Helseøkonomisk analyse
Helseøkonomisk analyse av bevacizumab+paclitaxel sammenlignet med paclitaxel alene som førstelinjebehandling ved metastatisk brystkreft
Forskningsomtale
|Oppdatert
Kunnskapssenteret er av Helsedirektoratet ved Kreftprogrammet bedt om å vurdere kostnad per vunnet progresjonsfritt leveår ved bruk av bevacizumab kombinert med paclitaxel sammenlignet med paclitaxel alene gitt som 1.linjes behandling ved metastatisk brystkreft.
Hovedbudskap
Bakgrunn
Kunnskapssenteret er av Helsedirektoratet ved Kreftprogrammet bedt om å vurdere kostnad per vunnet progresjonsfritt leveår ved bruk av bevacizumab kombinert med paclitaxel sammenlignet med paclitaxel alene gitt som 1.linjes behandling ved metastatisk brystkreft. Resultatet vil kunne ha betydning for en eventuell revisjon av retningslinjene for brystkreftbehandling i Norge.
Metode
Vi utviklet en helseøkonomisk modell av Markov-typen der vi sammenlignet effektdata fra en klinisk studie, Miller et al. 2007, og norske kostnadsdata forbundet med behandlingsalternativene.
Resultater
Gjennomsnittlig progresjonsfri tid i grunnen som ble behandlet med bevacizumab+paclitaxel var 1,2 år mens den var på 0,73 år i sammenligningsgruppen. Dette resulterte i en bedring i effekt på 0,47 år. Med hensyn til livskvalitet var gevinsten på 0,2 QALYs. Vi beregnet merkostnadene forbundet med bevacizumab+paclitaxel fra et helsetjenesteperspektiv til henholdsvis ca. NOK 762 000, hvilket resulterte i en kostnad per vunnet progresjonsfritt leveår på NOK 1,6 millioner og per vunnet kvalitetsjusterte leveår på NOK 3,8 millioner. Ved å beregne fra et samfunnsperspektiv, hvilket i denne sammenheng vil si å trekke fra skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift fikk vi en kostnad per progresjonsfritt leveår på ca. NOK 1,3 millioner kroner og NOK 3 millioner per kvalitetsjustert leveår.
Konklusjon
Kostnaden per vunnet progresjonsfritt leveår forbundet med bevacizumab+paclitaxel er relativt høy, og kostnader per vunnet kvalitetsjustert leveår er høyere enn foreslåtte grenseverdier for dette i Norge.
Sammendrag
Bakgrunn
Kunnskapssenteret er av Helsedirektoratet ved Kreftprogrammet bedt om å vurdere kostnad per vunnet progresjonsfritt leveår ved bruk av bevacizumab kombinert med paclitaxel vs paclitaxel alene gitt som 1.linjes behandling ved metastatisk brystkreft. Resultatet vil kunne ha betydning for en eventuell revisjon av retningslinjene for brystkreftbehandling i Norge.
Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. I 2007 ble det registrert 2761 nye tilfeller av brystkreft i Norge Dette utgjorde 23 % av alle krefttilfeller hos kvinner. Dødelig utgang ved brystkreft er knyttet til forutgående utvikling av metastaser (stadium IV). Metastatisk brystkreft kan ikke kureres med dagens tilgjengelige behandling. I 2006 døde 679 kvinner som følge av brystkreft i Norge. Litt over 50 % av brystkrefttilfellene forekommer hos kvinner mellom 45 og 64 år, mens kun 10 % forekommer hos kvinner under 45 år. Brystkreft er den viktigste årsak til tapte leveår hos kvinner i aldersgruppen opp til 65 år. Fem års relativ overlevelse for pasienter med fjernmetastaser på diagnosetidspunktet var 16.9 % ved utgangen av 2005.
De nasjonale retningslinjene for brystkreft viser til flere alternativer for behandling av pasienter med metastatisk brystkreft. Hvordan behandlingsforløpet for den enkelte pasient vil bli, avhenger både av effekt av den enkelte behandling, toksisitet og pasientens allmenntilstand.
Ved behov for cytostatisk behandling starter man med et anthracyclinholdig regime (som regler gitt som kombinasjonsregimene FAC eller FEC) så sant det er gått mer enn 2 år etter anthracyclinholdig adjuvant behandling. Hvis anthracyclinholdig regime er uaktuelt, velger man et taxanregime (docetaxel eller paclitaxel). Ved HER2-positiv brystkreft kombineres taxanbehandling med trastuzumab. Det finnes også andre aktuelle behandlinger som kan tilbys.
Angiogenese (dannelse av nye blodårer) er en forutsetning for spredningsprosessen ved mange kreftsykdommer. Vascular Endothelial Growth Factor (VEGF) er et sentralt signalstoff i kroppen for dannelsen av nye blodårer. Bevacizumab (Avastin) er et humanisert antistoff som binder til og nøytraliserer VEGF. Ved å binde seg til VEGF blokkerer bevacizumab virkningen av VEGF og påvirker dermed blodforsyningen til nye kreftceller.
Metode
Formålet med vår helseøkonomiske analyse var å beregne kostnad per vunne progresjonsfrie leveår som følge av at kvinner med metastatisk brystkreft blir behandlet med en kombinasjon av bevacizumab og paclitaxel, snarere enn paclitaxel alene. Vi har utviklet en såkalt Markov-modell basert på data om progresjonsfri- og total overlevelse fra den kliniske studien Miller et al . fra 2007 og norske kostnadsdata. Miller et al . oppgir ikke hvilket behandlingsregime som er aktuelt etter at pasientene progredierer på paclitaxel med eller uten bevacizumab. Vi har i modellen derfor lagt kostnadene for aktuell 2./3. linjebehandling av metastatisk brystkreft i Norge til grunn. Livskvalitetsdata ble hentet fra en canadisk studie av brystkreftpasienter fra 1999, etter inspirasjon fra en sveitsisk helseøkonomisk analyse publisert i 2009, Dedes et al ..
Vi inkluderte kostnader knyttet til innkjøp av legemidler, tilberedning på apotek og sykepleiertid i forbindelse med infusjon. Merkostnader knyttet til behandling av bivirkninger ble ansett å ha marginal betydning. Vår primære analyse ble i utgangspunktet utført fra helsetjenestens perspektiv, men vi har også valgt å vise resultater fra et samfunnsperspektiv der kostnadene er fratrukket merverdiavgift og andre overføringer til Staten. Kostnader forbundet med produktivitetstap ble ikke tatt med.
Resultater
Gjennomsnittlig progresjonsfri tid i grunnen som ble behandlet med bevacizumab+paclitaxel var 1,2 år mens den var på 0,73 år i komparatorgruppen. Dette resulterte i en mereffekt på 0,47 år. Med hensyn til livskvalitet var mereffekten på 0,2 QALYs. Vi beregnet merkostnadene forbundet med bevacizumab+paclitaxel fra et helsetjenesteperspektiv til henholdsvis ca. NOK 762 000 og NOK 601 000, hvilket resulterte i en kostnad per vunnet progresjonsfritt leveår på NOK 1,6 millioner og per vunnet kvalitetsjusterte leveår på NOK 3,8 millioner. Ved å beregne fra et samfunnsperspektiv, det vil si trekke fra skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift fikk vi en kostnad per progresjonsfritt leveår på ca. NOK 1,3 millioner kroner og NOK 3 millioner per kvalitetsjustert leveår. Vi regnet også ut effekten av en delfinansieringsordning foreslått av firmaet som markedsfører bevacizumab i Norge, og kom da fram til en kostnad per vunnet progresjonsfritt leveår på ca. NOK 1,1 million fra et helsetjenesteperspektiv og NOK 850 000 fra et samfunnsperspektiv.
Diskusjon
Et søk etter økonomiske evalueringer av bevacizumab for indikasjonen brystkreft, hvis resultater vi kunne sammenligne våre med, produserte ett treff. Vi identifiserte imidlertid en studie fra Sveits der man har sammenlignet endringer i kostnader med endringer i progresjonsfri tid og livskvalitet. Effektresultatene i denne studien viste seg å være sammenlignbare med våre modellresultater, men kostnadene var vesentlig lavere. Selv om begrepet progresjonsfritt leveår intuitivt tilsier at leveåret er av en viss kvalitet, er det ikke det samme som et kvalitetsjustert leveår (QALY). Førstnevnte innebærer vekting på grunnlag av tid, mens sistnevnte er et resultat av vekting ut fra livskvalitet. Det er ikke gitt hvordan man skal tolke ”prisen” på et ekstra progresjonsfritt leveår. Dersom man velger å bruke en terskel tilsvarende kvalitetsjusterte leveår, for eksempel NOK 500 000 for tverrsektorielle tiltak som det redegjøres for i en rapport fra Helsedirektoratet, vil bevacizumab+paclitaxel ikke være kostnadseffektivt i forhold til paclitaxel alene som førstelinjebehandling av metastatisk brystkreft.
Vår analyse er begrenset i den forstand at den er basert på kun en klinisk studie, og da primært på progresjons- og overlevelseskurvene. Modellen representerer ikke nødvendigvis norsk klinisk praksis i valg av komparator og oppfølging av den enkelte pasient. Vi har ikke hatt tilgang til norske data om progresjonsfri tid knyttet til førstelinjebehandling for den aktuelle pasientgruppen. Til sist er de inkluderte kostnadene begrenset til de som er relatert til innkjøp og forberedelser av legemidler, samt sykepleiertid forbundet med infusjon.
Konklusjon
Basert på vår helseøkonomiske modell som i sin tur utelukkende er basert på effektdata fra den kliniske studien Miller et al. er kostnaden per vunnet progresjonsfritt leveår svært høy, også når vi tar hensyn til delfinansieringsordningen foreslått av Roche. Kostnaden per vunnet kvalitetsjustert leveår er vesentlig høyere enn grenseverdier som har vært foreslått for dette i Norge.