HPV DNA-test for livmorhalskreft
Rapport
|Oppdatert
Vi belyser HPV DNA-testers diagnostiske egenskaper sammenliknet med cytologi til å diagnostisere forstadier til livmorhalskreft.
Last ned
Hovedbudskap
Livmorhalskreft er den tredje vanligste kreftformen blant kvinner på verdensbasis og utgjør ca. 10 prosent av all kreft hos kvinner. Livmorhalskreft er primært et resultat av vedvarende infeksjon med høyrisikotyper av humant papillomavirus (HPV). Over 95 prosent av dem som har livmorhalskreft er HPV- positive. Forstadier til livmorhalskreft oppdages ved analyse av celleprøver (cytologi), men siden HPV er så sterkt assosiert med kreftformen, har testing for HPV vært foreslått til å velge ut pasienter for videre diagnose av mulige forstadier til livmorhalskreft eller kreft i tidlig stadium. Sosial- og helsedirektoratet har derfor bedt Kunnskapssenteret om å vurdere HPV DNA-testers testegenskaper, det vil si hvilken evne de har til å skille godt mellom friske og syke. Notatet belyser HPV DNA-testers diagnostiske egenskaper sammenliknet med cytologi til å diagnostisere forstadier til livmorhalskreft.
Metode
Det ble søkt i HTA- og Cochrane-databasene etter systematiske oversikter som har vurdert HPV DNA-testing ved masseundersøkelser (screening) for livmorhalskreft, og resultater fra disse oversiktene er oppsummert.
Hovedfunn
HPV DNA-testing er mer sensitiv, men mindre spesifikk enn cytologi både ved primær- og sekundærscreening.
Sammendrag
Livmorhalskreft er den tredje vanligste kreftformen blant kvinner på verdensbasis og utgjør ca. 10 % av all kreft hos kvinner. Livmorhalskreft er primært et resultat av vedvarende infeksjon med høyrisikotyper av humant papillomavirus (HPV), og over 99 % av dem som har livmorhalskreft er HPV-positive.
Forstadier til livmorhalskreft oppdages ved analyse av celleprøver, men siden HPV er så sterkt assosiert med denne kreftformen, har DNA-testing for HPV vært foreslått til å velge ut pasienter for videre diagnose av mulige forstadier til livmorhalskreft eller kreft i tidlig stadium.
Kunnskapssenteret har derfor på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet en kort oversikt over HPV DNA-testers testegenskaper. Vi har basert denne gjennomgangen på eksisterende HTA-rapporter og systematiske oversikter. Dette notatet belyser HPV DNA-testers diagnostiske egenskaper sammenliknet med cytologi i å påvise forstadier til livmorhalskreft.
Konklusjonene er at HPV DNA-testing er mer sensitiv og mindre spesifikk enn cytologi til å påvise forstadier til livmorhalskreft både når det gjelder primærscreening og sekundærscreening.
En test som skal anvendes i et masseundersøkelsesprogram må skille godt mellom friske og syke. HPV DNA-tester gjør ikke dette i tilstrekkelig grad, og det er særlig den høyere andelen falske positive (HPV DNA-tester har lavere spesifisitet enn cytologi), som gjør at disse testene foreløpig ikke er egnet til primærscreening. Tester med høy spesifisitet er viktige for å unngå å feildiagnostisere friske individer som syke. Tester med høy sensitivitet er viktig for å unngå at syke feilaktig blir diagnostisert som friske.
I en sekundærscreeningssituasjon der man i utgangspunket har påvist unormale celler i livmorhalsen, endrer disse forholdene seg. Selv om HPV DNA-testen også i en sekundærscreeningssituasjon har lavere spesifisitet, så vil konsekvensene av en høyere andel av falske positive måtte veies opp mot en høyere sensitivitet, der formålet er å fange opp flest mulig behandlingstrengende forstadier gjennom utvidet diagnostikk med koloskopi og biopsi.