Systematisk oversikt
Helseeffekt av å skifte ut amalgamfyllinger ved mistanke om plager eller helseskader fra amalgam
Metodevurdering
|Oppdatert
Denne medisinske metodevurderingen omhandler helseeffekten ved utskifting av amalgamfyllinger hos pasienter som mener å ha helseplager på grunn av sine amalgamfyllinger.
Last ned
Sammendrag
Bakgrunn
Denne medisinske metodevurderingen omhandler helseeffekten ved utskifting av amalgamfyllinger hos pasienter som mener å ha helseplager på grunn av sine amalgamfyllinger. Det har tidligere vært publisert flere rapporter der pasienter oppgir et bredt spekter av plager som de mener er oppstått på grunn av deres amalgamfyllinger. Plagene har angått både generell helse og symptomer og lesjoner i munnen.
Kunnskapsoppsummeringen skal være ett av tre grunnlagsdokumenter i forbindelse med at det skal lages en retningslinje/veileder for leger og tannleger om utredning av pasienter som antar at deres helseplager skyldes tannfyllingsmaterialer.
Metode og arbeidsform
Det er gjennomført en medisinsk metodevurdering basert på egen litteraturgranskning med en ekstern utredningsgruppe. Utredningsgruppen har gjennomgått relevant vitenskapelig litteratur etter et systematisk litteratursøk i databasene Medline (1966-2004) , PreMedline, Embase (1974-2004), Centre for Reviews and Dissemination (CRD), Allied and Complementary Medicine Database (AMED), Cochrane Library: Cochrane Database of Systematic Reviews (CDSR) og Cochrane Controlled Trials Register (CCTR), Cinahl, ISI, Swemed, Toxline og Current Controlled Trials.
Litteraturen ble gjennomgått ved at abstraktene ble vurdert internt av Kunnskapsenteret (KM, LLH). Utredningsgruppens medlemmer jobbet i lesepar ved vurdering av studiene i fullt format. I alt 1649 abstrakter ble vurdert. Av disse ble 157 studier vurdert på Trinn 2 og 46 artikler på Trinn 3.
Resultater
I alt 17 studier ble funnet å være av tilstrekkelig kvalitet til å bli inkludert i evidensgrunnlaget for denne metodevurderingen. De inkluderte studiene er pasientserier som vurderes å være av lav kvalitet når man studerer effekt av et tiltak.
Det ble ikke funnet kontrollerte studier som omhandlet effekten av å fjerne amalgamfyllinger. De fleste av studiene var oppfølging av pasienter etter utskifting av amalgamfyllinger. Studiene omhandlet lokale symtomer eller lesjoner i munnen, to studier omhandlet generelle og orale symptomer og to studier var rent eksperimentelle studier på personer uten symptomer. Vi fant ingen gode studier som vurderte om det kunne være en sammenheng mellom amalgamfyllinger og samtidig spesifikk sykdom.
Hele 13 studier omhandlet lesjoner i munnslimhinnen der den kommer i kontakt med amalgamfyllinger; såkalte orale lichenoide lesjoner (OLL) og oral lichen planus (OLP). Disse studiene indikerte at amalgamfyllinger kan være årsak til lesjoner både ved kliniske observasjoner, allergitest (såkalt patchtest som er en allergitest brukt her for å diagnostisere kontaktallergi overfor dentale materialer), biopsi eller cellestudier av lesjonene. I ni av oppfølgingsstudiene opplevde 72-95 prosent av pasientene full tilheling eller bedring. Ved lesjoner som gikk utover kontaktområdet eller som ikke var i kontakt med fyllingene, var resultatene svakere og varierende. Resultatene ved OLP var svakere enn for OLL. De fleste studier brukte patchtest som diagnostisk test, 7 men sensitiviteten varierte. To studier fulgte opp både pasienter med positiv og negativ patchtest. I den ene studien var det liten forskjell mellom pasienter med positiv eller negativ patchtest i grad av tilheling, og i den andre var grad av tilheling under 50 prosent og med forskjell i gruppene. En tredje studie viste tilheling eller bedring av OLL på 29 prosent uten at amalgamfyllingene var fjernet. En immunologisk cellestudie av OLL viste klare likheter med kjent reaksjonsmønster for kontaktallergi.
Pasienter som mente de hadde lokale og generelle helseplager på grunn av sine amalgamfyllinger, rapporterte et bredt spekter av plager. To norske publikasjoner viste til en spørreundersøkelse av pasienter og en representativ kontrollgruppe. Den ene studien viser at pasientene hadde lavere symptomintensitet etter utskiftingen, men fortsatt høyere enn kontrollgruppen.
Mange av plagene som disse pasientene har, presenterer seg ved det som ofte betegnes som nevrologiske og psykosomatiske symptomer. Disse plagene rapporteres også ved flere andre lidelser. Gode studier som har konsentrert seg om å bruke psykologiske tester for å måle endringer i slike symptomer etter utskifting av amalgamer, ble ikke funnet.
Konklusjon
Kvikksølvbelastningen hos mennesker er i hovedsak knyttet til kosthold og amalgamfyllinger. Bekymring er knyttet til effekten av dette tungmetallet på helsen.
Kvaliteten på de inkluderte studiene om effekten på utskifting av amalgamfyllinger og som legges til grunn i denne metodevurderingen, er lav. Hovedpunkter fra studiene er:
- Kontaktlesjoner i munnslimhinnen ved amalgamfyllinger tilheles i stor grad ved utskifting av fyllingene.
- Ved lesjoner som strekker seg utover eller utenfor kontaktområde i munnslimhinnen, var effekten av å fjerne fyllingene mindre uttalt.
- En generell symptomintensitet hos pasienter med symptomer som pasientene forbinder med amalgamfyllinger, ble lavere etter utskifting av fyllingene, men forble høyere enn hos en representativ kontrollgruppe.
- Det var ikke gode studier som viste at generelle symptomer som kunne antas å ha sammenheng med amalgamfyllinger, ble helt borte etter at fyllingene var fjernet. Selvrapporterte generelle symtomer ble redusert ved utskifting.
- Ved utskifting av amalgamfyllinger økte initialt utskilling av kvikksølv for så å bli varig redusert. Studier kunne ikke vise effekt på endring i nyrenes funksjon målt ved ”glomerular filtration rate” ved utskifting av fyllinger hos friske personer.