Hopp til innhold

Rapport

Evaluering av myndighetenes samlede innsats for å forebygge tobakksrelaterte sykdommer i perioden 2003 til 2007

SIRUS har i samarbeid med HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen evaluert den statlige innsatsen mot tobakksskadene fra 2003 til 2007, på oppdrag fra Helsedirektoratet.

SIRUS har i samarbeid med HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen evaluert den statlige innsatsen mot tobakksskadene fra 2003 til 2007, på oppdrag fra Helsedirektoratet.


Sammendrag

SIRUS har i samarbeid med HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen evaluert den statlige innsatsen mot tobakksskadene fra 2003 til 2007, på oppdrag fra Helsedirektoratet. I denne perioden intensiverte myndighetene sitt arbeid mot tobakkskader. For det første satset man mer på massemediakampanjer med sterkere virkemidler enn tidligere. For det andre ble røykeloven med et totalforbud mot røyking på spisesteder og puber innført fra 1. juni 2004. For det tredje videreutviklet og forbedret man allerede pågående tiltak som Røyketelefonen og programmet for røykfrihet i ungdomsskolen (”FRI”-programmet). Et fjerde tiltak var utvidelsen av helseadvarselen på tobakksemballasjen. Evalueringen av myndighetenes tiltak viser at nedgangen i røyking har blitt kraftigere etter at arbeidet mot tobakkskader ble intensivert. Samlet sett har tiltakene hatt en klar effekt på nordmenns røykevaner.

Nedgang i røyking

I denne perioden har både røyke- og snusvaner endret seg markant. Nedgangen i røyking i den voksne befolkningen – som hadde begynt før 2002 – har fortsatt, og andelen dagligrøykere var i 2007 nede i 24 prosent blant kvinner og 22 prosent blant menn. Blant elever i ungdomsskolen ble røykingen halvert i løpet av årene 2000-2005 (fra 10 til 5 prosent dagligrøyking alle klassetrinn sett under ett).

Økning i snusbruk

Samtidig har andelen som bruker snus økt kraftig, særlig blant unge menn. Men man ser også en tendens til at det eksperimenteres mer med snus blant unge kvinner. Ut fra undersøkelsene kan man ikke si sikkert om økningen i bruk av snus har bidratt til nedgangen i røyking, men dette er sannsynlig. Massemediakampanjer Evalueringer av to av massemediakampanjene som ble gjennomført i perioden viser at de ble positivt mottatt. Dette er spesielt interessant med tanke på at kampanjen i 2003 tok i bruk sterkere visuelle effekter enn det som har vært vanlig tidligere her i landet. Grensene for hva som er akseptable virkemidler endrer seg sannsynligvis i takt med at stadig færre røyker og i takt med at grensene for hva som kan presenteres i media generelt er utvidet i forhold til tidligere.

Røykeloven

Det ble også gjennomført egne undersøkelser for å vurdere innføringen av totalforbud mot røyking på spisesteder og puber. De ansattes holdninger til forbudet endret seg i positiv retning etter at det ble innført. De ansatte opplever at luften er blitt renere, helseplagene er redusert, og de fleste opplever større trivsel på arbeidsplassen. Blant publikum fortsatte tilslutningen til røykfrie serveringssteder å øke etter innføringen – også blant røykere.

Hva nå?

Spørsmålet nå er hvordan man skal få ned røykingen blant de som fortsatt røyker. De som røyker skiller seg fra ikke-røykerne på ved at de har kortere utdanning og er mer negative til tiltakene mot røyking. Et mulig tiltak kan være skadereduksjon, altså en overgang til langt mindre farlige nikotinprodukter (f.eks. snus) for røykere som ikke kan eller vil slutte med nikotin. Dette er et kontroversielt spørsmål som diskuteres i Karl Erik Lunds rapport Tobakksfritt samfunn eller skadereduksjon?

Hvilken målsetting tjener de gjenstående røykerne (SIRUS-rapport 2/2009).

Dette er en rapport fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS). SIRUS ble en del av Folkehelseinstituttet 01.01.2016.

    Om rapporten

  • Utgitt: 3/2009
  • Av: Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)
  • Forfattere: Aarø LE, Lund KE, Vedøy TF, Øverland S.
  • ISSN trykt: 1502–8178
  • ISBN trylt: 978–82–7171–320–1