Helseprofil for barn og ungdom i Akershus – ungdomsrapport
Rapport
|Oppdatert
Helseprofil for barn og ungdom i Akershus sier oss mye om hvordan unge i Akershus selv forstår sin hverdag og helse. Rapporten gjengir ungdommenes svar på en rekke spørsmål om de plagene, erfaringene og opplevelsene de har gjort seg, og gjennom dette tegnes et bilde av de unges levekår i Akershus i dag.
Hovedbudskap
Helseprofil for barn og ungdom i Akershus sier oss mye om hvordan unge i Akershus selv forstår sin hverdag og helse. Rapporten gjengir ungdommenes svar på en rekke spørsmål om de plagene, erfaringene og opplevelsene de har gjort seg, og gjennom dette tegnes et bilde av de unges levekår i Akershus i dag.
Hovedtendensen i rapporten er at de fleste unge har det temmelig bra, med få store problemer og helseplager. Likevel finnes det mørke skyer. Vi finner mindre grupper som kjennetegnes av en rekke problemer og plager. Dessuten ser vi også at en rekke mer moderate plager og potensielt negative atferdstrekk er utbredte.
Rapporten dekker et aldersspenn som gjør at vi får et innblikk i de unges ferd inn i de voksnes verden. Oppover i alderstrinnene blir det mønsteret vi finner mer og mer sammenfallende med det vi kjenner fra den voksne befolkningen – på godt og vondt. Oppover i klassetrinnene tiltar den seksuelle aktiviteten, bruken av rusmidler likeså. Samtidig ser vi at det fysiske aktivitetsnivået synker. Kostholdsmønsteret blir mindre regelmessig oppover i klassetrinnene og inntaket av usunne varer som brus, snacks og godteri øker. De fysiske helseplagene øker oppover i klassetrinnene, og det samme gjør bruken av helsetjenester.
Bruk av tobakk og rusmidler synes å starte alt mot slutten av barneskolen, og den viktigste rekrutteringsfasen synes å være fra overgangen barneskole–ungdomsskole til og med overgangen ungdomsskole–videregående. I videregående skole flater økningen ut. 13 prosent i ungdomsskolen er dagligrøykere; 28 prosent er dagligrøykere i videregående skole.
Vurderingen av egen helse synker med økende klassetrinn. Jentene rapporterer gjennomgående høyere forekomst av sykdom og fysiske plager enn hva guttene gjør. Jentene rapporterer også i større grad at de er slitne og at de blir stresset av skolearbeidet. På den andre siden ser vi blant guttene et høyere forbruk av rusmidler, og guttene er i betydelig større grad involvert i ulovlige handlinger. Guttene blir også i større grad utsatt for vold og trusler. Samtidig rapporterer guttene i større grad et positivt selvbilde og formidler en større grad av sosial trygghet enn det jentene gjør, og de rapporterer om en større grad av tilfredshet med sin egen kropp. Samtidig ser vi at jentene rapporterer om et sunnere kosthold.
Alt i ungdomsskolen ser vi at så mange som halvparten av jentene har prøvd å slanke seg. Vi ser dessuten at mange av dem som har forsøkt å slanke seg, også sliter med dårlig selv- og kroppsbilde og har mindre grad av sosial tilhørighet.
I det hele tatt vitner materialet om at et problem sjelden opptrer alene. Det er i stor grad blant de samme gruppene og individene vi ser at de problematiske områdene tårner seg opp. De som har en dårlig fysisk helse, har også i større grad en dårlig psykisk helse, og vi ser sammenhenger mellom områder som psykososial helse, rusmisbruk, lav sosial tilhørighet, mistrivsel og usunt kosthold.
Ved kartlegging av psykisk helse beskriver nesten én av fem ungdommer symptomer på emosjonelle vansker, atferdsvansker, hyperaktivitet eller problemer med jevnaldrende. Ti prosent opplever at disse vanskene har en belastende innvirkning på dagliglivet.
Flesteparten av ungdommene ser ut til å trives på skolen. Bare tre prosent av alle de spurte svarer at de ikke liker seg på skolen i det hele tatt. Samtidig ser vi at skolearbeid skaper mye stress for nesten halvparten av elevene. Jentene synes mer stressutsatt enn guttene. Av andre negative tendenser rapporterer over halvparten av ungdommene at de er lei og utslitt hver uke eller oftere. Omtrent en tredel er nervøse, føler seg nedfor eller har søvnvansker ukentlig eller oftere.
Vestregionen (Asker og Bærum) skiller seg i flere henseender fra fylket for øvrig. Vi finner en lavere forekomst av psykiske vansker i Vestregionen. Kostholdet er noe sunnere, og unge i Vestregionen deltar i større grad i kultur- og fritidsaktiviteter. Andelen som har hatt sitt første samleie er lavere i Asker og Bærum enn fylket for øvrig. Det er færre dagligrøykere i ungdomsskolen i Vestregionen. I ungdomsskolen er det også en lavere andel i Vestregionen som har vært beruset, og det samme gjelder bruk av hasj. I videregående ligger imidlertid Vestregionen høyt når det gjelder tobakk og rusmidler, mens Nedre Romerike her ligger lavt. Bruken av helsetjenester er også høy i Vestregionen.
Helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten er tilbud de unge i stor grad benytter. Særlig ser vi at de unge henvender seg til disse tjenestene i forbindelse med spørsmål og veiledning om seksualitet og prevensjon. Særlig blant jentene ser vi en høy bruk av disse tjenestene.
I begynnelsen av hvert kapittel i rapporten vil du finne et sammendrag over de viktigste funnene og tendensene innenfor det temaet som kapitlet dekker.