Omtale av Cochrane-oversikt
Hjelp til å treffe beslutninger om egen helse
Forskningsomtale
|Sist endret
Videofilm, brosjyrer og nettbaserte tjenester kan gjøre det lettere for pasienter å forstå hvilke fordeler og ulemper som er knyttet til ulike helsetiltak. Slik konkluderer Cochrane-samarbeidet etter å ha gått systematisk gjennom relevant forskningslitteratur.
Hovedbudskap
For mange typer undersøkelse og behandling i helsetjenesten er det usikkerhet om hva effekten egentlig er. De fleste tiltak leder også til både fordeler og ulemper. I slike tilfeller er det ikke legen eller helsetjenesten som sitter med fasiten for hva det er riktig å gjøre. Pasienten må være med å treffe beslutningen bl.a. ved å klargjøre ”hva som er viktig for meg”.
I økende grad ønsker da også pasienter å delta i viktige beslutninger om eget liv og egen helse. Men verken pasienter eller helsepersonell har erfaring med å drøfte handlingsvalg når det er usikkerhet om effekten. Derfor lages det beslutningshjelp for noen valg. Middelaldrende menn kan få en brosjyre om fordeler og ulemper ved å teste seg med tanke på prostatakreft. Pasienter som skal få kreftbehandling, får se en video der liknende pasienter forteller om sine erfaringer med forskjellige behandlingsmuligheter. Internett kan brukes til å lage interaktive sider med tekst og bilder.
Det er flere formål med slike verktøy. Beslutningen bør bli bedre – på den måten at den stemmer med det som er viktig for pasienten (f.eks. å unngå bivirkninger som ødelegger livskvaliteten). Det andre målet er at pasienten blir mer involvert i det å treffe beslutninger.
Hjelpemidlene hjelper
En nylig publisert oversikt over alle de 55 forsøk som har evaluert slike beslutningsverktøy viser at pasientene utvilsomt får mer kunnskap om hva valget innebærer. De blir bedre orientert om sannsynlige utfall enn dem som får ”vanlig” informasjon fra helsepersonellet , og de blir mer komfortable med sine valg. Pasientene deltar også mer aktivt i selve beslutningen når de får strukturert informasjon.
Brosjyrer, video, internett m.m. reduserer bruken av noen helsetjenester og øker bruken av andre. For eksempel dropper en del pasienter kirurgiske inngrep som ikke er helt nødvendige. Andre derimot blir mer interessert i å ta i mot et tilbud. Ingen av studiene viste at pasienter ble mer engstelige hvis de ble trukket med i avgjørelsene. På den annen side ble de ikke mer fornøyde; de fleste sier de er tilfredse også når legen treffer beslutningen for dem.
Bedre kunnskap er viktig fordi studiene viser at pasientene i utgangspunktet har liten innsikt i hva valgene innebærer for dem. Mange pasienter endrer også mening om hva det er riktig å gjøre, når de selv får være med å velge.
Resultatene var de samme når forskerne ikke regnet med de 13 studiene med lavest troverdighet.
O’Connor AM, Bennett CL, Stacey D, Barry M, Col NF, Eden KB, Entwistle VA, Fiset V, Holmes-Rovner M, Khangura S, Llewellyn-Thomas H, Rovner D. Decision aids for people facing health treatment or screening decisions. Cochrane Database of Systematic Reviews 2009, Issue 3. Art. No.: CD001431. DOI: 10.1002/14651858.CD001431.pub2.