senter som kan tilby PCI.
Resultater
Forventet gjenstående levetid for en mann med akutt hjerteinfarkt i alder 65 år, er ifølge modellens "base-case-estimater" 8,3 år for PCI og 7,6 år for trombolyse, altså en leveårsgevinst på 0,7 år. De udiskonterte livstidskostnadene er lavere for PCI enn trombolyse i begge scenarier. PCI innebærer derfor både lavere kostnader og høyere forventet levetid enn trombolyse. Dette gjelder selv om vi varierer parametrene i modellen innenfor rimelige grenser.
Diskusjon og konklusjon
Denne modellanalysen tyder på at PCI ved akutt ST-elevasjonsinfarkt representerer lavere kostnader såvel som bedre helseeffekt enn trombolyse. En leveårsgevinst på 0,7 år er i folkehelseperspektiv betydelig. Analysens konklusjon står fast selv om man endrer en rekke av dens forutsetninger innenfor realistiske grenser. En fullstendig overgang til primær PCI som strategi ved slike infarkter vil imidlertid kunne ha en rekke konsekvenser for personellbehov og organisering av helsetjenesten. Disse sekundære konsekvenser er ikke belyst i modellanalysen.
Når PCI synes å medføre lavere livstidskostnader enn trombolyse, har det bl.a. sammenheng med at behovet for sykehusbehandling avtar. Dersom denne frigjorte kapasitet ikke benyttes av andre pasienter, vil helsetjenestens kostnader gå ned etter innføring av PCI. Dersom den frigjorte kapasiteten tilbys andre pasienter, hvilket er sannsynlig, vil derimot innføring av PCI øke helsetjenestens totale kostnader.
I klinisk praksis kan det være aktuelt å kombinere trombolyse med akutt PCI, f. eks. ved å gi trombolyse i ambulansen eller på lokalsykehus og deretter sende pasienten videre til invasivt senter for tilleggsbehandling med PCI. Foreløpig er de kliniske data som kan understøtte en analyse av kombinerte strategier for svak til at vi har villet analysere den i vår modell. Når mer robuste data foreligger, vil det ikke være noe stort problem å modifisere modellen til å fange opp kombinasjoner.