Systematisk oversikt
Effekten av psykoterapi for mennesker med depressive lidelser
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Hva er effekten av psykoterapi på depresjonssymptomer og andre uttrykk for nedsatt livskvalitet for voksne mennesker med depressive lidelser?
Hovedbudskap
Denne rapporten ble bestilt av Helsedirektoratet i oktober 2008. Kunnskapssenteret ble bedt om å framskaffe et kunnskapsgrunnlag som kunne hjelpe til å belyse effekten av psykoterapi på depresjonssymptomer og andre uttrykk for nedsatt livskvalitet, for eksempel lav sosial funksjonsevne og trivsel.
Vi stilte ett hovedspørsmål: Hva er effekten av psykoterapi på depresjonssymptomer og andre uttrykk for nedsatt livskvalitet for voksne mennesker med depressive lidelser?
Vi søkte systematisk etter litteratur i internasjonale forskningsdatabaser, og valgte ut systematiske oversikter og randomiserte kontrollerte studier (randomized controlled trials, RCT) som oppfylte våre predefinerte inklusjonskriterier. Vi vurderte deretter studienes metodiske kvalitet. I tråd med oppdraget la vi vekt på oversiktsartikler, samt data fra studier hvor psykodynamisk psykoterapi ble vurdert. Til slutt sammenstilte og oppsummerte vi resultatene.
Vi inkluderte ni artikler: Seks systematiske oppsummeringer og tre RCTer. De aller fleste av disse hadde høy metodekvalitet, men kunnskapsgrunnlaget var svært heterogent. Hovedkonklusjonen er at pasientene opplever bedring etter behandling i forhold til før behandling, uavhengig av hvilken behandling de mottar. Bedringen vedvarer over tid. Resultatene fra studiene antyder videre at psykoterapi fører til signifikant større bedring i depresjonssymptomer sammenlignet med standard legebehandling (for eksempel veiledning), men ser ikke ut til å være mer effektiv enn antidepressive medikamenter. Det ser ikke ut til å være markante forskjeller i effekt mellom ulike former for psykoterapi. Resultatene tyder på at det er få forskjeller i effekt mellom psykodynamisk terapi og andre former for psykoterapi.
Vi fant vitenskapelig dokumentasjon for at psykoterapi synes å redusere symptomer på depresjon for voksne med depressive lidelser. Denne kunnskapsoppsummeringen er en summarisk gjennomgang av nye systematiske oversikter og RCTer og de inkluderte studiene var svært heterogene. På tvers av artiklene var det derfor vanskelig å finne et empirisk grunnlag for solide konklusjoner på problemstillingen.
Sammendrag
Bakgrunn
Psykiske lidelser er svært utbredt. Internasjonale og norske studier indikerer at innen ett år tilfredsstiller 20-30 prosent av befolkningen kriteriene til en psykiatrisk diagnose, hvorav depresjon er den mest vanlige enkeltdiagnosen. De mest vanlige behandlingsformene for depresjon i dag er bruk av antidepressive medikamenter og ulike former for samtaleterapi, men effekten av disse behandlingsformene for depresjon er stadig studert og gjenstand for diskusjon.
I oktober 2008 ba Helsedirektoratet Kunnskapssenteret om å framskaffe et kunnskapsgrunnlag som kunne hjelpe til å belyse effekten av psykoterapi på depresjonssymptomer og andre uttrykk for nedsatt livskvalitet, for eksempel lav sosial funksjonsevne og trivsel. I den foreliggende rapporten presenterer vi derfor en kunnskapsoppsummering av nye systematiske oversikter og randomiserte kontrollerte studier av effekten av psykoterapi for pasienter med depressive lidelser. Kunnskapsoppsummeringen kan bidra til et pålitelig beslutningsgrunnlag ved anbefalinger og utøvelse av praksis.
Vi stilte ett hovedspørsmål: Hva er effekten av psykoterapi på depresjonssymptomer og andre uttrykk for nedsatt livskvalitet for voksne mennesker med depressive lidelser?
Metode
Vi søkte systematisk etter litteratur i internasjonale forskningsdatabaser. I henhold bestillingen var søket avgrenset til studier publisert i år 2000 eller senere og engelsk og skandinaviske språk. Vi valgte ut systematiske oversikter og randomiserte kontrollerte studier (randomized controlled trials, RCT) som oppfylte våre predefinerte inklusjonskriterier. Vi vurderte deretter studienes metodiske kvalitet.
I tråd med oppdraget la vi vekt på oversiktsartikler, samt data fra studier hvor psykodynamisk psykoterapi ble vurdert. Til slutt sammenstilte og oppsummerte vi resultatene.
Resultat
Vi inkluderte ni artikler: Seks systematiske oppsummeringer og tre RCTer. De aller fleste oversiktene hadde høy metodekvalitet. En oversikt ble vurdert til å ha lav metodekvalitet, hovedsakelig på grunn av mangelfullt litteratursøk samt at validiteten til de inkluderte studiene ikke var omtalt. Oversiktene inkluderte i gjennomsnitt 28 studier med ca 1900 voksne deltakere som led av depresjon. Et mangfold av former for psykoterapi var representert i studiene. I de fleste tilfellene ble ulike former for psykoterapi sammenlignet med hverandre, men noen studier sammenlignet også med "treatment as usual" (TAU).
Heterogeniteten i kunnskapsgrunnlaget medførte vansker med å sammenfatte resultat på tvers av studiene, men seks funn kan fremheves:
(1) Et gjennomgående funn i artiklene var at pasientene opplevde bedring etter behandling i forhold til før behandling. Både i oversiktene og primærstudiene rapporterte pasientene bedring i symptomer på depresjon og sosial funksjonsevne. Bedringen var uavhengig av hvilken behandling de mottok; en form for psykoterapi, standard primærlegebehandling, eller medikamentell behandling.
(2) Ingen av oversiktsstudiene analyserte effekten av korttids psykoterapi sammenlignet med langtids psykoterapi, spesifikt, men en meta-regression med oppfølgingstid som moderator viste at behandlingseffekten ikke var relatert til oppfølgingstid. Dette funnet ble støttet av andre resultat som viste signifikant bedring i symptomer på depresjon ved seks måneder og lengre tids oppfølging. Det ser derfor ut til at pasientenes bedring vedvarte over flere måneder.
(3) Resultatene antyder at pasientene opplever noe større bedring etter psykoterapi i forhold til veiledning fra lege. Flere oversikter viste at sjansen for bedringer i symptomer på depresjon var tre ganger større i opptil ni måneder for pasienter som mottok psykoterapi sammenlignet med TAU eller veiledning fra lege.
(4) Et fjerde resultat er at det ser ut til å være liten forskjell i effekt på depresjonssymptomer mellom psykoterapi og medikamentell behandling.
(5) Resultat fra flere oversiktsstudier tyder på at det er liten forskjell i effekt mellom ulike former for psykoterapi: personer med en depressiv lidelse vil trolig oppleve bedring etter psykiatrisk behandling, uavhengig av teknikk benyttet så lenge denne er forankret i robust terapeutisk teori.
(6) Et siste viktig resultat er at behandling med psykodynamisk psykoterapi (PDT) ikke fører til hverken bedre eller dårligere effekt enn andre former for psykoterapi. Ingen signifikante forskjeller ble funnet mellom PDT og CBT, adferdsterapi, støttende terapi, eller andre former for psykoterapi.
Konklusjon
Denne kunnskapsoppsummeringen er en summarisk gjennomgang av ni nye systematiske oversikter og RCTer. De inkluderte studiene var svært heterogene, men vi kan konkludere at psykoterapi synes å redusere symptomer på depresjon for voksne mennesker med milde til alvorlige depressive lidelser. Bedringer i depresjonssymptomer og sosial funksjonsevne ser ut til å være moderate, bedringen vedvarer over tid, og ingen former for psykoterapi ser ut til å være bedre enn andre eller bedre enn psykofarmaka. Det er heller ingen signifikante forskjeller mellom psykodynamisk psykoterapi og andre former for psykoterapi.
Oppsummert kan vi konkludere at kunnskapsgrunnlager for effekten av psykoterapi på depresjon bør styrkes, særlig i forhold til tilbakefall og langtidseffekter. De inkluderte artiklene var svært heterogene og våre funn vil derfor kunne endres med tilfang av nyere litteratur. Hvordan vi best kan gjennomføre behandling av voksne mennesker med depressive lidelser bør bli gjenstand for flere studier av høy kvalitet, slik at vi kan få økt kunnskap og bedre beslutningsgrunnlag.