Systematisk oversikt
Intensiv trening/habilitering til barn med medfødt og ervervet hjerneskade
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Hva viser forskning om effekt av intensiv trening/habilitering for barn med hjerneskade?
Hovedbudskap
Bakgrunn
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å lage en systematisk kunnskapsoppsummering om effekten av intensiv trening/habilitering av barn med medfødt og ervervet hjerneskade.
Problemstilling
Hva viser forskning om effekt av intensiv trening/habilitering for barn med hjerneskade?
Metode
Vi søkte systematisk etter litteratur i internasjonale forskningsdatabaser, valgte ut studier som oppfylte våre inklusjonskriterier, vurderte kvaliteten og oppsummerte resultatene beskrivende.
Resultat
Vi har oppsummert resultatene fra syv systematiske oversikter og 20 enkeltstudier.
Oppsummeringen viste at Constraint Induced (Movement) Therapy (CIMT/CI) muligens bedret håndfunksjonen litt mer hos barn med spastisk unilateral CP, enn vanlig oppfølging. Det er stor usikkerhet knyttet til resultatene. Videre viste oppsummeringen at opplæring av foreldre i målrettet habilitering (tidlig intervensjon) muligens bedret motoriske og kognitive ferdigheter mer hos barn med eller i fare for å utvikle hjerneskade, enn vanlig oppfølging. Dokumentasjonsstyrken varierte mellom moderat og lav.
Per i dag vet vi ikke om intensiv trening av bevegelsesrelaterte kroppsfunksjoner, intensiv språktrening, intensiv trening av oppmerksomhet og hukommelse, intensiv trening av aktiviteter som inngår i dagliglivet eller om behandlings-og treningsprogram som tilbys i Norge (som Petø, Vojta, Bobath), er bedre enn andre trenings- og habiliteringstiltak i henhold til inkluderte utfallsmål. Dokumentasjonsgrunnlaget var heterogent, studiene hadde få deltagere og betydelige metodiske svakheter.
Vi har ikke funnet systematiske oversikter eller kontrollerte studier som har evaluert effekten av utenlandske program som Advanced Bio-Mechanical Rehabilitation (ARB), Institute of Human Potential program (IAHP/Doman), Family Hope program og Kozijavkin-metoden. Det betyr at vi ikke vet noe om effekten av disse programmene.
Konklusjon
Samlet dokumentasjon viste at kun CIMT/CI og tidlig intervensjon muligens var litt bedre enn vanlig trening/habilitering til barn med hjerneskader. Det er usikkerhet knyttet til resultatene. For de andre intensive tiltakene som er evaluert i rapporten, vet vi ikke per i dag om de er bedre enn vanlige trenings/habiliteringstiltak i henhold til inkluderte utfallsmål. Det er behov for mer og bedre forskning innen dette feltet generelt, og spesielt knyttet til de utenlandske programmene.
Sammendrag
Bakgrunn
Etterspørselen etter intensiv trening/habilitering av barn med hjerneskader har økt de siste årene. Sentrale helsemyndigheter har derfor startet intensive trenings- og habiliteringsprosjekter for å møte dette ønsket.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag av Helsedirektoratet å lage en systematisk kunnskapsoppsummering over effekten av intensiv trening/habilitering av barn med hjerneskade.
Problemstilling
For å konkretisere oppdraget, laget vi et hovedspørsmål med underspørsmål. Hensikten med rapporten var å besvare følgende hovedspørsmål:
Hva viser forskning om effekt av intensiv trening/habilitering for barn med hjerneskade?
Underspørsmålene ble sammenlignet med vanlig trening/habilitering [1] og undersøkte effekten av:
- intensiv trening av bevegelsesrelaterte kroppsfunksjoner
- intensiv trening av språk, supplerende og alternative kommunikasjonsformer
- intensiv trening av oppmerksomhet og hukommelse
- intensiv trening av aktiviteter som inngår i dagliglivet
- norske og utenlandske behandlings-/treningsprogrammer (som Petø og liknende)
- tiltak som retter seg mot barnet, familien og barnets nærpersoner (som tidlig intervensjon)
Metode
Kunnskapssenteret etablerte en tverrfaglig utredningsgruppe bestående av fagpersoner og forskere innen barnehabilitering og med en brukerrepresentant for å bistå med rapporten.
Vi søkte systematisk etter artikler i Cochrane Database of Systematic Reviews (CDSR), Database of Abstracts of Reviews of Effects (DARE Cochrane), Health Technology Assesment Database (HTA), Medline, Embase, Pedro, Cochrane Central, Cinahl, ERIC, PsycInfo og Swemed. To personer valgte ut studier som oppfylte våre inklusjonskriterier uavhengig av hverandre.
Inklusjonskriterier for rapporten var:
Populasjon: Barn og unge i alderen 0-18 år med ervervet og medfødt hjerneskade
Tiltak: Systematiske og fokuserte trenings- og habiliteringstiltak som har et omfang fra minimum tre ganger i uka til flere ganger daglig i en eller flere perioder. Tiltakene skal være fokuserte og bidra til barnets utvikling motorisk, kommunikasjonsmessig, sosialt og/eller mentalt. Tiltakene forutsettes gitt i tidsavgrensede perioder.
Utfallsmål knyttet til barnet : Livskvalitet, språk/kommunikasjon, egenomsorg (inkluderer ernæring), forflytning, sosial fungering, kognitiv fungering, eksekutive funksjoner, motoriske ferdigheter, ADL og generell helse.
Utfallsmål knyttet til familien: Livskvalitet, opplevelse av kontroll (sense of coherence), foreldrenes kompetanse, tilfredshet med tjenesteytingen, tilslutning til trening (compliance), foreldrenes fysisk og psykiske helse, økonomi, stress og optimisme.
Studiedesign: Systematiske oversikter, randomiserte kontrollerte studier (RCT), ikke-randomiserte kontrollerte studier (CCT) som kontrollerte før og etter studier (CBA)
Eksklusjonskriterier for rapporten var:
Studiedesign: Ikke-systematiske oversikter, brev, kommentarer, tverrsnittstudier, kasustikker og pasientserier. Systematiske oversikter og enkeltstudier av mangelfull kvalitet. Enkeltstudier som blir fanget opp av søket etter enkeltstudier og som finnes i de inkluderte systematiske oversiktene.
Populasjon : Barn og unge med autisme/Asperger, epilepsi, progressive tilstander, Downs syndrom, Duchenne muskeldystrofi, ADHD, FAS/FAE (føtal alkoholskade), HIV, spesifikke lære- og språkvansker og rene psykiatriske diagnoser i henhold til DSM IV eller ICD-10.
Tiltak: Passive undersøkelses- og terapiformer med medikamentell eller kirurgiske tiltak.
Utfall: Utfallsmål knyttet til kroppsfunksjoner og kroppsstrukturer som ikke måler funksjon som handling eller aktivitet, slik som gradering av økt muskeltonus, nedsatt leddutslag, muskelaktivisering (EMG) mv.
Vi kritisk vurderte relevante artikler som møtte våre inklusjonskriterier for metodisk kvalitet, og beskrev inkluderte systematiske oversikter og enkeltstudier i tekst og tabeller. Videre oppsummerte vi resultatene fra inkluderte systematiske oversikter og kontrollerte studier kvalitativt, da deltagerne, tiltakene og utfallsmålingene var for ulike til å slå sammen studiene i meta-analyser.
For å vurdere kvaliteten på dokumentasjonen brukte vi GRADE som graderer kvaliteten på dokumentasjonen som henholdsvis høy, moderat, lav eller svært lav.
Resultat
Vi har oppsummert resultatene fra syv systematiske oversikter og 20 enkeltstudier.
Oppsummeringen viste at at Constraint Induced (Movement) Therapy (CIMT/CI) muligens bedret håndfunksjonen litt mer hos barn med spastisk unilateral CP enn vanlig oppfølging. Resultatene var signifikante for noen målinger, men ikke for alle. Dokumentasjonsstyrken varierte mellom moderat og lav. Det er stor usikkerhet knyttet til resultatene.
Samlet dokumentasjon viste også at opplæring av foreldre i målrettet habilitering (tidlig intervensjon) muligens bedret motoriske og kognitive ferdigheter mer hos barn med eller i fare for å utvikle hjerneskade mer, enn vanlig oppfølging. Resultatene var signifikante ved de fleste utfallsmålingene. Dokumentasjonsstyrken varierte mellom moderat og lav. Store deler av dokumentasjonsgrunnlaget var preget av inkonsistente resultater, få deltagere og metodiske svakheter knyttet til rapportering og utførelse.
Det medfører at vi per i dag ikke vet om intensiv trening av bevegelsesrelaterte kroppsfunksjoner, intensiv språktrening, intensiv trening av oppmerksomhet og hukommelse, intensiv trening av aktiviteter som inngår i dagliglivet og behandlings-og treningsprogrammer som gis i Norge (som Petø, Bobath og Vojta), er bedre enn andre trenings- og habiliteringstiltak i henhold til inkluderte utfallsmål.
Vi fant få studier som direkte sammenliknet to ulike intensive tiltak. De fleste sammenlikningene var knyttet til et intensivt trenings/habiliteringstiltak versus vanlig oppfølging. Det medfører at vi ikke kan peke på hvilke intensive treningstiltak som er bedre enn andre intensive treningstiltak. Vi har ikke funnet systematiske oversikter eller kontrollerte studier som har evaluert effekten av utenlandske programmer som Advanced Bio-Mechanical Rehabilitation (ARB), Institute of Human Potentional program (IAHP/Doman), Family Hope program og Kozijavkin-metoden. Det betyr at vi ikke vet noe om effekten av disse programmene.
Konklusjon
Samlet dokumentasjon viste at kun CIMT/CI og tidlig intervensjon muligens var litt bedre enn vanlig trening/habilitering til barn med hjerneskader. Det er usikkerhet knyttet til resultatene. For de andre intensive tiltakene som er evaluert i rapporten, kan vi ikke konkludere om de er bedre enn vanlige trenings- og habiliteringstiltak i henhold til inkluderte utfallsmål. Det er behov for mer og bedre forskning generelt på dette feltet, og spesielt knyttet til de utenlandske programmene.