Hopp til innhold

Rapport

Estimering av behovet for PET/CT i 2020

Positronemisjonstomografi (PET) er en teknologi som avbilder fordelingen av injiserte radioaktivt merkede forbindelser i kroppen. Oversikten estimerer behovet for PET/CT-undersøkelser i 2020, sett i forhold til 2009.

Positronemisjonstomografi (PET) er en teknologi som avbilder fordelingen av injiserte radioaktivt merkede forbindelser i kroppen. Oversikten estimerer behovet for PET/CT-undersøkelser i 2020, sett i forhold til 2009.


Hovedbudskap

Positronemisjonstomografi (PET) er en teknologi som avbilder fordelingen av injiserte radioaktivt merkede forbindelser i kroppen. PET kombineres ofte med en annen avbildningsteknikk, vanligvis CT.  PET/CT benyttes hovedsakelig ved utredning av kreftpasienter, men benyttes også noe innen nevrologi og kardiologi.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten å estimere behovet for PET/CT-undersøkelser i 2020, sett i forhold til dagens situasjon. Estimatene skal benyttes som bakgrunnsdokumentasjon når Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten skal diskutere hvilken kapasitet Norge bør ha for PET/CT-undersøkelser fram mot 2020. 

Kunnskapsgrunnlaget i dette notatet bygger på en oppsummering av forskningslitteratur og pågående studier, og innspill fra onkologiske, nevrologiske og kardiologiske fagmiljøer om utviklingstrender og mulig behov for PET i 2020.

Vi estimerte behovet for PET i 2020 gitt fem ulike scenarioer. Vi utarbeidet en modell for hvert enkelt scenario, og estimerte behovet for antall undersøkelser basert på insidensstall og befolkningstrender. 

Fremtidig bruk av PET/CT vil blant annet være avhengig av teknologisk utvikling. Alle scenarioer gir estimater som tyder på at behovet for PET/CT i år 2020 vil være større enn kapasiteten i dag. 

Forskningsdokumentasjonen ligger til grunn for scenario 2: Dersom vi forutsetter at PET/CT vil bli benyttet for indikasjoner og formål hvor det er dokumentert at den diagnostiske nøyaktigheten er bedre enn ved andre diagnostiseringsverktøy, viser resultatene et behov som er lavere enn fagmiljøenes forventninger. Dette er likevel ca 50 % høyere enn bruken av PET/CT i dag.

Fagmiljøenes vurderinger ligger til grunn for estimatene i scenarioene 1, 3, 4 og 5: Fagmiljøene forventer et behov som spenner fra at det gjennomføres litt over dobbelt så mange til sju ganger så mange PET/CT-undersøkelser som i dag. 

Sammendrag

Bakgrunn
Positronemisjonstomografi (PET) avbilder fordelingen av injiserte radioaktivt merkede forbindelser i kroppen. PET kan kombineres med annen avbildningsteknikk, vanligvis CT. PET benyttes hovedsakelig i utredning av kreftpasienter, men også noe innen nevrologi og kardiologi. Det er per november 2009 to PET-sentre i Norge med tre skannere - én i Bergen, og to i Oslo. Sentrene har hver sin syklotron for produksjon av isotoper. Universitetssykehuset Nord-Norge har en avtale om kjøp av mobile PET/CT-undersøkelser fra Finland.

PET er en kostbar teknologi. En enkelt skanner koster ca 25 millioner kroner (inkludert byggekostnadene). En syklotron for produksjon av radioaktive substanser koster 25-35 millioner kroner. Totalt er det beregnet at investeringskostnadene for sentrene i Oslo og Bergen har vært henholdsvis 125 og 90 millioner kroner. I Norge gis det 20 tusen kroner i refusjon per PET undersøkelse. Årlige driftsutgifter er beregnet til 16 – 17 millioner (DKR).

PET er en teknologi i utvikling. Det har vært mange diskusjoner de siste årene om kunnskapsgrunnlaget for PET/CT-undersøkelse, og om når og hvordan PET/CT bør innføres i Norge. Internasjonalt er det stor variasjon både når det gjelder indikasjoner for PET/CT undersøkelser, og antall PET/CT-maskiner per millioner innbyggere. Norge har et relativt lavt antall skannere pr. innbygger sammenlignet med andre europeiske land.  Det er kjent at flere helseforetak vurderer å investere i PET/CT. For å kunne legge til rette for en planlagt innføring av denne teknologien, ønsker Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten å diskutere behovet for PET i Norge frem mot år 2020.

Metode
Kunnskapsgrunnlaget i dette notatet bygger på en ny systematisk kunnskapsoppsummering om kliniske indikasjoner for PET, samt søk etter pågående studier. Vi bygger også på innspill fra onkologiske, nevrologiske og kardiologiske fagmiljøer og deres syn på utviklingstrender og mulig behov for PET i 2020.

Fagmiljøene ble bedt om å svare på spørsmål om:

  • deres kunnskap om PET/CT og forskning på PET/CT
  • dagens bruk innen deres fagområde
  • potensielle muligheter for PET/CT innen deres fagområde
  • deres forventninger om bruken av PET/CT i år 2020

Fremtidig bruk av PET/CT vil blant annet være avhengig av teknologisk utvikling.

Vi estimerte behovet gitt fem ulike scenarioer for å estimere PET behovet i 2020. I scenarioene 1,3 og 4 er det fagmiljøenes vurderinger som ligger til grunn for estimatene. Dagens forskningsdokumentasjon ligger til grunn for scenario 2.

 

  • Scenario 1. Behovet for PET/CT i 2020 basert på fagmiljøenes vurdering av ved hvilke indikasjoner PET/CT bør benyttes i dag.
  • Scenario 2. Behovet for PET/CT i 2020 ved bruk på indikasjoner hvor dagens forskningsdokumentasjon tyder på at PET(/CT) har en bedre diagnostisk nøyaktighet enn alternative diagnostiseringsverktøy.
  • Scenario 3: Behovet for PET/CT i 2020 gitt fagmiljøenes vurdering av fremtidige indikasjoner for PET/CT, forutsatt at det ikke foregår noen teknologisk utvikling.
  • Scenario 4: Behovet for PET/CT i 2020 gitt fagmiljøenes vurdering av fremtidige indikasjoner for PET/CT.
  • Scenario 5: Behovet for PET/CT i 2020 dersom PET/CT benyttes til planlegging av all strålebehandling i tillegg indikasjonene i scenario 4.

Det ble utarbeidet en modell for hvert enkelt scenario som bygger på estimater fra Statistisk sentralbyrå (SSB) over befolkningsutvikling og Kreftregisteret for kreftinsidens i 2020, og hvor forskningskunnskap og innspill fra fagmiljøene var input i de forskjellige scenarioene.

Resultat
Gjennomgang av forskningsdokumentasjonen viser at PET har bedre diagnostisk nøyaktighet enn annen billediagnostikk for flere kreftformer, men det er få studier som har målt pasientutfall, for eksempel livskvalitet og prognose. Tre randomiserte kontrollerte studier viser at bruk av PET/CT førte til at pasienter ble spart for unødvendige kirurgiske inngrep. For diagnostisering av ikke-småcellet lungekreft og Hodkins lymfom er PET også vist å være kostnadseffektiv. 

Flertallet av de onkologiske fagmiljøene som svarte på spørreskjemaet, rapporterte at dagens bruk er begrenset av tilgangen på PET, og at behovet vil være større i 2020.

Vi beregnet antall pasienter som kan være aktuelle for PET-undersøkelser for ulike kreftindikasjoner, samt at ca 15 % av undersøkelsene er for andre formål enn kreft. Vi modellerte behovet for PET-undersøkelser i 2020, og estimerte behov for antall skannere for de ulike scenarioene, se tabellen.

Estimert behov for PET i 2020.

Scenario

Estimert antall undersøkelser per år

Estimert behov for scannere

Dagens bruk*

4 000*

3*

Scenario 1 (2020)

8 706

5

Scenario 2 (2020)

6 427

4

Scenario 3 (2020)

15 477

8

Scenario 4 (2020)

23 094

12

Scenario 5 (2020)**

28 276 **

14**

*dette er ikke et estimat, men status per i dag.   

**Dette er et scenario som inkluderer scenario 4 og i tillegg at PET/CT vil bli benyttet til all stråleplanlegging. Stråleplanlegging er inkludert i scenario 4 for lungekreft (5 074), livmorhalskreft (341) og hjernekreft (1 116). Det er korrigert for denne overlappen i estimatet.

Diskusjon
Alle scenarioene estimerer et behov som er større enn dagens kapasitet med tre PET-skannere i Norge, dette gjelder også for dagens behov (scenario 1). Det er flere faktorer som kan øke behovet for PET i tiden fremover: nye behandlingsformer som forutsetter bedre karakterisering av svulster eller monitorering av behandlingsrespons. I tillegg pågår forskning med nye radioaktive forbindelser, og det er utviklet skannere som har betydelig høyere kapasitet enn i dag. Det er mulig at fremtidige skannere kan undersøke flere pasienter enn dagens.

Estimatene er usikre, og 10 år frem i tid er lang tid når det gjelder medisinsk utvikling. Vi har i dette notatet tatt utgangspunkt i at den internasjonale forskningen per dags dato (inkludert pågående forskning), og innspill fra de norske fagmiljøene, sammen er de to faktorene som med størst grad av sikkerhet kan si noe om utviklingen de neste årene.

Vi har ikke vurdert andre betingelser for god utnyttelse av PET-skannere. I tillegg til selve PET-skanneren er det også behov for kompetent personell: radiokjemikere, fysikere med syklotronkompetanse, radiologer med mer.  Det kan også være behov for å gjøre tilsvarende vurdering av infrastrukturen rundt hver PET-skanner.

Konklusjon
Fagmiljøene forventer et behov for PET som spenner fra at det gjennomføres litt over dobbelt så mange, til sju ganger så mange undersøkelser som i dag. Dersom vi forutsetter at PET/CT vil bli benyttet for indikasjoner og formål hvor det er dokumentert at den diagnostiske nøyaktigheten er bedre enn ved dagens alternative diagnostiseringsverktøy, estimerer vi et behov som er lavere enn fagmiljøenes forventninger, men ca 50 % høyere enn bruken i dag. Alle scenarioer gir estimater som tyder på at behovet for PET/CT i år 2020 vil være høyere enn kapasiteten i dag. 

Basert på dagens kunnskapsgrunnlag er det behov for mer forskning på PET/CT. De aller fleste studiene er på diagnostisk nøyaktighet, og det er behov for flere studier som også måler pasientutfall som for eksempel effekten PET/CT har på prognose, livskvalitet og overlevelse.

    Om rapporten

  • Utgitt: 2009
  • Forfattere: Graff BA, Jeppesen E, Movik E Norderhaug IN.
  • ISBN elektronisk: 978-82-8121-309-8