Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Metodevurdering

Klinisk nytte av PET integrert med CT for ikke-småcellet lungekreft

  • Utgitt: 2010
  • Forfattere: Jeppesen E, Juvet LK .
  • ISBN ELEKTRONISK: 978-82-8121-344-9

Hvilken klinisk nytteverdi har PET–CT sammenlignet med konvensjonell utredning for pasienter med NSCLC?


Bestill

Last ned:

Hovedbudskap

Positronemisjonstomografi (PET) er en nukleærmedisinsk avbildningsmetode som integrert med computertomografi (PET–CT) kan benyttes ved utredning av lungekreft.  For pasienter med ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) er kirurgi den dominerende kurative behandlingsmetoden. Operasjon er imidlertid sjelden til hjelp ved spredning utenfor lungen.  PET–CT-undersøkelser øker muligheten til å påvise spredning og kan bidra til å identifisere pasienter som ikke har nytte av kirurgi.

Spørsmål: Hvilken klinisk nytteverdi har PET–CT sammenlignet med konvensjonell utredning for pasienter med NSCLC.

Systematisk søk: Vi søkte i aktuelle databaser 1. september 2009 og inkluderte én systematisk oversikt og to randomiserte studier.

Klinisk  effekt: Én av seks NSCLC-pasienter som ikke ville ha nytte av kirurgi på grunn av for langt fremskredet sykdom, kan  med bruk av PET–CT unngå operasjon.  Én av 24 pasienter ble  trolig feildiagnostisert og ekskludert fra en potensiell kurativ kirurgi. Studiene viste ingen effekt på overlevelse. PET–CT øker presisjonen i stadiebestemmelse ved NSCLC. Når det gjelder diagnostiske egenskaper for PET ved svulster mindre enn 1 cm og monitorering av behandlingsrespons, er forskningsdokumentasjonen ikke tilstrekkelig for å kunne konkludere om PET–CT gir bedre diagnostisk nøyaktighet enn alternative diagnostiseringsverktøy.

Pågående studier: Det pågår randomiserte kontrollerte studier av den kliniske nytten ved PET–CT for NSCLC. Resultater fra disse studiene vil kunne gi viktig kunnskap om klinisk nytte av PET–CT for NSCLC.

Konklusjon

Bruk av PET–CT for å bestemme sykdomsstadiet før operasjon reduserer trolig én av seks torakotomier hos pasienter med NSCLC. Én av 24 pasienter ble trolig feildiagnostisert og ekskludert fra en potensiell kurativ kirurgi. Bruk av PET–CT påvirker trolig ikke overlevelsen. Den diagnostiske nøyaktigheten er bedre ved bruk av PET–CT enn konvensjonelle metoder ved stadiebestemmelse hos pasienter med NSCLC og ved utredning av maligne solitære lungeinfiltrater større enn 1 cm. Det er ikke grunnlag for å konkludere om nytten av PET–CT ved monitorering av behandlingsrespons. PET–CT er trolig bedre enn eksisterende metoder til å påvise maligne lymfeknuter og fjern-metastaser.