Omtale av Cochrane-oversikt
Kognitiv adferdsterapi hjelper mot bulimi
Forskningsomtale
|Oppdatert
Kognitiv adferdsterapi er effektivt i behandlingen av bulimi. Slik konkluderer Cochrane-samarbeidet etter å ha gått systematisk gjennom relevant forskningslitteratur. Omtalen viser også at andre former for psykoterapi gir gode resultater.
Hovedbudskap
Selvhjelp bygd på kognitiv adferdsterapi kan være et lovende alternativ til å stå på venteliste. Det er behov for å utvikle mer effektiv terapi for personer med spiseforstyrrelser.
Hva er bulimi og hvilken behandling brukes?
Ifølge Folkehelseinstituttet har cirka 50 000 kvinner (i aldersgruppen 15-44 år) én eller flere former for spiseforstyrrelser [1] . Nøyaktig antall personer med spiseforstyrrelse er uvisst og avhenger blant annet av hvilke målemetoder som brukes i befolkningsstudier. Det finnes en egen interessegruppe for kvinner med spiseforstyrrelser [2] som arrangerer selvhjelpsgrupper. For menn er problemet mindre hyppig enn hos kvinner. De vanligste formene for spiseforstyrrelser er bulimi og overspising.
Psykoterapi, alene eller i kombinasjon med antidepressiver og/eller kostholdsveiledning, benyttes som behandlingstiltak i Norge [3] . Fra tidligere oversikter i Cochrane Library vet vi at selvhjelp er et bra førstetiltak for personer med spiseforstyrrelser [4] , antidepressiver har ikke dokumentert positive effekter for personer med anorexia nevrosa [5] , individuell psykoterapi antydes å være noe effektivt for voksne med anorexia nevrosa [6] . NICE utga i 2004 en retningslinje [7] som brukes av enkelte klinikere i Norge. Retningslinja har gitt viktig oppdatert kunnskap om behandling av spiseforstyrrelser og skal oppdateres i 2011.
Virker psykologisk behandling?
Formålet med psykologisk hjelp til personer med spiseforstyrrelser er å redusere symptomatferd. Målene er blant annet å normalisere kostholdet, redusere oppkast, avstå fra bruk av avføringsmidler og vanndrivende medikamenter, stabilisering av vekt, unngå overdreven trening og å få et normalisert bilde av egen kropp. Tanker og følelser som kan ligge til grunn for utviklingen og opprettholdelsen av spiseforstyrrelser søkes forstått og håndtert slik at man ikke blir syk igjen.
Den systematiske oversikten av Hay og medarbeidere har presentert en rekke effektanalyser på mange utfallsmål, deriblant depresjon, psykiatriske symptomer, vekt og frafall fra behandling om flere typer psykologiske behandlingstiltak inklusiv selvhjelpstiltak. Vi har valgt å fokusere på noen utfallsmål for effekten av kognitiv atferdsterapi versus venteliste, ingen terapi eller annen terapi målt på symptomer på bulimi, samspill og bedring. Studiene viste at:
- Kognitiv atferdsterapi gjør trolig at flere personer har opplevd en bedring ved behandlingens slutt sammenlignet med de som fikk annen psykoterapi, eller var på venteliste, eller ikke fikk behandling.
- Symptomer på bulimi blir trolig redusert ved bruk av kognitiv atferdsterapi.
- Ved slutten av behandlingen var det muligens noen færre med bulimisymptomer blant personene som fikk kognitiv atferds terapi sammenlignet med de som ikke fikk terapi eller var på venteliste.
- Kognitiv atferdsterapi har muligens liten eller ingen innvirkning på utfallsmålet psykososialt og mellommenneskelig samspill sammenlignet med de som fikk annen psykoterapi, eller var på venteliste, eller ikke fikk behandling.
Det var middels kvalitet på dokumentasjonen for utfallsmålene bedring og symptomer på bulimi og det er sannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. For utfallsmålene psykososial og mellommenneskelig samspill var kvaliteten lav. Når det gjelder lav kvalitet i kunnskapsgrunnlaget er det svært sannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. Her kan det altså hende at ny forskning sannsynligvis vil endre vår tillit til effektestimatet og dermed endre vår oppfatning.
Resultat-tabell
|
Utfall |
Venteliste/ ingen behandling
|
Kognitiv atferdsterapi
|
Kvalitet på dokumentasjonen |
|
Antall personer som ikke ble 100 % fri fra overspising ved behandlingens avslutning |
942 av 1000 |
650 av 1000 (575 til 744) |
Middels |
|
|
Annen psykoterapi |
Kognitiv atferdsterapi |
|
|
Antall personer som ikke ble 100 % fri fra overspising ved behandlingens avslutning |
628 av 1000 |
546 av 1000 (465 til 641) |
Lav |
|
*Tallene vi oppgir her, er våre mest presise anslag. Der det er mulig, har vi også presentert en spennvidde fordi det er 95 % sannsynlig at tiltakets sanne effekt ligger et sted innenfor denne spennvidden. |
|||
|
Høy kvalitet: Det er usannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. |
|||
Hva er denne informasjonen basert på?
Et internasjonalt forskerteam søkte frem randomiserte kontrollerte studier som hadde undersøkt hvordan psykologisk behandling virket på personer med bulimi nevrosa og patologisk overspising. Forskerne fant 48 studier som oppfylte kravene de hadde fastsatt på forhånd. Studiene hadde til sammen 3 054 deltagere.
Studiene de fant sammenlignet kognitiv atferdsterapi, kostholdsveiledning, (interpersonlig) psykoterapi, hypnoterapi, psykoanalytisk eller psykodynamisk terapi, og selvhjelpstiltak for personer (over 16 år) med spiseforstyrrelser som bulimi nevrosa, patologisk overspising og uspesifisert annen spiseforstyrrelse (ekskludert anorexia nevrosa).
Kilde
Hay PPJ, Bacaltchuk J, Stefano S, Kashyap P. Psychological treatments for bulimia nervosa and binging. Cochrane Database of Systematic Reviews 2009, Issue 4. Art. No.: CD000562. DOI: 10.1002/14651858.CD000562.pub3. Les rapporten i fulltekst gjennom Cochrane Library (gratis tilgang via www.cochrane.no )