Systematisk oversikt
Jordmorstyrte fødestuer
Metodevurdering
|Publisert
Det er ikke mulig å si noe sikkert om effekten av jordmorstyrte fødestuer (gitt adekvat seleksjon), sammenliknet med vanlig fødeavdeling. Dette er i tråd med konklusjonen fra de inkluderte oversiktene.
Hovedbudskap
De siste tiårene er fødselsomsorgen i de fleste vestlige land sentralisert fra fødestuer til sykehus og fra små sykehus til større sykehus (1). I Norge har antall jordmorstyrte fødestuer sunket fra 60 i 1970 til 13 i 2006. I femårsperioden 1999–2003 foregikk 1,5 prosent av fødslene i Norge ved landets fødestuer (4).
Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at der det regnes som medisinsk forsvarlig, skal den fødende tilbys omsorg nærmest mulig hjemstedet (10). I Norge er det slik at dersom en gravid kvinne sokner til en fødestue og det ikke finnes risikofaktorer som tilsier at hun bør føde ved sykehus, kan hun likevel fritt velge om hun vil føde på fødestuen eller nærmeste sykehus. Statens helsetilsyns utredning "Faglige krav til fødeinstitusjoner" fra 1997 foreslår en desentralisert og differensiert fødselsomsorg som er i tråd med WHO sine anbefalinger. Utredningen foreslo en inndeling av fødeinstitusjoner basert på antall årlige fødsler og på tilgjengelig bemanning (6).
Det foreligger ingen oversikt over hvordan inndeling av fødeinstitusjoner reelt praktiseres i Norge i dag. Helsetilsynet hadde i 2003–2004 tilsyn med 26 av 60 fødeinstitusjoner. Tilsynet bemerker at en del institusjoner bruker benevnelser som ikke samsvarer med tilsynets definisjoner (7). I Innstilling fra sosialkomiteen om akuttmedisinsk beredskap understrekes det at ” …antall(et) fødsler både ved kvinneklinikker, fødeavdelinger og fødestuer ikke må være absolutt”. På denne måten gis et ikke-definert slingringsmonn for inndelingen av fødeinstitusjoner (8).
I dag har halvparten av fødeinstitusjonene i Norge mindre enn 850 fødsler i året. Flere fødeavdelinger har synkende fødselstall, og opptil en firedel av avdelingene har færre enn 400 fødsler i året (9). Dette medfører at mange fødeavdelinger må omdefineres til jordmorstyrte fødestuer dersom fortsatt status som fødeavdeling forutsetter minimum 4–500 fødsler i året. Fordi seleksjonskriteriene er strengere, vil en omdefinering til fødestue medføre at færre kvinner kan føde på den lokale fødeinstitusjonen. Omgjøring fra fødeavdeling til fødestue har flere steder møtt betydelig lokal motstand.
Problemstilling
I mai 2005 fikk Kunnskapssenteret følgende problemstillig fra Helse Nord: .. Foreta en uavhengig gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget på effekter av jordmorstyrte fødestuer (gitt adekvat seleksjon) hos mor og barn 3 .. Gi en oversikt over norsk praksis i forhold til dette emnet Høsten 2005 ble denne problemstillingen aktualisert da Helse Nord fikk i oppdrag fra statsråden å omgjøre fødeavdeling ved Vefsn sykehus til enkel fødestue og fødeavdelingen ved Narvik sykehus til forsterket fødestue.
Metode
Vi søkte etter systematiske oversikter, HTA-rapporter over kontrollerte studier, kohortstudier, tidsseriestudier og kontrollerte før- og etter-studier i definerte databaser frem til desember 2005 (For mer informasjon, se vedlegg 1: søkestrategi). Kunnskapsoppsummeringen ble utført som en metodevurdering. To av forfatterne av denne rapporten (HTM og MK) gjennomgikk den vitenskapelige litteraturen som finnes om hvilken effekt jordmorstyrte fødestuer har på mor og barn sammenliknet med vanlige fødeavdelinger. Dette ble diskutert med fageksperter innen området. Kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget for denne problemstillingen ble vurdert ved hjelp av GRADE-systemet.
Resultater
Fire systematiske oversikter ble inkludert etter kvalitetsvurdering. Alle oversiktene var av moderat til mangelfull metodisk kvalitet. Ingen oversikter omfattet randomiserte kontrollerte studier av effekten av jordmorstyrte fødestuer. Kunnskapsgrunnlaget er derfor basert på resultater fra observasjonsstudier (kohorter og pasientserier). Mange av enkeltstudiene inngår i flere av oversiktene.
GRADE-systemet for vurdering av evidensen i forhold til de viktigste utfallene (dødelighet hos mor og barn, morbiditet hos mor og barn, overflytting av fødende ved jordmorstyrte fødestuer til vanlig fødeavdeling, normale fødsler, keisersnitt og pasienttilfredshet), viste at evidensen var av veldig lav kvalitet.
Konklusjoner
Det er ikke mulig å si noe sikkert om effekten av jordmorstyrte fødestuer (gitt adekvat seleksjon), sammenliknet med vanlig fødeavdeling. På kliniske utfall hos mor og barn. Dette er i tråd med konklusjonen fra de inkluderte oversiktene.
Kunnskapsgrunnlaget er i dag for svakt til å konkludere om det er forskjeller i utfall og komplikasjoner mellom fødestuene (med dagens seleksjonspraksis) og fødeavdelingene.