Metodevarsel
Gentester for brystkreft og eggstokkreft
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Rapporten tar for seg tester for å påvise feil i BRCA-genene som forårsaker brystkreft og eggstokkreft.
Last ned
Hovedbudskap
Brystkreft og eggstokkreft er blant de hyppigste kreftformene som rammer kvinner i Norge. Man regner med at 5−10 % av disse krefttilfellene skyldes arv. Rapporten tar for seg tester for å påvise feil i BRCA-genene som forårsaker brystkreft og eggstokkreft.
Analytisk og klinisk validitet av BRCA-gentester:
Det er ikke mulig å trekke klare konklusjoner om hva som er den mest analytisk gyldige testen for å påvise genfeil i BRCA1- og BRCA2-genene. Full mutasjons-undersøkelse vil være den sikreste måten å fange opp en genfeil på, og det gjøres ved en kombinasjon av flere teknikker. I Norge finnes det egne prediktive tester med høy sensitivitet og spesifisitet, disse testene vil fange opp kjente norske mutasjoner. De vil identifisere mange, men ikke alle familier med mutasjoner i BRCA1/2-genene.
Forebyggende tiltak for bærere av BRCA1/2-mutasjoner:
Genetisk testing vil kunne identifisere bærere av BRCA-1/2-genfeil. Tett oppfølging med hyppige mammografiundersøkelser og/eller MRI er et aktuelt tiltak for bærere av BRCA1- og BRCA2-mutasjoner. MRI er mer sensitiv enn mammografi, særlig hos yngre kvinner. Forebyggende fjerning av friske organer reduserer kreftrisikoen vesentlig, men fjerner den ikke helt. Forebyggende fjerning av eggstokker (profylaktisk ooforektomi) kan redusere risikoen for eggstokkreft med 85 til 100 % og brystkreft med 53 til 68 %. Forebyggende fjerning av bryst (profylaktisk mastektomi) kan redusere risikoen for brystkreft med 85 til 100 %.
Etiske betraktninger
Genetisk testing har konsekvenser også for andre enn den personen som testes, og reiser derfor mange etiske spørsmål. Det bør derfor stilles betydelige krav til informasjon og genetisk veiledning før genetisk testing skjer.
Konklusjon
Mutasjoner i BRCA1/2-genene er assosiert med økt risiko for bryst- og eggstokkreft. Det foreligger tester for de vanligste mutasjonene i den norske befolkningen. Testene vil kunne gi verdifull informasjon til medlemmer av familier med kjent mutasjon. Flere genetiske testinger trengs for å utelukke en genmutasjon. Det er fortsatt et behov for flere studier om ulike strategier for oppfølging og forebygging av kreftutvikling hos BRCA1/2-mutasjonsbærere.
Sammendrag
Bakgrunn
Årlig rammes i underkant av 3000 kvinner av brystkreft. Eggstokkreft forekommer ikke like hyppig, og rammer rundt 400 kvinner i Norge. Man regner med at fem til ti prosent av disse krefttilfellene skyldes arv. Med arvelig brystkreft eller eggstokkreft forstås kreft som i hovedsak er forårsaket av medfødte arvelige egenskaper. Klinisk er det ofte vanskelig å skille pasienter med arvelig brystkreft eller arvelig brystkreft fra pasienter med brystkreft eller eggstokkreft av annen årsak. Ofte vil utvikling av brystkreft og eggstokkreft i ung alder gi mistanke om en arvelig komponent. Det er identifisert to gener, BRCA1 og BRCA2, der kjente mutasjoner er knyttet til utvikling av bryst- eller eggstokkreft.
En genetisk test vil gi informasjon som berører andre medlemmer av familien. Det er et spørsmål om genetisk testing kan redusere forekomst og sykelighet ved arvelig brystkreft mer enn eksisterende strategi basert på vurdering av familiehistorie. Kunnskapssenteret har på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet utarbeidet en kort oversikt over dokumentasjonsgrunnlaget for BRCA-gentester.
Metode
Vi søkte i databasene Health Technology Assessment (HTA) og Cochrane etter nyere systematiske oversikter som har vurdert gentesting av BRCA1 og BRCA2 for bryst- og eggstokkreft.
Resultater
Vi inkluderte fire systematiske oversikter som har sammenfattet studier om ulike typer BRCA-gentester. Vi sammenfattet også forekomsten av BRCA1/2-mutasjoner i forskjellige populasjoner (prevalens) og sannsynlighet for å utvikle kreft når BRCA-mutasjon er til stede (penetrans). I tillegg så vi på effekten av forebyggende tiltak for BRCA-mutasjonsbærere.
BRCA-gentesters analytiske og kliniske validitet:
• Det finnes en rekke tester for disse mutasjonene, men ingen test kan påvise alle mutasjoner i BRCA1/2-genene. Det er ikke mulig å trekke klare konklusjoner om hva som er den mest analytisk gyldige testen for å påvise mutasjoner i BRCA1- og BRCA2-genene.
• Full mutasjonsundersøkelse vil være den beste genetiske testen, og det gjøres ved bruk av en kombinasjon av flere teknikker.
• Egne prediktive tester er de mest brukte for å finne de vanligste mutasjonene i en populasjon. Testene vil kunne identifisere mer enn 50 % av mutasjonsbærerne.
• I Norge finnes det egne prediktive tester med høy sensitivitet og spesifisitet. Testene vil kunne fange opp mange, men ikke alle familier med mutasjoner i BRCA1/2-genene.
Forekomst av BRCA1/2-mutasjon i populasjoner (prevalens)
• Det er store variasjoner i utbredelsen av mutasjoner i forskjellige populasjoner. Det vil derfor være vanskelig å overføre resultater fra én populasjon til en annen populasjon.
• Det er gjort få studier på hele populasjoner for å kunne angi prevalensen til BRCA1/2-mutasjoner. I en gjennomgang av mange forskjellige populasjoner er beregningen at 1 av 397 har mutasjon i BRCA1/2-genet.
• Det finnes flere populasjoner som har høyere prevalens for BRCA1/2- mutasjoner (såkalte foundermutasjoner ). De fleste studier er gjort på disse populasjonene.
• I Norge er det fire BRCA1-mutasjoner som blir klassifisert som foundermutasjoner.
Sannsynligheten for å utvikle kreft ved BRCA-mutasjon (penetrans):
• Mer enn tusen mutasjoner i BRCA1/2-genene er funnet, men den kliniske effekten for mange av disse mutasjonene er ikke tilstrekkelig karakterisert.
• Resultater fra studier i forskjellige populasjoner viser en høyere beregnet penetrans for å utvikle kreft) ved fylte 70 år for BRCA1-mutasjoner enn for BRCA2-mutasjoner (65 mot 45 % for brystkreft og 39 mot 11 % for eggstokkreft.
• En høyere penetrans er observert i familier med BRCA-mutasjon og mange krefttilfeller (penetrans opptil 87 %).
• Norske studier viser at bærere av de fire vanligste BRCA1-mutasjonene har penetrans på 58 % (51-66 %) for å utvikle brystkreft eller eggstokkreft før fylte 70 år.
• Vi har ikke identifisert studier som har estimert penetrans for BRCA2-mutasjoner i den norske befolkningen.
Forebyggende tiltak for bærere av BRCA1/2-mutasjoner:
• Tett oppfølging med hyppige mammografiundersøkelser og/eller MRI er et aktuelt tiltak for dem som har BRCA1- og BRCA2-mutasjoner. MRI er mer sensitiv enn mammografi, særlig hos yngre kvinner.
• Kjemoprevensjon reduserer risiko for bryst- og eggstokkreft, men har til dels alvorlige bivirkninger (økt risiko for endometricancer og trombose).
• Resultater fra kohort- og kasus-kontroll-studier har vist at forebyggende fjerning av eggstokker (profylaktisk ooforektomi) kan redusere risikoen for eggstokkreft med 85 til 100 % og brystkreft med 53 til 68 %.
• Resultatene i studiene viste at forebyggende fjerning av bryst (profylaktisk mastektomi) reduserte risikoen for brystkreft med 85 til 100 %.
Etiske betraktninger
Genetisk testing har konsekvenser også for andre enn den personen som testes, og reiser derfor en rekke etiske spørsmål. Det bør derfor stilles betydelige krav til informasjon og genetisk veiledning før genetisk testing.
Konklusjon
Mutasjoner i BRCA1/2- genene er assosiert med økt risiko for bryst- og eggstokkreft. Ingen spesifikk test kan fange opp alle mutasjoner i BRCA1- eller BRCA2-genene. Det foreligger tester for de vanligste mutasjonene i den norske befolkningen. Testene vil kunne gi verdifull informasjon til medlemmer av familier med kjent mutasjon. Det er fortsatt et behov for flere studier om ulike strategier for å følge opp og forebygge kreftutvikling hos bærere av BRCA1/2-mutasjoner.