Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Rapport

Hva nå? Evaluering av prøveordning med sprøyterom

Oslo kommune åpnet sprøyterom 1. februar 2005, etter at Stortinget i desember 2004 vedtok en midlertidig lov om en prøveordning med sprøyterom. SIRUS har evaluert prøveordningen.


  • Utgitt: 1502-8178
  • Av: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)
  • Olsen H, Skretting A. Hva nå? Evaluering av prøveordning med sprøyterom, Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). Rapport 1502-8178. ISBN: 9788271713089, ISSN: 1502-8178. Tilgjengelig på www.fhi.no

Bestill

Last ned

Oslo kommune åpnet sprøyterom 1. februar 2005, etter at Stortinget i desember 2004 vedtok en midlertidig lov om en prøveordning med sprøyterom. Forskerne Astrid Skretting og Hilgunn Olsen ved SIRUS har på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet evaluert prøveordningen.

Begrenset bruk
I de første to driftsårene var det 383 brukere av sprøyteromsordningen. Av disse brukte 2/3 tilbudet i gjennomsnitt to ganger eller mindre per måned, mens bare 10 prosent brukte tilbudet mer enn seks ganger per måned. Det ble i gjennomsnitt satt 24 injeksjoner per dag.

Målene oppnådd?
- Et viktig formål med ordningen var å vurdere effekten av straffrihet for en brukerdose heroin. Politiet har støttet lojalt opp om ordningen, så dette må sies å ha fungert, sier Astrid Skretting. - En annen målsetting var å bidra til økt verdighet for tungt belastede heroinmisbrukere. I den grad det er mulig å måle dette, må en kunne si at sprøyteromsordningen har bidratt til økt verdighet både på et allment og et individuelt nivå. Den gir et signal om anerkjennelse av hjelpebehov til alle sprøytemisbrukere. For den enkelte bruker kan den konkrete hjelpen som gis og måten de blir møtt på, sies å bidra til økt verdighet. Målsettingen om helse- og sosialfaglig oppfølging er derimot i begrenset grad oppfylt. Vi har ikke grunnlag for å si om prøveordningen har bidratt til færre overdoser eller overdosedødsfall, sier Skretting.

Brukerne gir uttrykk for stor tilfredshet med tilbudet. De oppgir trygghet for politi og vektere når de injiserer, og at de lærer å injisere slik at de får mindre skader, som grunner til at de oppsøker sprøyterommet.

Dilemmaer
Evalueringen peker på en rekke dilemmaer det må tas stilling til ved en eventuell permanent sprøyteromsordning: Skal det bare være tillatt å injisere heroin eller bør det også gis adgang til å røyke heroin, som innebærer mindre risiko for skader og overdoser? Skal det ikke tillates å injisere andre narkotiske stoffer enn heroin, så lenge det er få rene heroinmisbrukere i Norge? Kan en sprøyteromsordning tolkes som et signal om at samfunnet aksepterer bruk av narkotika? Er sprøyterom en riktig bruk av samfunnets ressurser og hvor langt skal samfunnet strekke seg for å imøtekomme rusmiddelmisbrukeres behov for ulike tjenester?

Permanent ordning?
Oslo kommune og Sosial- og helsedirektoratet får i rapporten kritikk for at sprøyterommet ble åpnet uten nødvendige forberedelser. Mangelfull opplæring av personalgruppa og lokaler som ikke tilfredsstilte kravene i forskriften, førte til store belastninger for de ansatte.

Evalueringen gir ingen anbefaling om prøveordningen bør gjøres permanent. Den påpeker imidlertid at en eventuell permanent sprøyteromsordning må stille krav til kommunene som ønsker å etablere et slikt tilbud. Lokalene må være hensiktsmessige og ivareta de ansattes sikkerhet. De ansattes opplæring og arbeidsforhold må også ivaretas på en bedre måte enn i prøveordningen.

Evaluering av forsøk med sprøyterom